Statistisk sentralbyrå beskriver «innvandrere» som folk som selv har innvandret til Norge, eller som norskfødte med innvandrerforeldre.

Ser man på befolkningen under 50 år, har mer enn én av fire innvandrerbakgrunn.

Og aller mest har andelen økt i Ullensaker kommune, en halvtimes kjøretur nordøst for Oslo. Der har nesten fire av ti nå innvandrerbakgrunn.

Fremskrittspartiets ordfører Ståle Lien Hansen sier han er opptatt av å inkludere alle Ullensakers innbyggere, uavhengig av bakgrunn og etnisitet.

– Men demografiutviklingen med så stor andel innflyttere med ikke-vestlig bakgrunn, utfordrer både kommuneøkonomi og utenforskapsproblematikken, sier han til NRK.

En mann i dress står i en biblioteksetting og gestikulerer med hånden. Bokhyller med bøker er synlige i bakgrunnen. To personer kan sees til venstre, og en mikrofon tydelig i forgrunnen. Atmosfæren virker uformell og samtalende.

GRASROTA: Politikerne må komme til kommunene og se hvordan situasjonen er, mener Frps ordfører Ståle Lien Nilsen i Ullensaker.

Foto: William Jobling / NRK

– Har du noen krav til de nasjonale politikerne?

– De må komme seg ned på grasrota og se hva som skjer. De må møte kommunen på de premissene vi faktisk lever i.

Ut fra SSBs definisjon var det ved inngangen til året 1,2 millioner innvandrere i Norge, av en befolkning på 5,6 millioner.

Fra 2010 til i år er det snakk om mer enn en fordobling i antall, fra 550.000 til nesten 1,2 millioner, ifølge SSB-forsker Lars Østby.

77.000 har innvandret fra Ukraina i denne perioden. Det betyr at antallet er doblet, selv om ukrainerne holdes utenfor.

70 prosent med annet morsmål

NRK besøkte nylig Sarpsborg kommune i Østfold. Der slår lokalpolitikerne alarm og frykter, i likhet med Ullensaker-ordføreren, at innvandrerbefolkningen vokser så raskt at kommunens tjenester ikke klarer å holde tritt.

I Ullensaker har andelen innvandrere økt aller mest, fra 13,9 prosent i 2010 til 37 prosent i år – en økning på 311 prosent.

Antallet innvandrere har økt fra 4000 til godt over 16.000 mennesker.

En kvinne står i en korridor med grå vegger og døråpninger til flere rom. Hun har på seg en svart skjorte og rutete bukser med en ID-kort holder festet. Bak henne er det en rekke bildeutklipp på veggen, samt en tegneserieillustrasjon av et hus. Korridoren ser ut til å være en del av en institusjon eller skole.

ENHETSLEDER: Bodil Aglen i Kløfta barnehage.

Foto: William Jobling / NRK

Det merker enhetsleder Bodil Aglen i Kløfta barnehage godt.

– Vi har litt i overkant av 70 prosent barn som har et annet morsmål enn norsk. Da har begge foreldrene et annet morsmål. Det fungerer bra. Vi legger opplegg og drift rundt at vi har et stort mangfold.

– Får dere flere folk fordi dere har en så høy andel med et annet morsmål?

– Nei, det gjør vi ikke. Vi har vanlig grunnbemanning etter barnehageloven. Det er det vi må forholde oss til.

Så mye har antallet med innvandringsbakgrunn økt i norske kommuner de siste 15 årene.

Slutt på «åpen hall»

Ordfører Ståle Lien Hansen beskriver seg selv som «ullsokning og en ihuga Ullensaker-patriot».

Kommunen har lang erfaring med tilflytting, et eget tospråklig senter, flere språkpedagoger i barnehagene og en tverrpolitisk satsing på forebyggende arbeid mot ungdomsmiljøene, ifølge ordføreren.

– Det har vi brukt 30–40 millioner kroner i året på i lang tid, mye mer enn kommunene rundt oss gjør.

Men budsjettene er stramme, også her. Neste år går det mot kutt.

– Vi har hatt et prosjekt med «åpen hall», hvor ungdom har kunnet komme, spise og oppholde seg i idrettshallen på kveldstid. Det har vi ikke funnet midler til i neste års budsjett, sier Hansen.

I tillegg til kort avstand til Oslo, ligger Oslo lufthavn Gardermoen i kommunen med 45 000 innbyggere. Det var blant årsakene til at Ap-politiker Jalil Vahedi flyttet til Ullensaker i 2010.

Han synes tilflyttingen er positiv og ser ingen problemer for kommunen.

En gruppe barn sitter rundt et bord i et rom dekorert med snøflak. De er engasjert i aktiviteter mens de spiser. Vinduer i bakgrunnen viser en uskarp utsikt av omgivelsene. Snøflakene henger ned fra taket og bidrar til den festlige atmosfæren.

INTEGRERING: – Vi må være veldig bevisst på de familiene og barna vi får, sier enhetsleder Bodil Aglen i Kløfta barnehage i Ullensaker.

Foto: William Jobling / NRK

– Vi legger opplegg og drift rundt at vi har et stort mangfold. Men språk og jobb henger sammen. Kan du ikke språket, får du ikke jobb. Samtidig må vi tenke at privat sektor også må bidra med å ansette folk, sier han.

Vahedi er opprinnelig fra Afghanistan og kom til Norge i 2001.

En mann står inne i en moderne foyer, kledd i en lys genser og skjorte. Han holder en telefon i hånden og har en ID-kort henger rundt halsen. I bakgrunnen er det flere sittegrupper og en kunstnerisk skulptur. Det er naturlig lys fra vinduene som gir et åpent og innbydende miljø.

AFGHANISTAN: Ap-politiker Jalil Vahedi kom til Norge i 2001 og til Ullensaker i 2010.

Foto: William Jobling / NRK

Tre hovedgrupper

Hvis man holder de som er født i Norge utenfor, var veksten i antall innvandrere på omkring 500.000 i Norge, fra 460.000 til 965.000, opplyser seniorforsker Lars Østby i SSB.

– Det er for denne gruppen som vi kan si noe om hvorfor de kommer, og hva de vil oppnå med sin flytting hit, sier han til NRK.

– Antallet norskfødte med innvandrerforeldre er en konsekvens av innvandringen, avhengig av innvandrernes alder og ekteskapsforhold, om de gifter seg med «landsmenn» eller ikke, hvor lang oppholdstid de har i landet og mange andre forhold som ikke er knyttet til innvandringen.

Østby deler veksten inn i tre grupper:

  • 140.000 har innvandret fra «nye» EU-land, som Polen (60.000), Litauen (33. 000) og Romania (14.000). De fleste i denne gruppen er arbeidsinnvandrere.
  • Samtidig har 77.000 innvandret fra Ukraina, det store flertallet under kollektiv beskyttelse etter fullskalainvasjonen for snart fire år siden.
  • Den tredje store gruppen har kommet fra Syria, med en tilvekst på nesten 40 000 i kjølvannet av borgerkrigen og flyktningkrisen i 2015/2016.

– I tillegg til disse tre store gruppene er det også kommet mange fra Afrika i perioden, fra 50 000 registrerte bosatte med landbakgrunn i Afrika i 2010 til 110 000 i år, sier Østby.

Landene i Afrika med størst tilvekst i Norge i perioden er Eritrea (20 000) og Somalia (10 000). Men:

– Det er 1000 færre innvandrere fra Somalia i Norge i 2025 enn det var i 2018, sier SSB-veteranen.

Sekundærflytting

I Oslo utgjør innvandrere nå 35 prosent av befolkningen. Også i sentrale og folkerike østlandskommuner som Lillestrøm og Drammen har én av tre innvandrerbakgrunn.

Lokalpolitikere peker spesielt på såkalt sekundærflytting. Det innebærer at flyktninger bosetter seg i en annen og gjerne mer sentral kommune etter å ha bodd et annet sted i landet de første fem årene etter bosetting.

– Vi ser at vi får flere og flere barn tilflyttende fra områdene rundt som har flerspråklighet. En del barn flytter ut av Groruddalen i Oslo og kommer til Ullensaker, sier Bodil Aglen.

– En del av familiene som kommer, er kanskje ikke i jobb, noen av dem er enslige og strever kanskje med å komme inn på arbeidsmarkedet.

I Ullensaker har andelen innvandrere økt fra 13,9 til 40,1 prosent fra 2010 til 2025.

– Hva gjør det med deres jobb?

– Vi må være veldig bevisst på de familiene og barna vi får. Vi må være veldig nysgjerrige på hvilke behov de har.

Og hva om veksten fortsetter?

– Da må vi fortsette å forsterke de tingene vi vet virker. Så må vi henstille til nasjonale myndigheter om å klare å komme oss i møte med økonomien, sier ordfører Hansen.

– Når det gjelder folk som flytter mellom kommuner og blir en kostnad for kommunen, mener jeg kommuner burde få lov til å si at hvis du ikke er selvfinansierende, skal du kanskje ikke flytte hit. Det må gjelde alle.

– Bør det være en øvre grense?

– Det er sagt at man ikke skal bosette nye flyktninger i områder hvor det er en veldig høy konsentrasjon av utenlandske. Jeg tror vel vi nå er i den kategorien.