Næringsliv, Linea | Linea-sjefen advarer: – Tross Norges høyeste nettleie, kan beredskap og elektrifisering stoppe opp

De fire selskapene sier dagens rammevilkår ikke lenger er bærekraftige, og at uten nye tiltak risikerer landsdelen å havne bak resten av landet i både elektrifisering og beredskap.

– Strømnettet er kritisk infrastruktur. Vi må beskytte det mot alt fra cyberangrep til fysisk sabotasje. Dette handler om samfunnssikkerhet, ikke bedriftsøkonomi, sier selskapene samlet i en pressemelding.

Nordland har dyrest nettleie – får ingen støtte

Selskapene påpeker at Nord-Norge er under et særlig kostnadspress. Nordland har landets desidert høyeste nettleie med 53,3 øre/kWh – godt over Oslo som ligger på 33,7 øre/kWh. Årsaken er strukturell: lange linjer, færre kunder og tøft klima.

I Nordland må én kunde i snitt bære kostnader som i Oslo fordeles på tre.

Samtidig har prisene på materiell til nettinvesteringer doblet seg, og Linea-konsernet sliter med finansieringen.

Steinar Benum, daglig leder i Linea, sier regnestykket ikke går opp:

– Vi må investere milliarder i et nett som tåler mer ekstremvær og økt risiko. Når inntektene faller i konsernet, strammes kapitalen inn, og det gjør nødvendige investeringer stadig vanskeligere å gjennomføre.

Flaskehalsinntekter havner i Sør-Norge

Nettselskapene kritiserer særlig bruken av de såkalte flaskehalsinntektene. Om lag 10 milliarder kroner er siden 2022 utbetalt til nettselskaper i Sør-Norge som følge av høye kraftpriser der.

– Pengene, som egentlig skulle bidra til å styrke kraftnettet nasjonalt, brukes i praksis til å dempe nettleien i sør, mens Nord-Norge, med de høyeste kostnadene, ikke får del i midlene i det hele tatt, påpeker Arva, Linea, Noranett og Barentsnett

Linea og de andre selskapene krever nå fullfinansierte beredskapsløsninger for fysisk sikring og overvåking, samt at dagens flaskehalsordning avvikles fra 1. januar 2026.

– Uten tiltak stopper elektrifisering og beredskap opp, avslutter de nordnorske nettselskapene.