• FHI anbefaler gratis RS-vaksine til nyfødte, men Helsedepartementet har ikke finansiering klart.
  • Marielle Elise Lerøens datter ble alvorlig syk av RS-viruset.
  • Sverige og Danmark har allerede innført gratis RS-vaksinering.
  • Mange norske gravide kjøper vaksinen selv til en pris på 2497 kr.

Vis mer

– Vaksinering må være billigere for staten enn alle innleggelsene, sier tobarnsmor Marielle Elise Lerøen.

Hun er selv 3. års sykepleierstudent med jobb på barselavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus. Der snakker de om RSRSRS-virus, eller respiratorisk syncytialvirus, er et virus som kan forårsake alvorlige luftveisinfeksjoner, spesielt hos små barn og eldre.-sesongen og at ikke alle har økonomi til å kjøpe den selv.

Marielle er mamma til Luna Elise (3) lille Alma Linnea (1).

– Jeg var selv ikke klar over at det finnes en vaksine som jeg kunne kjøpt selv, sier Lerøen.

Da Alma var fire måneder gammel ble hun smittet av RS-viruset. Lerøen beskriver det som «det verste vi har vært med på».

Foto: Privat / PrivatFoto: Privat / Privat

I våre naboland Sverige og Danmark er det bestemt at det skal innføres gratis vaksinering mot RS-virus. Danmark innfører dette for gravide fra 2025, mens Sverige tilbyr et antistoff til nyfødte. Begge land utvider sine tiltak for å beskytte små barn mot viruset, som kan forårsake alvorlige luftveisinfeksjoner.

Nå har Folkehelseinstituttet (FHI) sendt sin anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

– Vi anbefaler at spedbarn beskyttes mot RSV ved hjelp av enten vaksine til gravide eller langtidsvirkende monoklonalt monoklonalt Et monoklonalt antistoff er en type protein laget i laboratoriet som kan binde seg til spesifikke stoffer i kroppen, og brukes ofte i behandling og forebygging av sykdommer.antistoff som gis til barnet etter fødsel. Det bør inkluderes i barnevaksinasjonsprogrammetbarnevaksinasjonsprogrammetBarnevaksinasjonsprogrammet er et offentlig program i Norge som tilbyr gratis vaksiner til barn for å beskytte dem mot ulike smittsomme sykdommer. og gis gratis, sier overlege ved FHI, Jacob Dag Berild.

Bilde av Overlege FHIOverlege FHI

Jacob Dag Berild

– Når bør vaksineringen skje?

– Vaksinen gis i svangerskapet, for eksempel på en av svangerskapskontrollene i
uke 28 eller 32. Antistoffet til nyfødte, har vi anbefalt at gis raskest mulig etter fødsel. De fleste land gir det på sykehuset rett etter fødselen. Det har vi også anbefalt, sier Berild.

Til spedbarna kan man bruke et langtidsvirkende antistoff.

– Det er foreløpig ikke tilgjengelig i Norge. Legemiddelfirmaet har gitt beskjed om at de ikke vil markedsføre det i Norge med mindre det blir tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet. Eneste alternativ per nå for de som vil beskytte spedbarn mot RSV, er derfor den maternelle vaksinen Abrysvo Abrysvo Abrysvo er en vaksine som kan gis til gravide for å beskytte både dem og deres nyfødte mot RS-virus.som man kan kjøpe på apoteket, sier Jacob Dag Berild.

Helsedepartementet fikk anbefalingen fra FHI 1. oktober, men har ikke gitt grønt lys for oppstart av vaksineringen. Inntil videre må gravide selv betale for beskyttelse mot viruset som kan gi nyfødte kraftig luftveissykdom.

Hvert år legges mellom 1000 og 2000 spedbarn inn på norske sykehus med alvorlig RS-virusinfeksjon. Mange flere blir syke, men kan behandles hjemme.

– Alma var syk og vi var hos lege dagen før hun ble innlagt. Det var en fredag. Lørdag ble hun dårligere og strevde med pusten. Hun var fire måneder gammel og normalt en glad baby. Vi dro til sykehuset og en barnelege undersøkte henne for sikkerhets skyld. Hun var i ganske ok form, men ble lagt inn til observasjon. Etter hvert ble hun kjempedårlig. Hun ble helt blå og fikk pustetstøtte. Det var en veldig ubehagelig opplevelse, sier Almas mamma.

Foto: PrivatFoto: Privat

Sykdommen utviklet seg veldig raskt, forteller Lerøen.

– Det var ekkelt å oppleve hvor fort hun ble dårligere. Vi var heldige som var på sykehuset da det skjedde.

Kjøper vaksinen

Mange gravide velger å selv betale for vaksinen, siden den ikke er gratis tilgjengelig i Norge. Mens det i 2024 ble solgt 2044 vaksiner til gravide, har apotekene i 2025 mangedoblet salget:

– Hittil i år er det solgt 8285 vaksiner som beskytter gravide mot RS-virus, sier Jostein Soldal Kommunikasjonssjef i Apotekforeningen.

Ifølge Felleskatalogen er prisen på vaksinen Abrysvo 2497 kr. Under kan du se den fylkesvise fordelingen av solgte vaksiner som beskytter nyfødte mot RS-viruset. Tallene er hentet fra Apotekforeningen. Det fødes årlig ca. 51.500 barn i Norge.

Abrysvo, som brukes til gravide, er også godkjent til eldre og voksne personer. Vaksinen Arexvy er godkjent til eldre og voksne personer med økt risiko for RSV sykdom. Den tredje vaksinen, mRESVIA, er godkjent for bruk, men ikke tilgjengelig i Norge.

Vaksine mot RS

Ifølge Felleskatalogen er prisen på vaksinen Abrysvo 2497 kr. Under kan du se den fylkesvise fordelingen av solgte vaksiner som beskytter nyfødte mot RS-viruset. Tallene er hentet fra Apotekforeningen. Det fødes årlig ca. 51.500 barn i Norge.

Abrysvo, som brukes til gravide, er også godkjent til eldre og voksne personer. Vaksinen Arexvy er godkjent til eldre og voksne personer med økt risiko for RSV sykdom. Den tredje vaksinen, mRESVIA, er godkjent for bruk, men ikke tilgjengelig i Norge.

Til spedbarna kan man bruke det langtidsvirkende monoklonale antistoffet Beyfortus.

Kilde: FHI

Vis mer

Fylke 2024 2025 Agder 65 317 Akershus 313 1140 Buskerud 74 219 Finnmark 67 10 Innlandet 65 402 Møre og Romsdal 99 309 Nordland 63 366 Oslo 606 2044 Østfold 71 329 Rogaland 117 670 Telemark 34 124 Troms 42 224 Trøndelag 95 714 Vestfold 165 493 Vestland 225 867 Totalt 2044 8285

Tabellen viser den fylkesvise fordelingen av solgte vaksiner som beskytter nyfødte mot RS-viruset. Tallene er hentet fra Apotekforeningen. Det fødes årlig ca 51.500 barn i Norge.

Overlege ved Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) og leder i barnelegeforeningen, Claus Klingenberg, er svært kritisk til departementets tidsbruk:

– Høsten 2024 anbefalte et ekspertutvalg i WHO at alle land burde innføre en strategi for RSV-forebygging, med vaksine eller antistoffer. Fra høsten 2025 har nå alle sammenlignbare europeiske land innført forebyggende tiltak mot RSV hos spedbarn. De fleste innførte det allerede i 2023 eller 2024. Våre naboland Danmark og Sverige var nesten sist ute i Europa, men er nå kommet i gang. Norge henger igjen som «aleneland» i Europa, sier Klingenberg.

Bilde av Overlege ved Universitetssykehuset i Tromsø (UNN)Overlege ved Universitetssykehuset i Tromsø (UNN)

Claus Klingenberg

Han påpeker også at det utenfor Europa er mange land med langt mindre økonomiske ressurser som har fulgt WHO sin anbefaling og innført forebyggende tiltak mot RSV hos spedbarn.

Lille Almas mamma og pappa er glade for at de var på Stavanger Universitetssykehus da hun brått ble dårligere.

– Hun fikk pustestøtte via nesen og sondemat. Dag 2 ble hun verre. Det ble vurdert å flytte henne til intensivavdelingen. Vi trodde hun måtte legges på respirator. Det slapp hun. Det var nok med pustestøtte og hun ble fulgt opp på barneavdelingen, sier mamma Marielle.

GLAD JENTE: Alma har blitt ett år og er en frisk og glad jente. Men mamma Marielle Elise Lerøen har sykehusinnleggelsen friskt i minne.  Foto: PrivatGLAD JENTE: Alma har blitt ett år og er en frisk og glad jente. Men mamma Marielle Elise Lerøen har sykehusinnleggelsen friskt i minne. Foto: Privat

Almas tilstand snudde på dag fire.

– Hun brukte lang tid på å komme seg. Alma hadde ikke ammet på flere dager og kom hjem med sondenæring. Vi klarte å komme tilbake til amming, sier Marielle.

Hun tenker at med en storesøster i barnehagen, er sjansen stor for at smitte kan bli med hjem til mindre søsken.

Foto: PrivatFoto: Privat

Etter at FHI har gitt sin anbefaling, ligger saken nå på bordet hos Helse- og omsorgsdepartementet.

– Det er positivt at flere vaksinerer seg etter at RS-virusvaksine til gravide ble godkjent for bruk i Norge 2023. Særlig utsatte barn har i mange år allerede fått gratis tilbud om antistoff mot RS-virus. Nå har vi fått en faglig vurdering fra FHI om et generelt tilbud. Det følger vi opp, men endringer i vaksinasjonsprogrammet må også vurderes i lys av budsjettrammer, sier statssekretær Usman Ahmad Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet.

I følge overlege Claus Klingenberg er det en gruppe på ca 300 barn som får antistoffer fordi de har underliggende sykdommen og skal beskyttes mot RS-viruset. Det fødes ca 55 000 barn i året.

– Det er paradoksalt at vi bruker milliarder på strømstøtte til folk som med god råd, samtidig som vi ikke tar oss råd til et viktig folkehelsetiltak som er offentlig finansiert i hele Vest-Europa og mange andre land, sier Klingenberg.

Han reagerer sterkt på at FHI-rapporten ikke er offentliggjort.

– Man kan håpe at departementet kommer med en gladmelding i løpet av kort tid. Men det blir vanskelig å få etablert et godt program for dette, hvis det kommer på kort varsel. Danskene kastet seg rundt. Hvorfor man ikke har gjort det i Norge, kan man spørre seg om, sier Klingenberg.

Han er seksjonsoverlege på Nyfødt intensiv, UNN og professor ved Universitetet i Tromsø. Klingenberg er æresmedlem i Norsk barnelegeforening.

Helseminister Jan Christian Vestre svarte 4. november Stortinget om planene for RS-vaksinering etter interpellasjoner interpellasjoner En interpellasjon er et formelt spørsmål stilt av en politiker til en minister i parlamentet, ofte for å få informasjon eller for å utfordre regjeringens politikk.fra Høyres Erlend Svardal Bøe og Frps Julia Brännström Nordtug.

Spørsmålet fra Svardal Bøe var: Nesten alle land i Europa har etablert offentlig finansierte forebyggende strategier mot RS-virusinfeksjon hos spedbarn, men ikke Norge. Hvorfor gjør ikke regjeringen mer for å forebygge RS-virusinfeksjon på en bedre måte?

Svardal Bøe var også opptatt av at det ikke skal være foreldrenes lommebok som bestemmer hvor godt beskyttet barn er mot RS-virus og andre typer smittsomme sykdommer.

Foto: Gøran Bohlin / VGFoto: Gøran Bohlin / VG

Helseminister Jan Kristian Vestre (Ap) svarte at hvis anbefalingen er at dette bør innlemmes i vaksinasjonsprogrammet, blir det et budsjettspørsmål.

– Jeg må bare understreke at vi har de samlede ressursene vi har i helse- og omsorgstjenesten. Skal vi bruke mer penger på noe, vil det nødvendigvis bli mindre penger til noe annet. Derfor er det så viktig at vi har gode prioriteringskriterier, at det er faglige vurderinger som ligger til grunn, og at vi velger de tiltakene som gir størst mulig helsegevinst til befolkningen for hver skattekrone vi investerer.