På tross av din kategoriske sikring, mottar titusener offentlig ansatte langt lavere pensjon enn det du lovet. I strid med norsk rett – avtaler må holdes –innførte pensjonsreformen for offentlig ansatte i 2010 i det skjulte en samordningsfelle som konfiskerer tjenestepensjonen hvis man jobber lenge.
Pensjonsreformens lovforslag «Prop 107L (2009-2010)» bryter Grunnlovens artikkel 82 som krever at regjeringen informerer Stortinget om lovforslagets konsekvenser. §11 «Økonomiske konsekvenser for den enkelte», side 66-73, forteller ikke Stortinget den stygge sannheten: Offentlig ansatte født mellom 1944 og 1962 taper pensjon ved å jobbe etter fylte 67 år, jo mer, dess lenger de jobber.
Vi og våre arbeidsgivere som i tillit til politikere stolte på pensjonsreformens motto – «et bærende prinsipp i pensjonsreformen er at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid»–ble lurt av Stortinget, som selv ble lurt grunnet misvisende informasjon. Etter den misvisende informasjonen fra pensjonskassene til medlemmene å dømme, skjønte pensjonskassene heller ikke at det bærende prinsippet i pensjonsreformen var null verdt.
Uretten skapt av deg som statsminister har betydelig større negative konsekvenser enn fjerning av gratis ferger og studiegjeld ville ha hatt. Men i motsetning til finansieringen av gratis ferger og sletting av studiegjeld, medfører avviklingen av samordningsfellen ingen reelle kostnader. Hvis man korrekt regner med alle tilhørende statlige inntekter og besparelser ved at vi jobbet i opptil åtte år etter fylte 67 år, er de reelle utgiftene ved å betale vår opptjente tjenestepensjon i de få år fra pensjonering til forventet levealder under halvparten av hva vi har bidratt med ved å jobbe lenger. Beregningen av de reelle utgiftene må selvfølgelig trekkes fra skatten som vi må betale for pensjonen.
Det er lett å skjønne at å jobbe etter at man kan slutte med full pensjon er meget lønnsomt for samfunnet. Pensjonsreformen for offentlig sektor gjorde pensjonssystemet bærekraftig ved at man måtte jobbe litt lenger for å få samme pensjonsnivå. Aldersjusteringen for årskull 1944 er én måned. Vi som har jobbet i offentlig tjeneste til fylte 75 år, har arbeidet 95 måneder ut over aldersjusteringen. Det er 95 ganger mer enn hva pensjonsreformen krevet fra årskull 1944 som ekstra innsats for å gjøre pensjonssystemet bærekraftig.
Hvis du fortsatt straffer oss for vår ekstra innsats som eldre, vil Arbeiderpartiet, vårt demokrati, Norges anseelse og ditt ettermæle bli skadelidende i takt med at flere og flere i og utenfor Norge blir kjent med uretten. Fakta kan ikke skjules i lengden.
Jose Julio Gonzalez
Professor emeritus