Saken oppsummert

  • Henrik Husdal opplevde hjerteproblemer etter varmetrening.
  • Varmetrening er populært blant toppidrettsutøvere og brukes for å øke blodvolumet.
  • Husdal advarer mot risikoen ved dehydrering under slike økter.
  • Ole Einar Bjørndalen støtter advarselen og anbefaler forsiktighet.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Bak de beste skiløperne i verden tester unge gutter og jenter grenser for å ta steget mot toppen. 

27 år gamle Henrik Husdal er villig til å gjøre nesten hva som helst for å bli en bedre langrennsløper. 

– Blant de som vaker bak de beste tror jeg det gjøres mer ekstreme ting. Det trenes hardt og mange tøyer strikken enda lengre, sier Henrik Husdal til TV 2. 

Som en av flere i hans situasjon har han omfavnet varmetrening, men i etterkant av en av de brutale øktene fikk Husdal problemer med hjertet. 

VARMETRENING: Henrik Husdal har omfavnet varmetrening. Foto: Privat

VARMETRENING: Henrik Husdal har omfavnet varmetrening.
Foto: Privat

– Jeg trodde først det var noe gærent med pulsbeltet, for jeg hadde høyere puls enn samboeren min og klokken viste at jeg hadde 170 i puls når jeg sto helt i ro. Men så kjente jeg på brystet at oi, hjertet slår helt løpsk, sier Henrik Husdal til TV 2. 

Havnet i narkose 

De siste årene har varmetrening blitt veldig populært, både blant toppidrettsutøvere og mosjonister. 

Petter Northug, sykkellaget Jumbo Visma og rekruttlandslaget i skiskyting er noen av de som har eksperimentert med treningsformen. 

I praksis går en varmeøkt ut på å trene innendørs med utendørs bekledning, slik at kjernetemperaturen stiger. 

TV 2 har tidligere vært med Petter Northug på varmeøkt. Se hvordan det utartet her: 

– Vi gjør det er for å hente ut de siste marginene. Enkelt forklart er det for å øke blodvolumet. Det har en veldig god vitenskapelig dokumentert effekt, forklarer Husdal. 

Ifølge forskere ved Universitetet i Innlandet kan treningsformen ha samme effekt som et høydeopphold. 

Men jakten på mer blod tapper også utøveren for væske. Husdal kan svette mellom to og en halv og tre liter i løpet av 50 minutter. 

LØPSK: Husdal merket at hjertet løp løpsk på en treningstur på ski. Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

LØPSK: Husdal merket at hjertet løp løpsk på en treningstur på ski.
Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

Etter mengder med varmetrening presterte 27-åringen bedre enn noen gang under NM i vinter. Ikke lenge etterpå merket han at noe var galt. 

– Et par dager etter NM hadde jeg en ubehagelig skitur. Jeg fikk helt spinnvill, høy puls og til slutt måtte samboeren kjøre meg på legevakten. 

HØY PULS: Da pulsen ble unaturlig høy, skjønte Husdal at noe var galt. Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

HØY PULS: Da pulsen ble unaturlig høy, skjønte Husdal at noe var galt.
Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

Der fikk skiløperen påvist hjerterytmeforstyrrelser som følge av dehydrering.

Legen mente at Husdal ikke hadde fylt på med nok væske etter en økt med varmetrening kvelden i forveien. 

27-åringen ble lagt i narkose slik at hjertet kunne elektrokonverteres og på den måten havne tilbake i riktig rytme. 

– Det var ikke kjempekult der og da. Jeg begynte å tenke på hvor langt man er villig til å gå, for å prøve og gå noen sekunder fortere. 

– Jeg har blitt utredet nøye, og fått beskjed om at det ikke er farlig, men man tenker jo sitt, sier Husdal. 

UTREDET: Skiløperen er utredet og har fått beskjed om at det ikke er farlig med varmetrening. Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

UTREDET: Skiløperen er utredet og har fått beskjed om at det ikke er farlig med varmetrening.
Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

Bjørndalen advarer: – En sjokkopplevelse 

I sommer og høst hadde Husdal to episoder til hvor han merket at hjertet slo uregelmessig i bakkant av varmetrening. 

Likevel har 27-åringen fortsatt å trene 50 minutters økter med varme klær og mye svette. 

– Jeg har prøvd å være hydrert når jeg starter. Forskningen sier at man skal drikke en halv liter vann, men man blir ekstremt dehydrert, så jeg har prøvd å drikke litt mer underveis på varmeøktene i år, og fått i meg litt mer salter og elektrolytter, så det ikke skal bli for ekstremt.

FORTSETTER: Henrik Husdal fortsetter med varmetrening, til tross for hjerterytmeforstyrrelsen. Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

FORTSETTER: Henrik Husdal fortsetter med varmetrening, til tross for hjerterytmeforstyrrelsen.
Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

Husdal har master i treningsfysiologi og skrev sin masteroppgave om varmetrening. 

Han har stor tro på treningsformen, men er tydelig på at den ikke er for alle. 

– Jeg har sansen for folk som er villige til å gjøre alt for å bli bedre, men du skal tenke deg om en gang eller to før du begynner med dette. Spesielt yngre løpere må være klar over at dette er det siste strøket man legger på huset. Du må bygge grunnmuren først, sier Husdal. 

 Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

– Jeg ser at mosjonister og influensere har begynt med det òg. Man skal tenke over hva man driver med, og være klar over at man må gjøre den grunnleggende treningen først.

Det er også Ole Einar Bjørndalen, som selv har prøvd treningsmetoden, enig i. 

Han mener at unge utøvere, som har lite treningserfaring, bør unngå varmetrening.

ADVARER: Ole Einar Bjørndalen er enig med Henrik Husdal og advarer unge, urutinerte utøvere mot trenden. Foto: TV 2

ADVARER: Ole Einar Bjørndalen er enig med Henrik Husdal og advarer unge, urutinerte utøvere mot trenden.
Foto: TV 2

Skal du likevel begynne med varmetrening, kommer Bjørndalen med to tips:

Finn deg en god trener.

– Ikke sånne «shoppe-trenere» som hopper på alt som er nymotens, sier Bjørndalen. 

Vær tålmodig og bruk sunn fornuft.

– Det blir en sjokkopplevelse for kroppen. Jeg er ikke lege, men det er sunn fornuft som gjelder.

– Folk kan respondere ekstremt bra på moderne trening. Da kan man bli ivrig og dra på litt for mye, sier skiskytterlegenden.