Nordmenn har snudd brusvanene på ti år: Sukkerfri brus dominerer – og salget av energidrikker med sukker har økt med 177 prosent, viser en fersk rapport om norsk kosthold.
Oppdatert onsdag 26. november kl. 09:02
- Sukkerfri brus har nå overtatt markedet, mens salget av energidrikker med sukker har økt med 177 % på ti år.
- Helsedirektør Cathrine M. Lofthus uttrykker bekymring over forbruket av sukkerholdig drikke.
- Årets rapport om nordmenns kosthold viser at vi spier mindre rødt kjøtt og mer grønnsaker i kosten.
- Færre spiser fisk og sjømat, mens sukker- og mettet fett-forbruk fortsatt er for høyt.
Vis mer
Brus med søtstoff, inkludert energidrikker, har nesten doblet seg fra 2014 til 2024, fra 38 til 73 liter per person, viser den nye rapporten fra Helsedirektoratet.
Salget av sukkerfri brus ligger nå klart over brus som inneholder sukker.
Samtidig har salget av energidrikker med sukker gått fra 3,1 til 8,6 liter per person, mens vi har gått fra å drikke 0,3 til 5,5 liter av de sukkerfrie variantene.
– Det kan jeg tro. Jeg bidrar nok på det sterkeste selv, sier Ask Sørensen-Grønlie (18), når han hører tallene.
Ask kjøper energidrikk hver dag, helst hvit Monster. Hjemme har han til og med eget kjøleskap på rommet, fylt opp for enkel tilgang.
– Jeg drikker det fordi det er digg. Og så får jeg som oftest mer energi av det.
Helsedirektør Cathrine M. Lofthus mener utviklingen i forbruket av sukkerholdig drikke og energidrikker er alvorlig.
– Det er en veldig bekymringsfull utvikling. Vi har mye forskning på at sukkerholdig drikke ikke er bra for helsen, sier hun.
Selv om flere nå velger de sukkerfrie variantene, er det likevel ikke en ønsket utvikling.
– Det aller viktigste er at vi drikker vann. Men det er bedre å velge sukkerfri brus enn brus med sukker, selv om vann er det beste, sier helsedirektøren.
Lofthus uttrykker også en uro over energidrikkforbruket blant unge. Hun viser til at det fra 1. januar 2026 vil innføres 16 års aldersgrense for salg av energidrikker.
– Det blir veldig viktig å følge med på hvordan det går. Vi er spente på hvordan tallene blir til neste år, og om vi klarer å bryte trenden.
Hvert år legger Helsedirektoratet frem rapporten Utviklingen i norsk kosthold. Årets funn ser noe lysere ut for det norske kostholdet enn tidligere år.
Positive funn:
- Forbruket av grønnsaker øker: Selv om grønnsakforbruket i perioden 2014 til 2024 er redusert med 1 prosent, økte det i 2024 og er nå på samme nivå som forbruket av frukt og bær.
- Bruker mindre rødt kjøtt: Forbruket av rødt kjøtt er nå på sitt laveste nivå på over 25 år. Trenden har pekt nedover siden 2022, mens hvitt kjøtt er omtrent doblet de siste tyve årene. Ifølge de nasjonale kostrådene bør inntaket av rødt kjøtt begrenses til 350 gram i uken eller mindre.
- Mer fullkorn: Forbruket av sammalt mel fra norske møller økte i 2024, etter flere år med nedgang. Dette er positivt fordi Helsedirektoratet ønsker et høyere inntak av grove kornprodukter i befolkningen.
Selv om årets rapport viser noen positive tendenser, er det fremdeles utfordringer, ifølge Helsedirektoratet:
- Fisk og sjømat går ned: Forbruket av fisk og sjømat fortsetter å falle. De siste ti årene har det gått ned 18 prosent, og fra 2023 til 2024 sank det med to prosent. Dette står i kontrast til kostrådene, som anbefaler mer fisk og sjømat i kosten.
- Mindre frukt og bær: Forbruket har gått ned 15 prosent de siste ti årene.
- For mye mettet fett: Fortsatt ikke nedgang. Siden 2015 har innholdet av mettet fett ligget mellom 14 og 15 energiprosentenergiprosentEnergiprosent er en måte å måle hvor mye av energien i kostholdet som kommer fra en bestemt type næringsstoff, som fett eller sukker, i forhold til det totale energiintaket., og var ca. 15 energiprosent i 2023 og 2024.
- Sukkerforbruket står stille: Kostens innhold av tilsatt sukker utgjorde ca. 14 energiprosent i 2010. Det har siden gått ned og holdt seg på ca. 12 energiprosent siden 2020 – over anbefalt nivå på 10 prosent av det totale energiinntaket.
Helsedirektør
– Et broket bilde
Lofthus mener årets rapport viser en blandet kompott i utviklingen av matvanene våre.
– En gledelig trend er at forbruket av grønnsaker øker, og at forbruket av sukker og rødt kjøtt er noe mindre. Samtidig går imidlertid også forbruket av frukt, bær, fisk og sjømat ned. Og mettet fett ligger fremdeles for høyt. Så det er et broket bilde.
At fisk og sjømat har gått ned med 18 prosent er en utvikling hun liker dårlig.
– Det synes vi også er bekymringsfullt. Fisk og sjømat er bra for helsen.
Hun trekker også frem at innholdet av mettet fett i kostholdet fortsatt ligger for høyt.
– Vi handler for mye av den maten som er bearbeidet med mye sukker, salt og mettet fett, og som inneholder mye kalorier på lite volum.
Pris er viktigste faktor
Undersøkelser gjort av Helsedirektoratet viser at flere kjenner til kostrådene.
– Kjennskapen til rådene våre øker i befolkningen, og det er vi glad for, sier Lofthus.
Samtidig peker hun på at pris gjør det vanskeligere for folk å ta valg i tråd med anbefalingene, fordi pris nå er den viktigste faktoren når folk handler mat.
– Prisene på fisk og sjømat øker mer enn kjøtt. Så dette handler om at vi ser en utvikling hvor usunn mat blir billigere og sunn mat blir dyrere. Og det liker vi ikke.
På spørsmål om kostrådene er for strenge eller tar for lite hensyn til lommeboken, svarer Lofthus at hun heller vil snu problemstillingen:
– Det viktigste for oss er at rådene er kunnskapsbaserte og forteller sannheten til befolkningen om hva som er bra for helsen. Samtidig er vi opptatt av matglede og variasjon. Vi slår for eksempel et slag for å få tilbake lørdagsgodtet – det handler om sunn fornuft og et variert kosthold.
Om rapporten «Utviklingen i norsk kosthold 2025»
- Årlig rapport fra Helsedirektoratet.
- Viser utviklingen i det norske kostholdet over tid.
- Er basert på årlige tall for landets matforsyning til og med 2024.
- Tallene er basert på statistikk over import, eksport, produksjon og omsetning av matvarer.
- Viser matmengdene som står til rådighet for hele befolkningen på engrosnivå.
- Tallmaterialet er bearbeidet for Helsedirektoratet av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Vis mer