{"id":100035,"date":"2025-11-29T15:16:20","date_gmt":"2025-11-29T15:16:20","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/100035\/"},"modified":"2025-11-29T15:16:20","modified_gmt":"2025-11-29T15:16:20","slug":"stoler-pa-fn-ikke-pa-eu","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/100035\/","title":{"rendered":"Stoler p\u00e5 FN, ikke p\u00e5 EU"},"content":{"rendered":"\n

Det er i utgangspunktet ikke noen sammenheng mellom v\u00e5rt forhold til internasjonale menneskerettskonvensjoner internasjonale menneskerettskonvensjoner Avtaler mellom land som fastsetter standarder for beskyttelse av menneskerettigheter.og v\u00e5rt forhold til EU<\/a>. Men det er et paradoks at vi s\u00e5 villig omfavner og stoler p\u00e5 alt som kommer fra FNFNDe forente nasjoner, en internasjonal organisasjon som arbeider for fred, sikkerhet og samarbeid mellom land. og andre internasjonale organer, mens vi som folkeferd er dypt skeptiske til det som kommer fra EU-hovedstaden Brussel.<\/p>\n

Jeg er blant dem som mener at de grunnlovsfestede rettighetenegrunnlovsfestede rettigheteneRettigheter som er skrevet inn i en nasjons grunnlov og dermed har h\u00f8yeste juridiske status. burde handle om det som ofte kalles frihets- og beskyttelsesbestemmelser. Som ytringsfrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet og rettssikkerhet. Grunnleggende rettigheter som danner utgangspunktet for alle andre rettigheter. For frihet og demokrati.<\/p>\n

Andre rettigheter, ogs\u00e5 de som kan v\u00e6re avgj\u00f8rende i menneskers liv, burde v\u00e6rt sikret gjennom den vanlige lovgivningen. Men gjennom \u00e5renes l\u00f8p har flere grupper blitt l\u00f8ftet inn i menneskerettsloven, som veier tyngre enn alle andre lover enn Grunnloven.<\/p>\n

P\u00e5 samme banehalvdel<\/p>\n

Det \u00e5 v\u00e6re skeptisk til \u00e5 l\u00f8fte nye grupper inn i lover som gir dem forrang, betyr ikke at disse gruppene ikke skal f\u00e5 oppfylt sine rettigheter. Selvsagt ikke.<\/p>\n

\"BarnBarn har rett til en trygg og god oppvekst. De er beskyttet av b\u00e5de norsk lov og av internasjonale konvensjoner. Foto: Zoteva \/ Shutterstock<\/p>\n

Mennesker med funksjonsnedsettelser m\u00e5 f\u00e5 dekket sine behov og oppfylt sine rettigheter, slik lovgivningen skal gi dem. Barn skal lyttes til, og sikres en trygg og god oppvekst, slik blant annet FNs barnekonvensjonFNs barnekonvensjon En internasjonal avtale som fastsetter rettighetene til barn over hele verden. sl\u00e5r fast. Kvinner skal ha samme rettigheter som menn, i et likestilt samfunn.<\/p>\n

Men kampen mellom ulike gruppers behov og rettigheter b\u00f8r foreg\u00e5 p\u00e5 samme banehalvdel, i den tidvis brutale gj\u00f8rmebrytingen det blir n\u00e5r ulike interesser kjemper om de samme ressursene.<\/p>\n

Dette m\u00e5 v\u00e6re politikernes ansvar. Ikke domstolene sitt.<\/p>\n

Da Stortinget i forbindelse med 200-\u00e5rsjubileet for Grunnloven i 2014 foretok en full gjennomgang av loven, kom det en rekke forslag om \u00e5 grunnlovsfeste nye rettigheter.<\/p>\n

Virkemiddel i klimakampen<\/p>\n

Noen av dem, som retten til \u00e5 oppleve et mangfold av kulturuttrykk, eller til en tilfredsstillende levestandard, fikk ikke det n\u00f8dvendige flertallet.<\/p>\n

Det fikk derimot forslaget om \u00e5 skjerpe grunnlovsbestemmelsen om milj\u00f8 og klima.<\/p>\n

Utvalget som kom med endringsforslagene, forsikret om at denne innskjerpingen ikke ville f\u00e5 noen praktisk betydning.<\/p>\n

\"RettRett etter at grunnlovsbestemmelsen om klima og milj\u00f8 var skjerpet, ble den nye bestemmelsen fors\u00f8kt brukt som et juridisk virkemiddel i klimakampen. Selv om de som sto bak endringen, hadde forsikret om at den ikke betydde noe i praksis. Foto: Mads Claus Rasmussen \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n

Men da endringen var vedtatt, uttalte et av medlemmene i utvalget, advokat P\u00e5l W. Lorentzen, seg stikk motsatt. Han sa at bestemmelsen \u00abp\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn tidligere vil kunne tas i bruk som et juridisk virkemiddel\u00bb i klimakampen.<\/p>\n

Dette er noe av grunnlaget for de klimas\u00f8ksm\u00e5leneklimas\u00f8ksm\u00e5leneRettslige saker der enkeltpersoner eller grupper saks\u00f8ker myndigheter eller selskaper for \u00e5 beskytte milj\u00f8et og klimaet. vi har sett i Norge i \u00e5rene etterp\u00e5.<\/p>\n

Noen vil mene at det er godt nytt. Men sp\u00f8rsm\u00e5l om klima og oljepolitikk ber\u00f8rer langt mer enn jus. Det ligger i selve kjernen av politikken.<\/p>\n

Det handler om milj\u00f8 opp mot andre interesser, om inntekter til staten, om fordeling, om klima og milj\u00f8, om velferdssamfunnets b\u00e6rekraft i fremtiden. Avveininger av ulike hensyn, som alle veier tungt. Og som det er v\u00e5re folkevalgte som m\u00e5 ha ansvaret for.<\/p>\n

St\u00f8rre tyngde<\/p>\n

De fleste konvensjonene Norge har sluttet seg til, er del av lovgivningen v\u00e5r p\u00e5 linje med andre lover. I de tilfellene der de ikke er innarbeidet direkte i lovene v\u00e5re, legger domstolene til grunn at de er i tr\u00e5d med norsk lov. Dersom det er \u00e5penbar motstrid, g\u00e5r norsk lov foran.<\/p>\n

\"Her,Her, ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, tas mange avgj\u00f8relser som f\u00e5r direkte virkning for Norge. Foto: J\u00f8rgen Braastad \/ VG<\/p>\n

Men noen av dem har vi alts\u00e5 gitt st\u00f8rre tyngde enn alle andre lover enn Grunnloven.<\/p>\n

En av disse er Den europeiske menneskerettskonvensjonenDen europeiske menneskerettskonvensjonenEn traktat som beskytter menneskerettighetene og de grunnleggende frihetene i Europa.. Den har spilt en sv\u00e6rt viktig rolle for utviklingen i Europa, og s\u00e6rlig for menneskerettighetenes stilling. Det er Den europeiske menneskerettsdomstolenDen europeiske menneskerettsdomstolen En internasjonal domstol som h\u00e5ndhever Den europeiske menneskerettskonvensjonen. som tar de endelige avgj\u00f8relsene i saker som handler om denne konvensjonen.<\/p>\n

Stortinget og H\u00f8yesterett<\/p>\n

Norge er forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge avgj\u00f8relser herfra. I de aller fleste tilfeller er dette bra. Samtidig, i saker der resultatet er i strid med det v\u00e5re folkevalgte mener er rett, kan de ikke gj\u00f8re noe.<\/p>\n

For eksempel n\u00e5r det gjelder barnevern, der norsk politikk og praksis bygger p\u00e5 andre prinsipper enn det Den europeiske menneskerettsdomstolen har lagt til grunn. Norge har tapt flere saker her.<\/p>\n

\"SkjermdumpSkjermdump av nettsiden \u00abBekymringsmelding til barnevernet\u00bb hvor private personer og offentlig ansatte kan du melde fra til barnevernet i kommunen. Foto: skjermdump \/ NTB<\/p>\n

Norske fagmyndigheter mener fortsatt at den norske praksisen har v\u00e6rt til barnas beste. Men Norge er bundet til \u00e5 f\u00f8lge domstolens avgj\u00f8relser i nye tilsvarende saker.<\/p>\n

Det er en stor og viktig forskjell p\u00e5 norske lover vedtatt av Stortinget, og konvensjoner som binder oss. S\u00e6rlig der internasjonale domstoler tar den endelige avgj\u00f8relsen.<\/p>\n

For dersom v\u00e5r egen H\u00f8yesterett tar en avgj\u00f8relse som Stortinget mener er en feil tolkning av en lov de har vedtatt, kan Stortinget vedta en ny lov som skal gjelde i fremtiden.<\/p>\n

Slik er det ikke med internasjonale domstoler eller komiteer. Det er for eksempel helt usannsynlig at alle medlemslandene i Europar\u00e5detEuropar\u00e5detEn internasjonal organisasjon som fremmer samarbeid mellom europeiske land, spesielt innen menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper., som i sin tid vedtok Den europeiske menneskerettskonvensjonen, kan bli enige om endringer i teksten.<\/p>\n

Innvandringspolitikken<\/p>\n

Samtidig kritiserer mange land domstolen for \u00e5 tolke bestemmelsene i konvensjonen for vidt, og tilta seg mer makt og innflytelse enn det som opprinnelig var meningen. De mener dommerne beveger seg inn p\u00e5 det som burde v\u00e6re nasjonalstatenes omr\u00e5de. Uten at de valgte politikerne har noe de skulle ha sagt.<\/p>\n

St\u00f8res asyln\u00f8tt<\/a><\/p>\n

For eksempel i innvandringspolitikkeninnvandringspolitikken Regler og praksis som styrer hvordan et land h\u00e5ndterer innvandring og asyls\u00f8kere.. Flere europeiske statsledere, blant annet Danmarks sosialdemokratiske statsminister Mette Fredriksen, har skrevet et \u00e5pent brev<\/a> der de ber om en debatt om de internasjonale konvensjonenes plass i asyl- og innvandringspolitikken.<\/p>\n

De mener Den europeiske menneskerettsdomstolen med sine avgj\u00f8relser har g\u00e5tt for langt inn i nasjonenes mulighet til \u00e5 bestemme sin egen innvandringspolitikk.<\/p>\n

S\u00e5 kommer vi til paradokset: Der landenes politikere har noe de skulle ha sagt, er i Den europeiske unionen. De demokratiske prosessene i EU er kronglete og byr\u00e5kratiske. Men det er politiske prosesser, der nasjonalstatene og deres valgte politikere har en stemme. Har p\u00e5virkning. Tar del i politikkutviklingen.<\/p>\n

Dette vil ikke flertallet av norske politikere v\u00e6re med p\u00e5. Eller flertallet av det norske folk. For noen av oss er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5.<\/p>\n

Her kan Stortinget tr\u00e5 feil<\/a><\/p>\n

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det er i utgangspunktet ikke noen sammenheng mellom v\u00e5rt forhold til internasjonale menneskerettskonvensjoner internasjonale menneskerettskonvensjoner Avtaler mellom land…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":100036,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,279,24,25,11724,547,15,22,23,6622,13,30,28,29,14,16,26,27,103],"class_list":{"0":"post-100035","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-eu","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-fns-barnekonvensjon","14":"tag-funksjonsnedsettelse","15":"tag-headlines","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-menneskerettigheter","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-overskrifter","25":"tag-top-stories","26":"tag-topstories","27":"tag-vgmeninger"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115633651112708964","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/100035","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=100035"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/100035\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/100036"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=100035"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=100035"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=100035"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}