Nato-konkurrenten<\/p>\n
Vekslende regjeringer har lenge erkjent hvilken betydning europeisk samarbeid har og kan f\u00e5 for v\u00e5r sikkerhet. Derfor har det blitt jobbet hardt i kulissene for \u00e5 f\u00e5 oss tettere p\u00e5 EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk.<\/p>\n
Bare ikke hardt nok. <\/b><\/p>\n
Maastricht-traktaten som etablerte Den europeiske union (EU) i 1993 hadde de f\u00f8rste f\u00f8ringene for en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Seks \u00e5r senere ble forsvarssamarbeidet formalisert, og forsvarsalliansen Vesteuropeiske union<\/a> (VEU) ble innlemmet i EU.<\/p>\n Hva mange trolig ikke vet eller reflekterer over, er at Norge kun et par m\u00e5neder etter at folket for andre gang hadde stemt nei til EU-medlemskap, ble assosiert medlem av EU-tilknyttede VEU. <\/b><\/p>\n Dette til tross for at VEU p\u00e5 den tiden ble oppfattet som en Nato-konkurrent.<\/p>\n VEU-assosiasjonen sikret oss retten til \u00e5 delta i EU-ledede milit\u00e6re operasjoner, og vi deltok i tre slike; i Nord-Makedonia i 2003, i Bosnia- Hercegovina fra 2005 til 2008, og sist med en fregatt til Afrikas horn i 2009.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Norge m\u00e5 slutte \u00e5 opptre som en r\u00e5varekoloni<\/a><\/b><\/p>\n EUs eget forsvarsbyr\u00e5<\/p>\n I 2004 etablerte EU et eget forsvarsbyr\u00e5 for \u00e5 bedre sine medlemmers forsvarskapasiteter \u2013 og Europas forsvarsevne.<\/p>\n To \u00e5r senere inngikk vi en samarbeidsavtale med dette byr\u00e5et, hvor vi n\u00e5 deltar som en verdsatt samarbeidspartner i alt annet enn beslutningsprosessene. <\/b><\/p>\n Kj\u00e6re statsminister, du b\u00f8r vurdere \u00e5 komme lenger fram i skoene og peke ut en tryggest mulig vei inn i en usikker fremtid<\/p>\n Helge Arnli\n <\/p><\/blockquote>\n Samme \u00e5r formaliserte unionen et stridsgruppekonsept med sm\u00e5 milit\u00e6re avdelinger p\u00e5 h\u00f8y beredskap. Ogs\u00e5 her ville vi delta, og s\u00f8kte oss inn i en fellesnordisk stridsgruppe.<\/p>\n Med velvilje fra v\u00e5re naboer sto norske soldater p\u00e5 beredskap for EU ved tre anledninger fram til 2015. <\/b><\/p>\n Russlands angrep p\u00e5 Ukraina i 2022 og gjenvalget av Donald J. Trump som president i USA tre \u00e5r senere satte fart i EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid, og ambisjonene \u00f8ker raskt.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Jeg er klar for krig mot Russland<\/a><\/b><\/p>\n Ukraina og europeiske forsvarsprodukter<\/p>\n For knappe to \u00e5r siden kom EUs strategi for forsvarsindustrien med investeringsprogram og budsjett. Slik vil unionen sikre tilgangen p\u00e5 europeiske forsvarsprodukter og samarbeide med Ukraina om \u00e5 utvikle deres industri.<\/p>\n Igjen forhandler vi om deltakelse. <\/b><\/p>\n Et par m\u00e5neder senere, i mai 2024, inngikk vi en partnerskapsavtale med EU som sammenfatter og stadfester allerede p\u00e5g\u00e5ende samarbeid, og som peker ut veien videre.<\/p>\n Som vist har varierende regjeringer jobbet hardt for \u00e5 f\u00e5 Norge s\u00e5 tett p\u00e5 unionen som politisk mulig.<\/p>\n E\u00d8S-avtalen har gitt oss muligheten til deltakelse i EUs voksende forsvarsindustrielle \u00f8kosystem. <\/b><\/p>\n Les ogs\u00e5: \u2013 Putin har allerede blod p\u00e5 hendene, og b\u00f8r ikke f\u00e5 blod p\u00e5 tann<\/a><\/b><\/p>\n Norge: P\u00e5 utsiden av styrerommene<\/p>\n Men, kj\u00e6re statsminister, vi er et lite geografisk utsatt utenforland p\u00e5 utsiden av styrerommene. Hva betyr dette for v\u00e5r sikkerhet?<\/p>\n P\u00e5 samme m\u00e5te som vi st\u00e5r utenfor EUs tollunion og handelspolitikk, st\u00e5r vi utenfor sikkerhets- og forsvarspolitikken. Partnerskapsavtalen endrer ikke p\u00e5 det.<\/p>\n EUs st\u00f8tte- og solidaritetsklausuler<\/a> i tilfelle v\u00e6pnet angrep eller naturlige og menneskeskapte katastrofer dekker ikke Norge.<\/p>\n Det kan f\u00e5 st\u00f8rre konsekvenser enn tap av noen arbeidsplasser. <\/b><\/p>\n Les ogs\u00e5: EU innf\u00f8rer toll p\u00e5 jernlegeringer \u2013 Norge rammes<\/a><\/b><\/p>\n Nato er plan A \u2013 plan B er blitt mer h\u00e5ndfast<\/p>\n Ting skjer raskt n\u00e5. EUs milit\u00e6re m\u00e5lsettinger \u00f8ker kraftig. Ja, Nato er \u00e5penbart plan A, men plan B har blitt mer h\u00e5ndfast.<\/p>\n Washington synes \u00e5 st\u00f8tte dette helhjertet. Gjerne som en selvstendig komponent av plan A.<\/p>\n Europa m\u00e5 ta ansvar for egen sikkerhet.<\/p>\n Helge Arnli, sikkerhetspolitisk r\u00e5dgiver i Europabevegelsen. Tidligere i h\u00f8st formulerte Europakommisjonen unionens ambisjoner i fire flaggskipsprosjekter <\/a>med korte tidsfrister:<\/b> Dronemuren \u00abEuropean Drone Defence Initiative\u00bb innen 2027 som del av flankesikringen \u00abEastern Flank Watch\u00bb innen 2028, samt luftforsvarsskjoldet \u00abEuropean Air Shield\u00bb og romskjoldet \u00abDefence Space Shield\u00bb.<\/p>\n Det er ikke lenge siden en slik utvikling ble ansett som n\u00e6r utenkelig. N\u00e5 bidrar store EU-land som Tyskland substansielt til m\u00e5loppn\u00e5elsen.<\/p>\n Modernisering av milit\u00e6re styrker<\/p>\n \u00d8konomisk underst\u00f8ttes snuoperasjonen av en pakke p\u00e5 opp mot 800 milliarder euro fra medlemslandene, hvorav 150 milliarder gjennom finansieringsinstrumentet \u00abSecurity Action for Europe \u2013 SAFE\u00bb<\/a>.<\/p>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Helge+Arnli%2C+sikkerhetspolitisk+r%C3%A5dgiver+i+Europabevegelsen+169.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Europabevegelsen\n <\/p>\n