– Reaksjonene på planen spenner fra triumf over «vestlige innrømmelser», til harme over «innrømmelser til Vesten», til håp om at blodsutgytelsen i Ukraina snart kan ta slutt, sier Oleg Grigorenko, sjefredaktør i den uavhengige russiske nettavisa 7×7, til Dagbladet.

Én holdning ser han likevel gå igjen i Russland – og det på tvers av spekteret:

– Manglende tro på at denne avtalen faktisk kan stoppe kampene. Kanskje de mest talende reaksjonene var: «Alle forstår at denne serien aldri tar slutt» og «Ingen bryr seg om Trumps planer».

7×7 Horisontale Russland dekker Russland fra et regionalt perspektiv. Journalistene som fremdeles arbeider i landet, arbeider under skjult identitet.

Grigorenko selv styrer avisa fra eksil.

Dagbladet møtte ham i Oslo, der han har vært på besøk i forbindelse med et arrangement i regi av Den norske Helsingforskomite.

28-punktsplan

Donald Trump presenterte forrige uke en fredsplan på 28 punkter for Ukraina. 

Utkastet innebærer en rekke krav som er bredt ansett som uakseptable for Ukraina: Den forplikter landet til å gi fra seg de delene av Donbas-regionen de per i dag kontrollerer, og at de formelt avstår Krimhalvøya til Russland.

Ukraina må begrense hæren sin til 600 000 personell, og nedfelle i grunnloven at de aldri kan bli del av Nato.

Planen har høstet krass kritikk fra de fleste land i Europa, og har i sin opprinnelige form blitt avvist av president Volodymyr Zelenskyj. Den skal ha blitt framforhandlet av Trumps spesialutsending Steve Witkoff, i samarbeid med Russland.

Denne planen bygget ifølge nyhetsbyrået Reuters på et russisk utkast som ble overlevert Trump-administrasjonen i oktober.

I etterkant har hovedtrekkene i en revidert utgave av planen fra USA blitt godkjent fra ukrainsk hold. Samtidig har uttalelser fra Kreml sådd tvil om hvor de selv står.

Medier som Grigorenkos 7×7, Meduza, Novaja Gazeta, Mediazona og en rekke andre, arbeider alle fra eksil mot Putins sensur for å nå gjennom til russere i hjemlandet.

Et manipulativt røykteppe

Lineær-TV og trykte aviser har Putin-staten monopol på. Og her  diskuteres Trumps seineste utspill regelmessig.

– Hovedlinjen er det påståtte behovet for en avtale som skal «eliminere krigens grunnårsaker». Som med de uttalte krigsmålene kan disse ordene skjule hva som helst – fra å endre Ukrainas politiske system til å få alle land som sluttet seg til NATO etter 1997 ut av alliansen, forklarer Grigorenko, og fortsetter:

– Dette manipulative røykteppet skjuler en av krigens hoveddrivkrefter: det lar Putin stramme inn det regimet innenlands, forfølge dissens og rulle tilbake sivile friheter under dekke av sikkerhetshensyn og en kunstig «samling rundt flagget».

Kjerneegenskapen ved russisk statlig propaganda er, ifølge Grigorenko, evnen til å innlemme enhver hendelse i et pro-Putin-narrativ.

– Hvis Trump sier noe positivt om Putin, blir responsen: «Trump er på vår side, og Putin er en konstruktiv og dyktig diplomat». Hvis Trump gjør noe som strider mot russiske interesser eller uttalelser, blir budskapet: «Trump er bare nok en representant for det forræderske Vesten Konspirasjonen mot Russland er bekreftet. La oss samle oss rundt Putin», eller «Trump er blitt lurt av globale liberale og handler mot USAs egentlige interesser», forklarer han.

I EKSIL: Oleg Grigorenko styrer nettavisa 7×7 fra eksil utenfor Russland. Reporterne som fremdeles er i landet, må operere med skjult identitet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Krigstrøtte

– Hva ønsker russere konkret av en fredsavtale med Ukraina?

– Folk vil tilbake til 2021. Midt i november gjennomførte det uavhengige sosiologiske prosjektet Chronicles en opinionsundersøkelse: Nesten to tredeler – omtrent 64 prosent – av de spurte sa at de ønsket en «kompromissfred» med Ukraina, sier Grigorenko.

Som medieaktør ser 7×7 at russere i stor grad tar avstand fra hele krigsagendaen, forklarer redaktøren.

– Folk vil stenge krigsrelaterte nyheter helt ute, enten de kommer fra uavhengige medier i eksil eller fra propagandister i Russland, forklarer han.

Han tror ikke det blir protester mot en fredsavtale, og påpeker hvordan det heller ikke var massemønstringer til støtte for aggresjon før 24. februar 2022. 

– Det russiske samfunnet er utmattet, og denne utmattelsen reduserer både støtten til Putins politikk og motstanden mot den, forklarer han.

Annen virkelighet

7×7 spesialiserer seg på å dekke regionene utenfor de største to byene i et Russland preget av enorme forskjeller på by og region.

Virkeligheten for middelklassen og oppover i Moskva og St. Petersburg, er en helt annen enn for arbeiderklassen i Burjatia, Basjkortostan og Komi-republikken, der 7×7 ble stiftet.

Samtidig opplever også den langt fattigere landsbygda krigen mye tettere på. Det er de fattigere regionene flesteparten av mennene som ukjemper krigen er hentet fra.

– Regionene – særlig de fattigere, hvor mange er nasjonale republikker – kjenner konsekvensene av krigen mer akutt enn rike storbyområder. Men på grunn av den trettheten jeg nevnte tidligere, er det politiske engasjementet generelt lavere der, og troen på at en fredsavtale er mulig er enda svakere enn i storbyene, sier Grigorenko.

Selv har han ingen tro på at Putin ønsker å få slutt på krigen. Målet, tror Grigorenko, er å kjøpe tid for å samle ressurser til aggresjon i utlandet, og til undertrykkelse av russere hjemme.

– For meg framstår dette først og fremst et forsøk fra Vladimir Putin på å gjenta trikset fra Minsk-avtalene i 2015. Et dokument som så ut som et solid grunnlag for å løse konflikten i Øst-Ukraina, men som i realiteten bare fungerte som et skalkeskjul for å forberede Russlands fullskala invasjon av Ukraina.