<\/p>\n
Byarkitekt Maria Molden og daglig leder Jan Erik Rossow med en modell av Bergen. De peker mot de gr\u00e5 klossene, som forestiller den nye bydelen i Bergen, Dokken. <\/p>\n
Foto: Turi Gr\u00f8nbech \/ NRK<\/p>\n
I dag er omr\u00e5det Dokken en containerhavn, i fremtiden skal det bli et nabolag. Jan Erik Rossow er daglig leder for Dokken Utvikling.<\/p>\n
Noe av det f\u00f8rste han gjorde da han fikk jobben, var \u00e5 ta kontakt med en ekspert p\u00e5 byutvikling og kriminalitet.<\/p>\n
\u2013 Hvis Dokken skal bli et godt sted \u00e5 bo, m\u00e5 vi bygge slik at folk f\u00f8ler seg trygge.\n<\/p>\n
<\/p>\n
De neste \u00e5rene skal denne containerhavnen bygges om til \u00e5 bli en ny bydel i Bergen. <\/p>\n
Foto: Turi Gr\u00f8nbech \/ NRK<\/p>\n
De neste \u00e5rene skal Norge bygge svimlende 130.000 nye boliger<\/a>. <\/p>\n Dokken er trolig de f\u00f8rste som har f\u00e5tt en kriminalitetsforebyggende analyse, f\u00f8r de begynner \u00e5 bygge.<\/p>\n \u2013 Det er forbilledlig, jeg skulle \u00f8nske flere gjorde det samme.<\/p>\n Det sier arkitekt Sissel Engblom.<\/p>\n Hun er eksperten som har analysert og kartlagt hvordan de ulike forslagene for den nye bydelen kan spille inn p\u00e5 kriminalitetsforebygging. Hun er ikke i tvil: M\u00e5ten vi bygger p\u00e5, p\u00e5virker v\u00e5re opplevelser og adferd.<\/p>\n Sissel Engblom har jobbet med arkitektur og kriminalitet i mange \u00e5r, blant annet i Sverige og Danmark. <\/p>\n Foto: Inger Marie Grini \/ Grini<\/p>\n Dersom et byrom er trygt og inkluderende vil flere bruke det, noe som er demotiverende for lysskye aktiviteter. Om et byrom mangler folk, har trafikk med h\u00f8y hastighet og er omgitt av lukkede bygninger, er det lettere \u00e5 slippe unna med kriminalitet.<\/p>\n Denne h\u00f8sten har det eksplodert granater i Oslo og p\u00e5 Str\u00f8mmen. I tillegg har politiet meldt om en \u00f8kning i ungdomskriminalitet.<\/a> Folk i byene har snakket om at de f\u00f8ler seg utrygge.<\/p>\n Det er blitt pekt p\u00e5 politikere, p\u00e5 foreldre, p\u00e5 skolen og ikke minst p\u00e5 politiet. <\/p>\n Sissel mener vi kan bruke byutvikling for \u00e5 lage rammer for samfunnet vi \u00f8nsker oss. <\/p>\n Hun skynder seg \u00e5 understreke at forebygging av kriminalitet er s\u00e5 vanskelig og s\u00e5 komplekst at arkitektur og byutvikling selvsagt ikke kan l\u00f8se det alene.<\/p>\n Men dersom det tas i bruk i en tidlig fase, \u00f8ker potensialet for \u00e5 forebygge. S\u00e6rlig gjelder det muligheten for \u00e5 forme trygge nabolag der barn skal vokse opp.<\/p>\n \u2013 Det er en uutnyttet ressurs n\u00e5r vi snakker om \u00e5 forebygge kriminalitet.<\/strong><\/p>\n Hun sier Dokken har en unik mulighet til \u00e5 gj\u00f8re noe som aldri har skjedd f\u00f8r i Norge: de kan bygge riktig fra start.<\/p>\n \u2013 Slutt \u00e5 bygge \u00e5steder<\/p>\n I politiet har de f\u00e5tt \u00f8ynene opp for koblingen mellom byutvikling og arkitektur. Deres erfaring er at mange lovbrudd skjer p\u00e5 steder med lite aktivitet, der man kan skjule seg.<\/p>\n De siste \u00e5rene har politiet dermed kastet seg inn i boligdebatten.<\/p>\n \u2013 Vi m\u00e5 slutte \u00e5 bygge \u00e5steder.<\/strong><\/p>\n N\u00e6ringslivskontakt i Oslo politidistrikt, Christina Rooth, utenfor Anker Studentbolig i Oslo. <\/p>\n Foto: Turi Gr\u00f8nbech \/ NRK<\/p>\n Politiinspekt\u00f8r Christina Rooth er tydelig, og forklarer at et lovbrudd har tre ingredienser: En motivert kriminell, et offer og et \u00e5sted.<\/p>\n Hvis en av delene blir borte, kan lovbruddet forebygges.<\/p>\n Det \u00e5 bygge riktig, kan alts\u00e5 ha god effekt. Men hvordan bygger man egentlig riktig?<\/p>\n \u2013 Se til Sandnes!<\/p>\n F\u00f8r<\/p>\n Etter<\/p>\n Sandnes sentrum har f\u00e5tt et kraftig l\u00f8ft, fra parkeringsplass til en oversiktlig bypark som kan brukes av alle. \u2013 Omr\u00e5det er blitt mye tryggere, sider Christina. <\/p>\n Sandnes sentrum var i mange \u00e5r en parkeringsplass, ved siden av en busstasjon. Politiet rykket stadig ut for \u00e5 h\u00e5ndtere voldsepisoder, eller kj\u00f8p og salg av narkotika.<\/p>\n I dag er sentrum transformert til en bypark, som skal v\u00e6re for alle. Parken har f\u00e5tt ros, blant annet for \u00e5 redusere kriminalitet<\/a>. I fjor fikk Sandnes arkitekturpris for byparken.<\/p>\n Christina trekker ogs\u00e5 frem Ankerl\u00f8kka, et lite omr\u00e5de mellom Torggata og Gr\u00fcnerl\u00f8kka i Oslo.<\/p>\n F\u00f8r var omr\u00e5det inneklemt og m\u00f8rkt, og det var vanskelig \u00e5 se inn og ut av inngangen til Anker Studentbolig. Inngangen l\u00e5 p\u00e5 en parkeringsplass som var inngjerdet.<\/p>\n \u2013 Det var en klassisk lukket f\u00f8rsteetasje, alts\u00e5 en etasje uten aktivitet og ingen som kunne se ut.<\/p>\n F\u00f8r<\/p>\n Etter<\/p>\n Tidligere var inngangen til Anker Studentbolig m\u00f8rk og lukket. I dag er f\u00f8rsteetasjen lys, med store vinduer som gj\u00f8r det lett \u00e5 se inn og ut. <\/p>\n Ankerl\u00f8kka er n\u00e5 blitt oppgradert. Det er blitt et torg med nye fasader, og f\u00f8rsteetasjene er \u00e5pnet opp med store vinduer ut mot torget. De som sitter inne, ser lett hva som skjer utenfor.<\/p>\n De ansatte i Anker Studentbolig merker stor forskjell. De forteller at flere enn f\u00f8r bruker omr\u00e5det utenfor.<\/p>\n \u2013 F\u00f8r var det ganske gr\u00e5tt. N\u00e5 er omr\u00e5det blitt mye hyggeligere, og b\u00e5de vi og beboerne her merker at det er en bedre stemning, sier Karianne Miller.<\/p>\n Boligkonsulent Karianne Miller sitter i resepsjonen hver dag, og ser at folk oftere stopper opp og bruker plassen utenfor.\n<\/p>\n Foto: Turi Gr\u00f8nbech \/ NRK<\/p>\n Dette handler om mer enn \u00e5pne vinduer og aktive fasader. For politiet handler det ogs\u00e5 om \u00e5 bygge gode n\u00e6rmilj\u00f8er som inkluderer alle, med helhetlige tilbud og attraktive m\u00f8teplasser. H\u00e5pet er at det kan bidra til f\u00e6rre motiverte kriminelle, ved at flere f\u00f8ler seg inkludert i nabolaget sitt.<\/p>\n \u2013 Klarer man \u00e5 bygge gode og aktive n\u00e6rmilj\u00f8er, s\u00e5 bygger man eierskap til omr\u00e5det. Da f\u00e5r man folk som ivaretar uteplassen og som er til stede, og det skaper trygget, sier Christina Rooth.<\/p>\n En by for kvinner er en by for alle<\/p>\n Arkitekt Sissel Engblom kaller disse mekanismene urbanisme.<\/p>\n \u2013 Det handler om mer enn bygninger. Det handler om hvordan vi mennesker lever sammen, hvordan vi beveger oss og hvilke behov vi har.<\/p>\n Det er komplekst, men enkelt forklart er mye gjort ved \u00e5 bygge byrom der folk lett m\u00f8tes og ser hverandre i hverdagen.<\/p>\n Hvert sted er unikt, og Sissel understreker at det ikke finnes en garanti for at et sted blir bra. Men det er viktig \u00e5 ta kunnskapsbaserte valg og l\u00e6re underveis.<\/p>\n Eyes on the street <\/p>\n Ideen om at arkitektur kan v\u00e6re kriminalitetsforebyggende, handler i stor grad om sosial uformell kontroll.<\/p>\n P\u00e5 1960-tallet lanserte amerikanske Jane Jacobs ideen om at det er viktig med \u00f8yne p\u00e5 gaten, \u00abeyes on the street\u00bb.<\/p>\n Hun mente at naturlig overv\u00e5king, alts\u00e5 at beboere, restauranteiere og g\u00e5ende kan se hva som skjer rundt seg, er avskrekkende for kriminelle.<\/p>\n Hun argumenterte for at gatene blir tryggere dersom folk blir oppfordret til \u00e5 bruke dem mer. Det f\u00e5r man blant annet til ved \u00e5 bygge \u00e5pne f\u00f8rsteetasjer, trygge parker og oversiktlige plasser der folk har lyst til \u00e5 v\u00e6re.<\/p>\n Et verkt\u00f8y som kan bidra til \u00e5 forst\u00e5 utfordringer med et godt og trygt byliv, kan v\u00e6re \u00e5 bruke kj\u00f8nnsperspektivet.<\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n