Fra nettsidene til Beyonder.
Beyonder AS er et norsk batteriteknologiselskap som ble grunnlagt i 2016 med ambisjoner om å utvikle bærbare, høyeffektive batterier for industrielle applikasjoner, som energilagring, maritim sektor, transport og fornybar energi. Men nå er de i full krise.
Dagens Næringsliv skriver:
Batteriselskap i krise – hadde ikke penger til lønn og ga 18 prosent rente til ansatte
Siden oppstarten har Beyonder tapt nesten 400 millioner kroner. I siste regnskapsrapport advarer revisor EY om «vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift», og selskapet har så lav kontantbeholdning at de har måttet utsette lønnsutbetalinger til ansatte. For å kompensere, har de tilbudt 18 prosent rente på utsatte lønninger, pluss aksjeopsjoner.
Innen kort tid må de hente minst 100 millioner kroner for å overleve. Uten dette risikerer de konkurs, ifølge ledelsen selv – selv om daglig leder Tove Nilsen Ljungquist insisterer på at «sannsynligheten for konkurs er liten».
Halvparten av de rundt 42 ansatte er permittert, og produksjonen er flyttet til Kina på grunn av høye kostnader i Norge. Dette kommer etter år med forsinkelser i kommersiell produksjon, som opprinnelig var planlagt å starte i full skala i Rogaland i 2024.
Beyonder har mottatt offentlig støtte, inkludert 70 millioner kroner fra Innovasjon Norge i fjor, som del av Norges satsing på grønn batteriindustri.
Uten rask finansiering og en vunnet kontrakt, kan det norske batteri-eventyret Beyonder bli et kapittel i seg selv – bokstavelig talt «beyond salvation» – hinsides redning.
Hele Norges batteridrøm er blitt et mareritt
Beyonder føyer seg inn i rekke av norske «grønne» katastrofeprosjekter bygd på varm luft og hundrevis av millioner skattekroner.
Til sammen har fire hovedprosjekter (inkludert Beyonder) fått over 1,1 milliarder kroner i tilskudd, men flere er nå i dyp krise eller har skrinlagt planer.
Morrow Batteries (Arendal)
Store tap, permitteringer og forsinkelser i kommersiell produksjon. Selskapet har slitt med å hente nok kapital til fullskala fabrikk, og kritiseres for urealistiske ambisjoner mot kinesisk konkurranse. I januar 2025 permitterte de 50–60 ansatte, og fokuserer nå på nisjer som energilagring og forsvar i stedet for elbiler.
Freyr Battery (Mo i Rana)
Økonomiske utfordringer førte til stans i produksjon i Norge. Selskapet flyttet fokus til USA på grunn av bedre subsidier via Inflation Reduction Act, og skrinla planer om en 2,5 milliarder dollar-fabrikk i Georgia (700 jobber) i februar 2025. Har rapportert underskudd og tapte kontrakter.
Hreinn
Svidd av 3 millioner NOK uten å oppnå lønnsomhet, noe som førte til konkurs. Selskapet var en del av den tidlige bølge av batteri-startups med offentlig støtte.
Cenate (Trondheim)
Mindre direkte rapporter om krise, men selskapet er blant de fire som mottok Innovasjon Norge-støtte i 2024. Har slitt med skalering av katodeproduksjon og markedspress, med generelle bransjeutfordringer som høye energikostnader.
Vianode (Kristiansand)
Fokus på anodeteknologi; har møtt forsinkelser i kommersiell produksjon og trenger mer kapital. Som del av den europeiske batteriverdikjeden, påvirkes det av overkapasitet og fallende priser.
Norge har ikke det som trengs
Sjøl om det finnes bra forskning i Norge innenfor noen nisjer når det gjelder batteriteknologi finnes det strengt tatt ikke noe norsk forskningsmiljø innen batteriteknologi som kan måle seg med Kinas massive skala, investeringer og globale lederskap. Kina dominerer med over 65 prosent av de mest innflytelsesrike forskningsartiklene på elektriske batterier, tusenvis av patenter årlig og en produksjonskapasitet som utgjør mer enn 70 prosent av verdensmarkedet.
Sjøl om enkelte norske forskningsmiljøer er gode på det de gjør har de ingen sjanse mot Kina.
Deres totale budsjett er ca. 500–700 millioner NOK årlig, en forsvinnende liten brøkdel (0,7 promille) av Kinas med over 100 milliarder US-dollar.
Kina har over 100 gigafabrikker og statlig støtte på billion-nivå. Hvordan har Jonas Gahr Støre & co tenkt at Morrow og Freyr skulle kunne matche det?
Det verste er at dette kunne vi si på forhånd. Vi har sagt det og andre har sagt det.
De «grønne» drømmene i Norge var nærmest dømt til å bli marereitt.
Men noen få er blitt veldig rike på konkursprosjektene og vi skattebetalere er blitt en del fattigere.
Bare for å ha en sammenlikning: 400 millioner kroner tilsvarer omtrent den årlige lønnskostnaden for 500 lærere.