Uten leting kan det bli rask nedtur på norsk sokkel. – Politikken påvirker hvor raskt det fallet blir, sier Zero-leder Stig Schjølset.
For mindre enn 2 timer siden
Kortversjonen
- Norges produksjon av olje og gass ventes å falle i årene fremover, ifølge anslag fra Sokkeldirektoratet.
- Norge bør ha en plan for omstilling av olje- og gassbransjen, mener partier som MDG, SV og Rødt, mens Ap og Sp ønsker mer leting for å bremse fallet på sokkelen.
- Zero-leder Stig Schjølset ser behov for en plan for omstilling på norsk sokkel, og advarer mot å gi full gass inn i fremtiden.
- Styrke-leder Frode Alfheim vil ha mer olje- og gassleting og håper på nye, store funn slik at Norge kan opprettholde energileveransene til Europa.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Vis mer
Olje og gass splitter de fem partiene som forhandler om statsbudsjettet for 2026.
Norsk sokkel begynner å bli moden, og det betyr at de som ønsker en utfasing vil få hjelp av geologien.
Olje- og gassproduksjonen ligger nemlig an til å falle fremover, ifølge anslag som Sokkeldirektoratet gjorde i fjor.
– Vi kommer til å få et produksjonsfall på sokkelen, men det er klart at politikken påvirker hvor raskt det fallet blir, sier Zero-leder Stig Schjølset til E24.
Han tror det kan bli økt press for å gjøre det mer lønnsomt å opprettholde produksjonen. Blant annet ser han en gryende mobilisering for å fjerne CO₂-avgiftenfjerne CO₂-avgiftenEnergidepartementet vil utrede dette, ifølge budsjettforslaget for 2026: «Høg karbonpris som følge av dobbel verkemiddelbruk (CO2-avgift og kvotepris) kan mellom anna føre til at felt og innretningar blir stengde ned tidlegare enn dei elles ville ha blitt. Departementet vil sette i gang ei ekstern utgreiing av kva effekt den doble verkemiddelbruken kan få for framtidig ressursforvaltning og verdiskaping, på leveransar av olje og gass og produksjonsutsleppa på kontinentalsokkelen.» på oljenæringen.
– Det vil kunne gjøre det mer lønnsomt å drive med haleproduksjon på modne felt, sier han.
Les også
Olje og gass: – Tar ut voldsomt mye av bankkontoen hvert år
Vil ikke diskutere utfasing
I 2024 var produksjonen på norsk sokkel på litt over 4 millioner fat oljeekvivalenter per dag.
I et lavt scenario vil dette potensielt kunne falle til rundt 2 millioner fat oljeekvivalenter per dag om ti år, anslo Sokkeldirektoratet i fjor.
Det tilsvarer omtrent produksjonsnivået i årene 1989–1990.
I et høyt scenario kan produksjonen ligge nokså flatt frem mot 2035, anslo direktoratet.
Forskjellen i verdi mellom det lave og det høye scenarioet frem mot 2050 kan tilsvare nesten hele Oljefondet, hevdet Sokkeldirektoratet i fjor.
– Hvis vi skal være en stabil leverandør til Europa må vi ikke begynne å diskutere utfasing, sier leder Frode Alfheim i Forbundet Styrke.
– Vi må hjelpe Europa med å holde liv i sin industri, og dermed også sikre at vår fastlandsindustri har kunder, sier han.
Det er slett ikke sikkert at Sokkeldirektoratets prognoser slår til. Norsk sokkel har overrasket tidligere. Tidligere har myndighetenes forventninger til fremtidig produksjon jevnlig blitt oppjustert (se illustrasjon under).
– Norsk sokkel har vært ganske gode på å motvirke spådommer om fallende produksjon, sier Schjølset i Zero.
– Men geologien tilsier at nå skal det gå nedover. Da blir det spennende å se om politikerne vil klare å lage en plan for den omstillingen.
Les også
MDG kan utsette utfasings-frist: – Forventer å få noe tilbake
– Nå må vi vri fokuset
– Er det mulig å motvirke det ventede fallet?
– Effekten av pakken fra 2020 begynner å bli ferdig. Nå må vi vri fokuset over på leting, og prøve å finne tilleggsvolumer og forhåpentligvis gjøre nye, store funn, sier Alfheim.
– Kan vi gjøre store funn i Barentshavet, så kan det også være rom for å bygge ny infrastruktur.
Klimautvalget 2050 foreslo nedtrappingsplan:
Det er ikke bare MDG som har tatt til orde for en nedtrappingsplan for norsk sokkel. Klimautvalget 2050 foreslo en slik plan i 2023.
Norge tjener mye på høy utvinning, men har samtidig et globalt ansvar, mente utvalget. De etterlyste en raskere nedtrapping enn planlagt.
«Dette er viktig for å unngå at petroleumssektoren legger beslag på ressurser, inkludert karbonbudsjettet, som trengs til omstilling i andre sektorer, og for å forberede norsk næringsstruktur på et globalt energisystem som er i tråd med Parisavtalens mål», skrev utvalget.
Så langt vil Norges regjering ikke gjøre det samme med sin fossilindustri som Tyskland, som har satt en sluttdato for kullkraften.
– Vi kommer ikke til å stoppe utviklingen, sa statsminister Jonas Gahr Støre til E24 etter Klimautvalget 2050-rapporten for to år siden.
Utsiktene til fremtidige oljepriser spriker veldig, alt etter om globalt klimapolitikk lykkes eller feiler.
IEAs klimascenario (NZE) anslår en oljepris på 33 dollar fatet i 2035, mens et scenario med tregere omstilling gir en oljepris på 89 dollar fatet i samme år.
Les også
Oljebransjen samles: – Allerede funnet mer enn nok
Vil ikke gi full gass
Zero-lederen tror det kan bli økt aksept for en omstillingsplan etter hvert.
– Når fallet faktisk kommer og det begynner å bli vanskelig, tror jeg fagbevegelsen vil gå inn i konstruktive prosesser for å se hva vi bør gjøre med næringer og regioner som rammes hardt, sier Schjølset.
– Stortingsflertallet og oljeselskapene virker å se liten risiko i å lete etter og utvinne mer på sokkelen. Har de rett?
– Det er liten risiko i å lete nær eksisterende infrastruktur. Men vi ser at det ikke er veldig stor appetitt på å lete i nye områder i Barentshavet, hvor det kan ta 10-15 år før en investering lønner seg. Det er veldig stor usikkerhet om etterspørselen på litt lenger sikt, frem mot 2040, sier Schjølset.
Han mener sokkelen før eller siden må gjennom en omstilling.
– Dette bør gjennomgås grundig, og vi bør begynne å diskutere dette nå, sier Zero-lederen.
– Nå deler politikken seg mellom dem som vil gi full gass og de som vil avvikle fortest mulig. Jeg tror løsningen ikke ligger i å gi full gass helt til vi smeller i veggen, men heller et sted midt i mellom.
Ønsker ikke ny pakke
Stortingets krisepakke til oljenæringen i 2020 med gunstige skatteregler førte til et skred av utbyggingsplaner på sokkelen.
Flere av disse utbyggingene er i full gang, inkludert Yggdrasil til nær 180 milliarder kroner. Prosjektet skal være i produksjon i 2027.
Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik etterlyste i fjor tiltak for å sikre aktiviteten på sokkelen fremover, inkludert mer leting etter olje og gass, men også satsing på fornybar energi.
Offshore Norge-sjef Hildegunn Blindheim vil ikke etterlyse en ny krisepakke nå.
– Vi ber ikke om en ny pakke, sa hun på et frokostmøte som Equinor arrangerte i forbindelse med Høstkonferansen denne uken.
Les også
Derfor satser Equinor fortsatt fossilt
Mye debatt om rammevilkår
Det pågår flere debatter om oljebransjens rammevilkår, inkludert bransjens bruk av kraft fra land, CO₂-avgiften og om det bør lages en ny petroleumsmelding (se faktaboks).
– Ville ikke en omstillingsplan kunne satt alle disse spørsmålene i sammenheng?
– Det har jeg ingen tro på, sier Alfheim.
– Høyre foreslår en ny petroleumsmelding. Kan det være et alternativ?
– Det kan man gjerne gjøre, men jeg mener det viktigste nå er å ha en aktiv letepolitikk. Det trenger man ikke en melding for å få til.
Noen politiske diskusjoner om oljebransjen:
- Stortinget behandler nå hele tre forslag om å begrense oljebransjens bruk av kraft fra land, fordi kraften trengs andre steder
- Regjeringen vil utrede om oljebransjen skal slippe å betale særnorsk CO₂-avgift i tillegg til å betale klimakvoter gjennom EUs kvotesystem, for å motvirke et ventet produksjonsfall på sokkelen
- Det er delte syn på Stortinget om 26. konsesjonsrunde på sokkelen, som flertallet banket gjennom i vår
- Høyre foreslår en ny stortingsmelding om olje og gass, og peker på at sokkelen er inne i en ny tid med fallende produksjon og geopolitisk uro
- Det er også mye debatt om statsstøtte til havvind, som er ment å bidra med nye jobber i leverandørindustrien, og om CO₂-rensing og satsing på havbunnsmineraler
Les på E24+
Equinor-sjefen: – Aldri opplevd så stor usikkerhet
– For dyrt
Alfheim vil fokusere på å ivareta eksisterende arbeidsplasser, heller enn jobber som bare finnes på papiret.
– Det har vært mange urealistiske planer, sier han.
Miljøpartiene hevder at investeringer i olje og gass fortrenger investeringer i blant annet havvind, påpeker Alfheim.
– Men ingen skal si til meg at investeringene på britisk og dansk sokkel er årsaken til at det har vært utfordringer med auksjonene. Det er det at det er for dyrt med havvind som er årsaken, sier han.
Den norske regjeringen har vært villig til å spleise med industrien på havvind, med samlet støtte på 58 milliarder kroner sør i Nordsjøen og utenfor Rogaland, påpeker han. Nå håper han prosjektene realiseres.
– Da får leverandørindustrien prosjekter, og industrien får tilgang på mer kraft. Og så skal vi jobbe videre med å selge CO₂-rensing som løsning til Europa, og prøve å skape lønnsomhet i utvinning av havbunnsmineraler.
Les også
Aker BP: Frykter brems i leverandørindustrien