Støre-regjeringas tafatte håndtering av EUs utfall mot norsk industri, den såkalte jerntollen, styrker slett ikke oppslutningen om EU-medlemskap eller EØS i Norge.
Les også
Nationen-måling: Nordmenn har aldri vært mer usikre
Høyres påtroppende leder og selvutnevnte ja til EU-dronning, Ine Eriksen Søreide, ser heller ikke ut til å ha overbevist noen så langt.
Sentios ferske måling for Nationen og Klassekampen viser at kun 27,9 prosent av de spurte sier ja til EU-medlemskap. Det er den laveste oppslutningen om EU-medlemskap på tre år. Samtidig er andelen usikre rekord-høy: 25,2 prosent.
Motstanden mot norsk EU-medlemskap har styrket seg med drøyt fem prosentpoeng siden april. Nå sier 46,9 prosent nei.
Hva så med oppslutningen om EØS, etter at EU valgte å utvide handlingsrommet i EØS fra et bøttekott til mange Trump-ballsaler?
Det gjorde EU ved å bruke EØS-avtalens paragraf 112 som grunnlag for å innføre beskyttelsestiltak mot Norge og Island:
«Dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede tiltak.»
De gamle veggene rundt «handlingsrommet» i EØS ble revet i det EU brukte paragraf 112. Bruken av denne paragrafen utløser nemlig Norge og Islands rett til å innføre mottiltak.
Tirsdag erkjente også utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at EU kan komme til å bruke paragraf 112 mot Norge flere ganger.
I ytterste konsekvens settes EØS i spill. Det er grenser for hvor mye EU kan utvide handlingsrommet i EØS før veggene i praksis er revet.
Retten til norske mottiltak mot jerntollen er hjemlet i EØS-avtalens paragraf 114: «Dersom et beskyttelsestiltak iverksatt av en avtalepart fører til manglende likevekt mellom rettigheter og forpliktelser etter denne avtale, kan enhver avtalepart overfor den førstnevnte avtalepart treffe slike mottiltak som er strengt nødvendige for å gjenopprette likevekten, og som står i forhold til beskyttelsestiltaket.»
Like fullt mer enn antyder Espen Barth Eide at eventuelle norske mottiltak vil være «barnslige». Framfor å gi vår hjemlige industri en klar garanti for at Norge vil sette i verk mottiltak dersom jerntollen rammer industrien.
Utenriksministerens antydninger om at mottiltak er barnsligheter kom i NRK Debatten forrige torsdag. Eide skjøv den islandske utenriksministeren foran seg, og hevdet at Thorgerdur Gunnarsdóttir mener mottiltak «er barnslig».
Det vi vet, er at Island umiddelbart reagerte på jerntollen ved å nekte å underskrive sikkerhetsavtalen med EU.
Når EØS-avtalen gir Norge rett til mottiltak, hvor ansvarlig («voksent») er det da å la være å bruke denne retten for å sikre norske interesser? Og hvorfor foreslår ikke regjeringa hjelpetiltak overfor industrien, dersom det viser seg å bli nødvendig?
Utenriksminister Eides og Støre-regjeringas famlende håndtering av EUs utfall mot norsk industri har ikke styrket oppslutningen om EØS.
Nationens og Klassekampens EU-måling viser tidenes laveste EØS-oppslutning, kun 44,3 prosent. I november i fjor sluttet hele 52,2 prosent av oss opp om avtalen, i april i år 49 prosent.
26 prosent sier nei til EØS, mens usikkerheten om EØS er historisk høy, hele 29,7 prosent.
Fredag advarte Knut Arne Sanden, tidligere ansatt ved LOs Brussel-kontor. «Det som er grunnlag til bekymring for Norge, er en plutselig devaluering av EØS-avtalen etter 31 år som avtalen «har tjent Norge». (…) Men vedtaket har neppe tjent EU-tilhengerne, selv om noen nå sier at vi har ikke annet valg enn fullt medlemskap», skrev Sanden i Altinget fredag.
Sanden peker på EUs jerntoll mot Norge «heller ikke har tjent EØS-tilhengerne, som føler seg lurt og mener at EU har brutt tilliten. Det ser nærmest ut til at EU-motstanderne har fått et nytt argument, nemlig at EU «er slemme med oss», og at da må vi være enda slemmere mot EU ved å stoppe energileveranser.»
Den ferske EU-målinga tyder på at LOs tidligere mann i Brussel har gode poenger. Samtidig vil det være nyttig om begreper som «slemme» og «barnslige» holdes utenfor debatten om Norges forhold til EU.
Verdenshandelen er forandret. EU-kommisjonens jerntoll mot Norge er et symptom på at EU sakker akterut. På maktens kjøttvekt i EU, der de store landene veier mest, ble det viktigste å skjerme egen produksjon.
EU-land som er avhengige av norske ferrolegeringer for å lage stål, som Tyskland, Sverige og Finland, stemte i mot.
EU-landene er verken slemme eller barnslige. Da EU-kommisjonen åpnet for det, stemte medlemslandene naturlig nok i tråd med egne, nasjonale interesser.
Det store spørsmålet er hvorfor den norske utenriksministeren ikke vil bruke lovlige virkemidler i EØS for å ivareta nasjonale interesser.
Dersom Eide håper at gevinsten på sikt er norsk EU-medlemskap, tyder vår EU-måling på at både han og Søreide har en lang vei å gå.