EU-parlamentet vedtok onsdag en ny anbefaling om Arktis med
et klart flertall: 510 stemmer for, 75 imot og 80 avholdende.
Dokumentet kobler klimaendringer, råvaresikkerhet og
energiuavhengighet tett sammen, og peker på Norge som en sentral del av EUs
fremtidige strategi.
– EU trenger en smart strategi for å håndtere Arktis’ økende
geopolitiske viktighet. Jeg håper blant annet å se Island, Norge og Grønland
bli EU-medlemmer i nær fremtid, sier saksordfører Urmas Paet, fra
sentrumsgruppen Renew.
Vil jobbe for medlemskap
Rapporten er kun en oppmodning til EU-kommisjonen om å komme med
nye tiltak. Samtidig går den lenger enn all annen ofisiell retorikk fra et
EU-organ, ved å eksplisitt anbefale EU-medlemskap for de tre arktiske landene.
I teksten heter det at EUs dialog med Island bør innrettes mot å
«promotere fordelene ved et mulig medlemskap».
Grønland bør inviteres til et «dypere strategisk og økonomisk
samarbeid som også kan munne ut i fremtidig tilslutning».
For hva gjelder Norge, heter det at EU bør «utforske muligheten
for norsk EU-medlemskap» fordi det ville styrke både Norges nasjonale
interesser og EUs kollektive motstandskraft.
– Hvis Norge eller Island ønsker det, ser jeg ingen reelle
hindringer. De er allerede svært nære partnere. Som medlemmer ville de ikke
bare kunne påvirke EUs politikk, de ville også få muligheten til å forme den,
sier Paet til Energi og Klima.
Vil ha full observatørstatus i Arktisk råd
Parlamentet ber om tettere partnerskap også fordi det er viktig
for å sikre kritiske mineraler, styrke fornybar energi og hydrogenprosjekter,
beskytte sjøkabler og infrastruktur mot hybride trusler og utvikle mer robuste
forbindelser mellom landene i nord og kontinentet.
Urmas
Paet har vært Estlands utenriksminister, og utvekslingsstudent i Norge. Nå
sitter han i Europaparlamentet for partigruppen Renew. Foto: Philippe Bédos
Ulvin.
Flertallet vil også at EU investerer i isbrytere, rom- og
satellittkapasiteter, forskning på permafrost og metanutslipp, og ønsker en mer
systematisk overvåkning av klimaendringene i regionen.
Samtidig anbefaler parlamentet en kraftig opprustning av EUs
diplomatiske apparat i Arktis, blant annet gjennom en egen Arktis-enhet i EUs
utenrikstjeneste og fornyet innsats for å få full observatørstatus i Arktisk
råd.
Urmas Paet har vært Estlands utenriksminister, og utvekslingsstudent i Norge. Nå sitter han i Europaparlamentet for partigruppen Renew.
Foto: Philippe Bédos Ulvin
Sterkt politisk signal til EU-kommisjonen
Rapporten som ble vedtatt er en såkalt egeninitiativsrapport
(INI). Det er et verktøy EU-parlamentet bruker når det ønsker å påvirke
EU-kommisjonen og medlemslandene i en bestemt retning, uten å vedta bindende
lovgivning.
INI-rapporter brukes særlig når parlamentet mener Kommisjonen må
oppdatere sin politikk eller handle raskere.
I dette tilfellet ber parlamentet Kommisjonen om snarest å legge
frem en ny Arktis-strategi. Den gjeldende strategien er fra 2021, før Russland
startet fullskala invasjonen av Ukraina og før de raskest målte klimaendringene
i Arktis noensinne.
Tollstriden viser hva utenforskap kan bety
Vedtaket kommer samtidig som ferrolegeringssaken fortsatt preger
norsk politikk. Norge står utenfor beslutningen om EUs nye
beskyttelsestoll.
Paet mener dette er et symptom på en større utvikling: EU tar
stadig flere beslutninger der partnerlandene står på utsiden av rommet, også i
saker som berører energi og råvarer.
– Enten er du inne, eller så er du ute. Når du står utenfor, får
du heller ikke påvirket vedtakene du blir berørt av, sier Paet til Energi og
Klima.
Han understreker at dette ikke er ønskelig, men en realitet som
følger av hvordan EU samler seg for å løse nye typer utfordringer.
Endrer hele Arktis
Rapporten beskriver Arktis som et område i rask transformasjon,
både klimamessig, økonomisk og geopolitisk.
Smeltende havis åpner nye transportruter og gjør tidligere
utilgjengelige mineral- og energiressurser tilgjengelige.
Paet mener EU i flere tiår har undervurdert risikoen i nord, på
samme måte som unionen undervurderte sårbarheten i sin egen gasspolitikk.
– Det er klokere å være bevisst på de risikoene som finnes, enn å
stikke hodet i snøen. Når Arktis endrer seg så raskt, kan ikke Europa late som
om utfordringene ikke angår oss, sier han.
Slik gikk voteringen over rapporten.
Foto: Skjermdump fra EBS
Norsk energi og råvarer beskrives som «uvurderlige»
Den vedtatte rapporten omtaler norsk energi som en sentral del av
EUs sikkerhetspolitiske og økonomiske fremtid.
Både gasseksport, kraftutveksling via kabler og mulighetene for ny
fornybar produksjon i nord trekkes frem. Samtidig løftes Norge og Grønland frem
som særlig viktige partnere i arbeidet med å sikre tilgang til kritiske
mineraler.
– Den sikreste energien for Europa er den som produseres i Europa.
Og i nord finnes det store muligheter, men de forutsetter investeringer og
bedre tilknytning til resten av kontinentet, sier Paet.
Det
ble applaus i salen da rapporten ble vedtatt. Foto: Skjermdump fra EBS.
– EU kan ikke svelge noen
At parlamentet nevner muligheten for norsk EU-medlemskap, er ikke
et tilfeldig tillegg, men en del av det Paet beskriver som en samlet
geopolitisk vurdering.
– Hvis Norge var medlem, ville politikken på flere områder sett
annerledes ut. Det er umulig å overkjøre et land som sitter ved bordet, sier
han.
Han avviser at EU forsøker å legge press på Norge for å sikre
råvarer eller energi.
– EU er ikke en stat som kan svelge noen. Makten ligger hos
medlemslandene. For små og mellomstore land handler medlemskap ikke om å gi fra
seg selvstyre, men om å sikre det, sier Paet.
Philippe Bédos Ulvin i Brussel er korrespondent for Energi og Klima, Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!