I 2017 ble ordningen med meritterte undervisere innført i
norsk universitetet- og høgskolesektor. Den kom med stortingsmeldingen Kultur
for kvalitet i høyere utdanning, og siden har 308 ansatte professorer, førsteamanuenser, dosenter og førstelektorer utnevnt som
meritterte undervisere ved 21 institusjoner, viser den siste opptellingen i
juni. I høst er flere kommet til, blant annet ble 18 utnevnt ved NTNU denne
uka. 

Hovedmålet med innføringen har vært å anerkjenne og belønne
systematisk og forskningsbasert undervisningsutvikling og fremme
undervisningskvalitet, på lik linje med forskning.

Misforstått

Torsdag ble 15 nye meritterte utdannere utnevnt i Oslo, og presentert under Utdanningskonferansen 2025. 

Men ikke alle som har lang fartstid som undervisere blir
valgt ut. 

Forskeren Ylva Østby Berger har undervist i mange år, utformet
undervisningsopplegg og ledet undervisningsarbeidet ved avdeling på kognitiv og
klinisk neurovitenskap, på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo UiO),
der hun har jobbet siden 2016. Hun har de siste
fire årene ledet et stort, eksternfinansiert utdanningsprosjekt.

Men hun var ikke blant de 15 som fikk komme opp på scenen som merittert utdanner. For andre gang fikk hun avslag på sin søknad.

— Jeg kan tåle et faglig fundert avslag, men her mener
jeg bedømmelseskomitéen har misforstått hvordan undervisningsfaglig innsats bør
måles, sier Ylva Østby Berger.

Ifølge en uttalelse fra UiO har studiedirektør Audun Digerud full tillit til at bedømmelseskomiteen har gjort et solid faglig arbeid.

Ved UiO blir søknadene først vurdert av en
bedømmelseskomité, deretter har rektor siste ord i hvem som blir utnevnt som
meritterte utdannere. Som merittert utdanner får man frigitt ekstra tid,
tilsvarende et semester, og det kommer med en mulighet til å be om et særskilt
lønnsopprykk. I tillegg til statusen som følger med benevnelsen merittert
underviser.

Ulik praksis

Det finnes flere ulike måter å gjennomføre ordningen på, landet rundt. Som oftest er det en bedømmelseskomité som ved UiO som gjør utvelgelsen, og så tar rektorene eller universitets- eller høgskolene den endelige beslutningen.

Ulike benevnelser sirkulerer. Oslo omtaler kandidater og utvalgte som meritterte utdannere, mens stort
sett resten av landet heter det meritterte undervisere. Men det er også
andre varianter, ved Universitetet i Bergen heter de fremragende undervisere.

Som merittert utdanner ved UiO, blir du også medlem i UiOs pedagogiske
akademi. Dette er et faglig selvstendig og kollegialt nettverk for meritterte utdannere.
I Bergen blir fremragende undervisere også medlem av et pedagogisk akademi,
i likhet med NTNU i Trondheim. Ved OsloMet heter det Kollegium av meritterte undervisere.

Det er også ulik praksis på hva som tilfaller den meritterte. Gjennomgående er det en lønnsøkning, noen steder definert som en permanent økning på 50.000 kroner, andre steder er det definert annerledes. Den meritterte får rett til å få satt av tid til undervisningsrollen. Det tilfaller også belønningsmidler til søkerens institutt eller fakultet, mellom 50.000 og 100.000 kroner.

Følger prinsippene

— Da jeg fikk avslag for tre år siden, fikk jeg likevel
tilbakemelding om at jeg var på god vei mot en solid utdanningspedagogisk
mappe, som det heter, innenfor de rådende kriteriene. Men at jeg hadde jobbet
litt for kort tid som fast ansatt, den gangen. Derfor var jeg optimistisk denne
gangen, og tenkte at jeg hadde en god sjanse.

Ved UiO og andre studiesteder er utdanningsfaglig
utvikling og vurderingen av kandidater til meritterte undervisere, basert
på de såkalte SoTL-prinsippene (Scholarship of Teaching and Learning in higher
education).

Disse handler om å ha en forskende tilnærming til egen undervisning. Ifølge UiOs nettsider handler de fire SoTL-prinsippene om studentenes læring i fokus, refleksjon rundt egen praksis og utvikling over tid, en forskende tilnærming og deling av kunnskap i et kollegialt fellesskap 

SoTL-prinsippene ligger til grunn for hvordan søkerne dokumenterer sin utdanningsfaglige kompetanse i en pedagogisk mappe både ved ansettelser og opprykk, og ved merittering. 

— Jeg mener jo selv at jeg hadde en god og solid pakke
inn mot å bli merittert underviser, og jeg jobber etter
SoTL-prinsippene i alt jeg gjør. Disse prinsippene er utviklet som et rammeverk
for å motivere og styrke godt pedagogisk arbeid, både for studentenes og
underviserens utvikling.

— Det som kanskje var mest sårt med avslaget, var at de
skrev at jeg ikke oppfyller SoTL-kriteriene. For meg er ikke disse prinsippene
noe jeg streber etter for å krysse av i et skjema – jeg bruker dem aktivt i
hverdagen. Å omtale dem som kriterier føles nesten som å gå imot selve tanken
bak SoTL-prinsippene.

Østby Berger utdyper:

— Jeg forstår at meritteringsordningen
har sitt eget sett med kriterier, og at de bygger på SoTL-prinsippene. Men SoTL-prinsippene
i seg selv er ikke kriterier. Derfor opplever jeg det som et uheldig utslag når
de nå i praksis sier at jeg ikke lever opp til prinsippene jeg faktisk jobber
etter hver dag. Det gjør at jeg nesten føler meg avskiltet som underviser.

— Vranglesing

Østby Berger medgir at SoTL-prinsippene er veldig vide, og
at det må nødvendigvis ligge et skjønn i vurderingen.

 — Og da har jeg tydeligvis tolket dem litt annerledes enn komiteen. De
kommenterte for eksempel at det jeg beskrev at jeg hadde lært og utviklet meg
gjennom, var «feil» sett opp mot hva de mente jeg burde ha lært. Samtidig hadde
jeg beskrevet akkurat den type læring et annet sted i søknaden.

— Men jeg sitter likevel igjen med en følelse av at
komiteen har vranglest søknaden min – at de har lett etter grunner til å
diskvalifisere, heller enn å lese søknaden min helhetlig. SoTL-prinsippene
henger tett sammen, og vi ble på søkerseminaret i juni oppfordret til å skrive
frem SoTL-prinsippene i en helhetlig sammenheng. Det er også uheldig at når ett
eksempel er tolket som «feil», ser komiteen bort fra mange andre eksempler på
at jeg oppfyller det samme prinsippet «riktig».

Østby Berger mener hovedproblemet er at vurderingen virker å
være styrt av en veldig sjangerspesifikk skrivestil, en slags «meritteringssøknads-sjanger». En som tar
mer hensyn til hvordan søknaden skrives enn hva man faktisk har å by på som
underviser.

— Når prinsippene både er vide og tett sammenvevd, blir
det vanskelig å treffe en bestemt sjanger samtidig som man får vist alt man
faktisk gjør. Da risikerer man å måtte utelate både nyanser og viktige deler av
egen praksis. Dette er særlig problematisk når komiteene endrer hva de legger
vekt på fra år til år.

Flere råd

— Men hva bør UiO og andre institusjoner som
vurderer meritterte-kandidater i stedet gjøre i sin utvelgelse?

— Hvis de hadde hatt en bredere vurderingsprosess, for
eksempel med intervjuer, kunne vi ha oppklart mange av punktene som komiteen
mente var feil. Enten må kriteriene være videre, slik at også gode undervisere
som ikke er eksperter i SoTL-prinsippene blir fanget opp, eller så må
kriteriene være mer spesifikke og etterprøvbare. De må tydeliggjøre hvilke
typer merittersom faktisk gir uttelling, ikke kun basere seg på hvordan de er
formulert i søknaden.

— Jeg mener også de burde innføre prøveundervisning.
Det trenger ikke være en hel undervisningsøkt; selv ti minutter ville gitt
komiteen et konkret inntrykk. Det var bare 29 søkere denne gangen på UiO, så
det burde være gjennomførbart.

I tillegg mener Østby Berger at det bør være klageadgang. 

— Det er
merkelig at dette ikke regnes som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og
at man dermed ikke kan klage. Studentene våre har mulighet til å
klage på bedømmingen sin. Da burde vi som underviser også få anledning til å
klage på vurderingen av oss.

Det siste hun vil appellere om, er å åpne opp UiOs pedagogiske akademi.

— Hvis målet er økt engasjement blant underviserne, kan
man ikke ha en lukket klubb hvor bare de med diplom slipper inn. Et mer åpent
forum ville gitt større utbytte og fremmet en kollegial holdning og praksis.
Man trenger ikke dyre opplegg eller middager – det viktigste er et sted der
flere kan delta og bidra, sier Østby Berger.

UiO svarer

UiO ønsker ikke å kommentere saken gjennom intervju, men velger å svare skriftlig med en uttalelse tillagt studiedirektør Audun Digerud:

«Jeg har full tillit til at bedømmelseskomiteen har gjort et solid faglig arbeid. Søkerne skal dokumentere systematisk og målrettet arbeid med utdanningskvalitet basert på fire anerkjente kriterier utledet fra prinsippet om Scholarship of Teaching and Learning (SoTL). Kriteriene er tydelig kommunisert i utlysningen på UiOs nettsider, og via tilbudet om å delta på et søkerseminar.»

Videre skriver han, via kommunikasjonsavdelingen:

«Vi sender bedømmelseskomiteens vurdering og begrunnelse til alle som vurderes til status som merittert utdanner. Det er i tråd med forvaltningsloven at faglige vurderinger knyttet til et ansettelsesforhold ikke kan påklages.»