Saken oppsummert:

  • Studentleder Ada Margrethe Seim er bekymret for økte husleier i studentboliger på grunn av høye strømpriser.
  • Det oppleves som urettferdig at studenter i studentboliger ikke får tilgang til norgespris, mens private leietakere og hytteeiere får det.
  • Studentsamskipnadene må trolig overføre ekstrautgiftene til studentene gjennom økt husleie.
  • Studentsamskipnadene anslår at manglende norgespris kan koste studentene 23–24 millioner kroner neste år.
  • Energiminister Terje Aasland peker på tekniske begrensninger i norgespris-ordningen, men åpner for at løsninger kan vurderes.
  • Det er usikkerhet rundt hvordan politikerne vil håndtere saken i den kommende budsjettbehandlingen.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er gjennomgått av NRKs journalister før publisering.

– Økt husleie bekymrer meg. Vi har ekstremt dårlig økonomi fra før av.

Ada Margrethe Seim reagerer sterkt på at hun og tusenvis av andre studenter risikerer å måtte betale mer for å bo i studentboliger.

Hun utdanner seg til barnehagelærer i Porsgrunn. Dermed bor hun i området med de høyeste strømprisene i Norge.

Det kan bli dyrt uten norgespris og strømstøtte.

– Jeg synes det er litt latterlig at politikere med topplønn skal få norgespris på hytta si, mens studenter som går i minus hver måned ikke skal få.

Studenthybler Vestfold

Ved Campus Vestfold Studentboliger er det til sammen 241 studentboliger. Studentene som bor her får ikke fordelene av norgespris.

Foto: John-Andre Samuelsen / NRK

Reagerer på urettferdighet

Seim er studentleder for 17.000 studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Ifølge henne er mange av dem i en svært pressa økonomisk situasjon.

En hundrelapp eller to i ekstrautgifter hver måned kan derfor ha stor betydning.

Men så langt er det få som har reagert.

– Jeg tror veldig få er klar over det, sier Seim.

Det er nemlig studentsamskipnadene som så langt har fått merke de høye strømregningene.

Studentene får regninga

Men administrerende direktør Hans Stormoen i Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge sier det til slutt må bli studentene som blir pålagt de økte kostnadene.

Hans Erik Stormoen

Hans Erik Stormoen håper politikerne finner en ordning som gir alle studenter rett til norgespris.

Foto: John-Andre Samuelsen / NRK

– I utgangspunktet rammer det oss. Vi som leier ut boligene til studentene. Men for å få balanse i økonomien, må vi øke husleien til studentene.

Det har ikke skjedd ennå. Fokuset har så langt vært å endre reglene, slik at studentene kommer bedre ut.

– Vi reagerer blant annet på urettferdigheten i ordningen. Det er ikke likeverdig behandling.

Stormoen peker blant annet på at studenter som leier bolig på det private markedet har norgespris. Men det har ikke studenter som bor i en studentbolig via studentsamskipnaden.

I Norge er det rundt 40.000 slike studentboliger.

I noen områder av landet vil ikke norgespris lønne seg, men det gjelder under halvparten av boligene.

Studenthybel Bakkenteigen

En studentbolig ved Bakkenteigen i Horten.

Foto: John-Andre Samuelsen / NRK

En beregning som studentskipnadene selv har gjort, viser at det totalt kan være snakk om mye penger.

Totalt 23 til 24 millioner kroner bare neste år.

Men Stormoen håper politikerne vil snu.

– Her må politikerne i budsjettbehandlingen si at norgespris også skal omfatte studentsamskipnadene.

Regelen som gjør at studenter mister fordelene med Norgespris

Studentsamskipnadene i både Oslo, Agder og Sørøst-Norge har allerede fått beskjed fra sine strømleverandører om at både Norgespris og strømstøtte faller bort for all strøm som brukes utover 4500 kWh per måler per måned.

4500 kWh tilsvarer gjennomsnittlig forbruk for fire leiligheter i en måned.

Studentboligbyggene har ofte én felles måler for 200 til 300 hybler.

Taket på strømforbruket med støtte gjør derfor at studentbyggene nesten faller utenfor ordningene, fordi de samlet sett bruker langt mer strøm.

Denne begrensningen gjør at støtten blir tilnærmet verdiløs for studenter i bygg med mange studentboliger og bare en strømmåler.

Vil ha begrensninger

Prinsippet er at alle husholdninger skal kunne tegne norgespris, sier energiminister Terje Aasland (Ap). Men i enkelte tilfeller er det tvil om de har rett til det eller ikke.

– For studentsamskipnadene så henger det sammen at det er mange boenheter bak ett målepunkt. Så det er tekniske begrensninger som ligger i det. I utgangspunktet så følger norgespris den enkelte måler.

Terje Aasland, en mann med kort hår, i dress og slips

Energiminister Terje Aasland sier det er reguleringsmyndighetene som vurderer

Foto: William Jobling / NRK

Aasland viser til at det er Reguleringsmyndigheten for energi, RME, som skal se på tvilstilfeller i loven som gjelder for norgespris.

– Det regner jeg med at reguleringsmyndigheten vår gjør.

Så får vi se om det er mulig å løse dette, uten at vi utvanner eller slår hull på begrensningene i norgespris. For det skal være begrensninger der.

– Har dere vært klar over dette?

– Det har jo også vært sånne tilfeller i tilknytning til strømstøtteordningen. Men vi må gjøre dette på en klok og riktig måte. Da er prinsippet én husholdning og én strømmåler. Så må vi prøve å løse de områdene som da ikke er organisert innenfor dette.

– En studentleder sier det er latterlig at topplønnede politikere får norgespris på hytta, mens studenter må betale full pris. Hva tenker du om det?

– Jeg forstår at det er frustrasjon knytta til det. Derfor må vi se hvordan vi eventuelt kan løse dette. Det kan hende også at studentsamskipnaden må gjøre justeringer i sin måte å være organisert på, eller hvordan de håndterer dette spørsmålet inn mot leietakerne sine.

Publisert

26.11.2025, kl. 17.37

Oppdatert

26.11.2025, kl. 18.25