Den 28-punkts «fredsplanen» er en del av en samlet amerikansk innsats for å påtvinge Europa sin vilje og gjenopprette forholdet mellom USA og Russland. Planen er ikke annet enn en enda verre versjon av tidligere planer som USA har søkt påtvunget Europa.

Ukraina og dets europeiske partnere har gjentatte ganger skutt ned USAs forsøk på å belønne aggressoren, og vil fortsette å gjøre det.

Spørsmålet er: Hvorfor fortsetter USA å påtvinge «fredsplaner» som undergraver europeisk sikkerhet og er i direkte konflikt med dets alliertes interesser? Hva forteller den amerikansk-russiske «fredsplanen» oss om USA?

Hva får USA til å ignorere dets europeiske partnere mens det snakker med det som pleide å være USAs største strategiske motstander?

«Den 28-punkts «fredsplanen» som ble publisert av Axios 21. november ble møtt med alarm av europeiske ledere.» Planen ekskluderer Nato fra diskusjoner om europeisk sikkerhet, har ingen europeisk støtte, undergraver Alliansen, legger grunnlaget for neste krig, strider med folkeretten og stiller krav til EU utover USAs autoritet – alt mens USA snakker med det som pleide å være dens største strategiske motstander.

I hovedsak bekrefter den at den transatlantiske alliansen ikke lenger eksisterer, noe som tvinger Europa til å velge mellom å akseptere denne virkeligheten og handle deretter – eller å klamre seg til et partnerskap som allerede er avsluttet.

Les også: Å gi etter for en tyrann vil ikke gi fred i Europa

Europas valg

The Economist skrev 22. november at planen er «så dårlig skrevet, vag, ubalansert og upraktisk at den i en rasjonell verden aldri ville ha dukket opp.»

Et klart tegn på at avtalen er fundamentalt feilaktig: den presenteres som et ultimatum. Hvis Trump tilbød Ukraina redning, hvorfor må han påtvinge den Zelenskyj? Hvis USAs europeiske allierte mente planen var god, hvorfor kjemper de for å stoppe den?

USA-Russland-planen betyr langt mer enn en oppfordring til ukrainsk kapitulasjon. USAs trussel om anneksjon (Canada), okkupasjon (Grønland), dets forsøk på å undergrave europeisk sikkerhet, dets handelskrig mot Europa demonstrerer en komplett forakt for Europa og den transatlantiske forbindelsen.

Selv om Trump aldri formelt erklærte støtte til en «multipolar verden mellom USA, Kina og Russland», tilsier hans politikk og undergraving av allianser effektiv støtte til ideen – en der hvor stormakter forhandler seg imellom og mindre nasjoner (inkludert europeiske NATO-medlemmer) mister handlefrihet.

USA er ikke lenger en alliert

Nato er ikke lenger relevant som en defensiv allianse – USA er ikke lenger en alliert, men en strategisk motstander.

For å parafrasere Natos strategiske konsept:

Nato vil ikke lenger beskytte de alliertes frihet og sikkerhet. Det transatlantiske båndet eksisterer ikke lenger. Vi er ikke lenger bundet av felles verdier: bare Europa beskytter individuell frihet, menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper. Europa – ikke USA – er fortsatt forpliktet til FN-pakten og Nord-Atlanterhavstraktaten. Nato er ikke lenger det essensielle transatlantiske forumet for å konsultere og responder på kollektiv sikkerhet.

Les også: Instruerte hvordan Putin bør smigre Trump

Europas visjon er klar

Europas visjon er klar: Vi ønsker en verden der suverenitet, territorial integritet, menneskerettigheter og folkeretten respekteres, og der hvert land kan velge sin egen vei, fritt for aggresjon eller tvang. Vi står sammen for å forsvare vår frihet. Vi håper å overbevise USA om å returnere til denne visjonen. I mellomtiden vil Europa fungere som vokter av Natos tidligere visjon og beskytte den mot amerikanske, kinesiske og russiske ambisjoner om en multipolar verden basert på aggressiv utenrikspolitikk.

Europa har valget mellom krig og vanære. Ikke velg vanære, for dere vil få krig.

Europa må snarest etablere en koalisjon av likesinnede land (CALM) for å sikre strategisk autonomi. Som Manfred Weber, leder av Det europeiske folkepartiet, understreket: «Vi må gjøre EU til et europeisk Nato. Vi kan ikke lenger stole ubetinget på USA.»

Konklusjonen er at de ukrainske bakkestyrkene, kombinert med Europas luft- og sjømakt og Frankrikes og Storbritannias atomvåpen, kan etablere troverdig europeisk avskrekking HVIS vi forener de likesinnede og ekskluderer alle andre. Sann styrke finnes i enhet basert på en felles forståelse av den strategiske motstanderen og en felles forpliktelse til å beseire han.

Bare for ordens skyld: Jeg argumenterer ikke for oppløsningen av Nato, men for europeisk strategisk autonomi, et ekte partnerskap mellom USA og Europa og en europeisk evne til å avskrekke og forsvare seg selv hvis Nato fortsatt ikke er i stand til å svare på en stadig økende trussel.

Jeg har imidlertid dokumentert at Nato står overfor grunnleggende utfordringer. Alliansen avskrekker ikke lenger Russland og er derfor ikke lenger relevant som en defensiv sikkerhetsallianse.