Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har lovet å bygge Europas sterkeste hær.

Den tyske regjeringen har nylig fremmet et lovforslag som har til hensikt å styrke den tyske hæren opp fra dagens 180.000 soldater til 260.000 soldater innen 2035, ifølge CNN. I tillegg skal Tyskland ha 200.000 reservister.

Bakteppet er trusselen fra Russland og USAs skifte i utenrikspolitikken, hvilket innebærer at Europa må ta et betydelig større ansvar for egen sikkerhet.

Tyskland skal i første omgang lokke til seg soldater med frivillige opptak og insentiver. Planen er at soldatens månedslønn økes fra dagens 450 euro til 2600 euro.

Hvis kravet ikke nås, vil tyske myndigheter kunne ty til verneplikt etter behov, skriver CNN.

Tysklands forsvarssjef, general Carsten Breuer, advarte i et BBC-intervju i juni om at Nato må forberede seg på et mulig angrep fra Russland i løpet av de fire neste årene, og oppfordret Nato-medlemslandene til å være forberedt.

Les også: Avslørt av lekkasje: Instruerte hvordan Putin bør smigre Trump

Germany's Chancellor Friedrich Merz attends the ceremony of signing the golden book of Saarbruecken, on the day of the celebrations to mark the 35th anniversary of Germany's Unification Day, in Saarbruecken, Germany, October 3, 2025. REUTERS/Heiko Becker

LOVNADER: Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har kommet med løfte rom å bygge Europas sterkeste hær – et ambisiøst mål for et land hvis forsvar har vært preget av mange år med forsømmelse.
Foto: Heiko Becker

Illevarslende for europeerne

Nettavisen spør førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole, Anders Romarheim, om Europa er forberedt til å forsvare seg mot Russland.

– Uten amerikansk involvering mangler Europa avskrekkingsevne. Det er en av grunnene til at Europa ruster opp. Europa har massevis av forsvarskapabiliteter, men de europeiske forsvarene er innrettet mot å forsvare det enkelte lands territorier, sier Romarheim til Nettavisen.

– Hvis Nato pålegger Norge å hjelpe til andre steder i Europa hvis det blir krig nå, så kommer vi aldri til å sende vår eneste brigade noe annet sted. Og den samme lokale bindingen gjelder for mye av Europas slagkraft, sier Romarheim.

– Frankrike og Storbritannia har noe mer å by på, men i møte med et konsentrert angrep på et lite landområde får vi problemer med den raske responsen. Hvis Russland tar et landområde kjapt, er det hardt å hive dem ut igjen uten hjelp fra USA, sier han.

– Den amerikanske militærmaskinen står for en helt sinnssyk offensiv slagkraft. USA har egentlig ikke et forsvar. De har et angrep. Forsvaret av USA går litt av seg selv, fordi ingen stater kan true det amerikanske fastlandet, sier Romarheim.

Romarheim sier at den amerikanske krigsmaskinen kan benyttes til enorm slagkraft hvor som helst på kloden på relativt kort tid.

Han påpeker at det er nettopp USAs enorme mobile slagkraft, som gjør at amerikansk frakobling og distansering fra Europa er illevarslende for europeerne.

– Det er USA mer enn noe annet som har stagget Russland fra å gjennomføre flere landerobringer enn det de har gjort den siste tiden, sier han.

Les også: USA presser på: – En kamp om Trumps sjel

FROSKER: Anders Romarheim er førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole.

Upløyd mark

Den usikre og spente situasjonen i Europa har utløst store opprustningsplaner over hele kontinentet.

Polens statsminister Donald Tusk har mål om å doble hæren fra 200.000 til 500.000 soldater. Danmark har planer om utvide hæren fra 70.000 soldater til 200.000 innen 2030.

Frankrike kunngjorde planer om å innføre et frivillig militærtjeneste-program neste år. Storbritannia har engasjert et rekrutteringsselskap for å lage en effektiv prosess i 2027 for å bygge opp sine reduserte styrker, skriver The New York Times.

– Når tror du Europa kommer til å være i stand til å forsvare seg selv mot et russisk angrep, uten amerikansk hjelp, Romarheim?

– Det er et vrient spørsmål. Svaret er at jeg ikke vet. Dette er på et vis upløyd mark, at Europa skal holde orden på sitt eget kontinent uten amerikansk militær tilstedeværelse. Det er enormt lenge siden Europa har klart dette på egen hånd. Så jeg har egentlig ikke noe tidsestimat for når det kan skje, svarer han.

Romarheim sier det er lite sannsynlig med store landerobringer på det europeiske kontinentet, slik det var under andre verdenskrig.

– Men Russland kan ta en bit her og en bit der, som de gjorde med Ukraina. Det er det scenarioet som ligger på bordet. Sånne kjappe landerobringer har vist seg å være vellykket i forhold til Krym. Russland tror de kan komme unna med kjappe landerobringer, som raskt resulterer i et politisk , sier han.

Les også: Slakter Trumps fredsplan

Delvis verneplikt

Tyskland har tidligere hatt verneplikt for menn i alderen 18 til 23, men verneplikten ble opphevet i 2011 og erstattet med rekruttering på frivillig basis.

Lovforslaget om å ruste opp hæren, må først bli godkjent i det tyske parlamentet Bundestag. Det er ventet at en avstemning vil skje innen året er omme. Hvis forslaget blir vedtatt, trer det i kraft allerede 1. januar 2026.

Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius mener Berlin kan statuere et eksempel for resten av de europeiske allierte.

– Alle følger med på hva vi gjør, sier han i en uttalelse.

– Vår nye modell for verneplikt er ganske moderne. Den er veldig moderne. Og den kan kanskje også bli et eksempel for andre land, sier han.