Saken oppsummert:
- Elever over hele landet opplever tapt undervisning på grunn av mangel på kvalifiserte vikarer ved læreres fravær.
-
Årsakene til problemet er i hovedsak vansker med å finne vikarer på kort varsel, men økonomien spiller også inn.
-
Elever uttrykker bekymring for kunnskapshull og dårligere karakterer som følge av manglende undervisning.
-
Elevorganisasjonen rapporterer om mange henvendelser fra elever i hele landet som opplever dette problemet.
-
Regjeringen har ingen planer om å kartlegge omfanget av tapt undervisning, til tross for bekymringer fra elever og organisasjoner.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
De siste to-tre ukene har tredjeårselev Alfred Steinberg Ebbesvik (18) på Spjelkavik videregående skole hatt fem-seks dobbelttimer uten lærer til stede.
– Det skjer ukentlig, hevder han.
Men de er ikke alene om dette.
Over hele landet opplever elever at de ikke får undervisning hvis læreren er borte på grunn av sykdom eller annet, sier Elevorganisasjonen.
Men det finnes ingen faktiske tall på hvor ofte eller hvor dette skjer.
Årsaken til tapt fysisk undervisning, er at skolen enten ikke har råd til å leie inn, eller ikke får tak i kvalifiserte vikarer.
– Jeg synes det er veldig alvorlig. Vi får jo ikke den undervisninga vi har krav på, og vi får store kunnskapshull, sier Ebbesvik.
Kan føre til store forskjeller
Tredjeårselev Lida Johanne Digernes forklarer at det som skjer oftest, er at læreren gir elevene beskjed over Teams at vedkommende er borte.
Da får de en oppgave de skal jobbe med på skolen eller hjemme.
– Men jeg har også opplevd at vi har møtt opp til timen, og sittet der og venta og venta, og plutselig så kommer det noen fra ledelsen og gir beskjed om at «læreren deres kommer ikke i dag».
Ebbesvik sier det fører til store forskjeller blant elevene og klassene.
– Greit nok at vi får hjemmeoppgaver og lignende – det er jo i mange tilfeller bedre enn ingenting. Men det er langt dårligere enn å faktisk ha undervisning, og det kan ikke sammenlignes med å ha en lærer i klasserommet.
Elev Lida Johanne Digernes og elevrådsleder Arslan Mustafa. Sistnevnte mener det er viktig å prioritere at elevene får undervisning av lærer.
Foto: Frederik Ringnes / NRK
– Vi får ikke det som trengs for å svare ordentlig på en prøve eller eksamen. Det kan gjøre at vi går ned i karakter, og ikke mange har lyst til det, sier elevrådsleder Arslan Mustafa.
Meldinger haglet inn
NRK kontaktet Elevorganisasjonen og ba de sjekke hvordan status på dette er rundt om i landet:
– Det rant inn med meldinger fra alle fylker; Vestland, Rogaland, Oslo, Nordland, Troms, Trøndelag og Møre og Romsdal. Det er over alt.
Det sier leder for Elevorganisasjonen, Martine Løkken Svendsen.
Foto: Elevorganisasjonen
– Og det de sier går igjen; hvis læreren er syk, får de en melding om at de ikke har vikar, og da må ha hjemmeundervisning.
Svendsen sier noen også får beskjed om at de skal få tilbake undervisningstimen senere.
– Det er jo veldig problematisk, fordi man vil aldri ha en garanti for at man vil få den undervisningen tilbake.
– Ikke noen god følelse
Rektor ved Spjelkavik videregående skole, Rune Heggdal, har stor forståelse for at elevene fortviler over dette.
Han understreker at de gjør alt de kan for å sette inn vikarer ved læreres fravær, men at de sliter med å få tak i kvalifiserte vikarer, særlig på kort varsel.
– Det er ikke noen god følelse. Jeg ser ikke tegn til at vi sparer penger, jeg ser mer fortvilelsen av at vi ikke får til å gjøre den jobben vi er satt til å gjøre.
Selv om hovedårsaken til at undervisning går tapt er på grunn av mangelen på vikarer, sier han at økonomien også spiller en rolle. Skolen går med underskudd.
Det har elevene forståelse for, og de mener det er fylkeskommunen som må ta ansvar og gi mer penger til de videregående skolene i fylket.
Foto: Frederik Ringnes / NRK
Fylkesordfører i Møre og Romsdal, Anders Riise (H), sier de bruker alle pengene de kan bruke på skole.
Skal de bruke mer, trenger de mer penger fra staten, ifølge Riise.
– Det er viktig for oss at elevene får den undervisninga de skal, og det er ikke bevisst politikk fra vår side at de ikke skal få vikarer når det er sykdom, sier han.
Fylkesordfører i Møre og Romsdal, Anders Riise (H).
Foto: Mia Sofie Ytreberg / NRK
Vil ha mer penger til skolene
Elevorganisasjonen mener det er viktig at skoleeierne og skolene ikke undervurderer hvor viktig det er å ha en lærer i klasserommet.
– Nå er det på tide å prioritere skolene, og det ser vi at mange fylkeskommuner ikke gjør, sier Løkken Svendsen.
Hun mener også det er viktig at rammebudsjettet for fylkeskommunene økes i statsbudsjettet, og at de gir en tydelig beskjed at mye av pengene må prioriteres på skole.
I en e-post til NRK skriver statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Sindre Lysø, at regjeringen sørget for nesten 3 milliarder kroner i inntektsvekst for fylkeskommunene i 2025.
– Og for 2026 foreslår vi at fylkeskommunenes inntekter skal økes med ytterligere 1 milliard kroner.
Han skriver at det er opp til fylkespolitikerne å prioritere disse midlene, men at de har klare forventninger om at de skal gi elevene et godt undervisningstilbud.
Fraværsgrense – også for de voksne?
Rektoren ved Spjelkavik sier de ikke har oversikt over hvor mange timer som går uten vikar.
Også Utdanningsdirektoratet sier at det ikke finnes noen nasjonal statistikk over dette.
Det bekymrer Elevorganisasjonen.
– Det er jo et problem i seg selv at man ikke får de vikarene man skal ha. Men så er det jo det at man ikke kartlegger det …
– Det er et stort problem. Det sender et signal om at man ikke bryr seg. Det er et problem som bør bli kartlagt, i hvert fall når jeg har snakka med mine tillitsvalgte og jeg hører at det skjer over hele landet, sier Løkken Svendsen.
Hun mener det uansvarlig av politikerne. Og samtidig som at dèt ikke blir registrert, har fraværsgrensa for elever bare blitt strengere.
NRK har stilt en rekke spørsmål og bedt om intervju med Kunnskapsministeren.
Departementet vil ikke stille til intervju, og det er statssekretær Sindre Lysø (Ap) som svarer skriftlig på e-post.
Skriftlig spørsmål og svar
Her kan du se hvilke spørsmål NRK stilte og hva Kunnskapsdepartementet svarte skriftlig.
– Hvorfor settes det inn fraværsgrense for elever, mens det ikke en gang blir registrert at elever mister undervisning som følge av at man ikke setter inn vikarer på skolene? Er ikke det urettferdig? Hvorfor stilles det krav til elever, men ikke skoleeier eller skolene?
– I fag- og timefordelingen går det klart frem hvilket minstetimetall fylkeskommunene skal tilby. Det fremgår også tydelig av opplæringsloven at kommunene og fylkeskommunene skal sørge for at skolene har tilgang på vikarer ved vanlig og ventet fravær. Det betyr at de må vurdere hva som er sannsynlig framtidig fravær, for eksempel ved å ta utgangspunkt i tidligere års fravær eller annen kunnskap og erfaring som kan si noe om hvor mye fravær som kan forventes. Det stilles med andre ord tydelige krav til skoleeier og skole, og statsforvalterne har hatt flere tilsyn om fag- og timefordelingen de siste årene.
– Mener dere at det er ok at elever over hele landet mister undervisningstimer?
– Minstetimetallet er tydelig i forskriften om fag og timefordeling og fylkeskommunene som skoleeiere skal sørge for at skolene oppfyller dette. Så har vi forståelse for at det kan oppstå enkelte situasjoner der en skole ikke får tak i vikar til en enkelt time. Men dette skal likevel ikke påvirke elevenes muligheter til få en opplæring som bidrar til at de når målene i læreplanene og et godt nok grunnlag for å gi standpunktkarakterer.
– Kommer dere til å ta grep og gjøre det obligatorisk for skolene å registrere hvor mange undervisningstimer elever mister?
– Kommuner og fylkeskommuner skal etter kommuneloven ha internkontroll for å sikre at lover og forskrifter følges. Internkontrollplikten omfatter også skolene og plikten til å gi opplæring i tråd med fag- og timefordelingen. Det står ikke på agendaen å foreslå mer detaljert regulering om dette på skolefeltet. Det følger imidlertid av opplæringsloven at kommunene og fylkeskommunen skal arbeide for å holde ved lag og heve kvaliteten i opplæringen, og sørge for at skolene jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som følger av læreplanene.
Han skriver at det i fag- og timefordeling går klart frem hvilket minstetall fylkeskommunene skal tilby.
Lysø skriver også at det i opplæringsloven tydelig står at kommuner og fylkeskommuner skal sørge for at skolene har tilgang på vikarer ved vanlig og ventet fravær.
Sindre Lysø, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
Foto: Ilja C. Hendel
– Det stilles med andre ord tydelige krav til skoleeier og skole, og statsforvalterne har hatt flere tilsyn om fag- og timefordelingen de siste årene.
Statssekretæren skriver at kommuner og fylkeskommuner også etter kommuneloven skal ha internkontroll for å sikre at lover og forskrifter følges, og den omfatter også fag- og timefordelingen.
Og regjeringa har ikke planer om å se på kartlegginga av fysisk undervisning som går tapt, skriver han.
Publisert
28.11.2025, kl. 11.05