Retten ga v\u00e5re naboland medhold i at Minstel\u00f8nnsdirektivet var \u00ablitt ulovlig\u00bb, men likevel trolig til \u00e5 leve med for dem. Deres viktigste markering gjennom saksframst\u00f8tet var trolig rettet mot \u00abfor mye\u00bb overnasjonal makt i EU og fremfor alt den som kunne tenkes \u00e5 komme p\u00e5 arbeidslivsomr\u00e5det.\u00a0<\/p>\n
I tillegg til handelskrigene har vi nettopp f\u00e5tt en h\u00f8yaktuell EU-sak, der Danmark gikk til sak mot at EU har vedtatt en lov om minstel\u00f8nn. Konflikten med EU kan lett forst\u00e5s eller misforst\u00e5s dithen at Danmark og Sverige motarbeider tiltak for lavl\u00f8nte i andre land. N\u00e6rmere omtale av det s\u00e5kalte Minstel\u00f8nnsdirektivet lenger bak i denne artikkel og bl.a i en\u00a0artikkel i Altinget Danmark<\/a>. <\/p>\n Dette er Altinget<\/p>\n Altinget.no<\/a> er Norges f\u00f8rste rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. M\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av h\u00f8y kvalitet \u2013 med et n\u00f8ytralt utgangspunkt.<\/p>\n Det er neppe grunnlag for \u00e5 ford\u00f8mme dansker og svensker, selv om man har f\u00f8rt en lang kamp mot EUs innblanding p\u00e5 dette \u2013 for arbeidsmarkedet \u2013 helt sentrale tema. Statlig fastsatt l\u00f8nn har v\u00e6rt ansett som et fremmedelement i blant annet nordiske land. Der har arbeidsfolk f\u00e5tt etablert b\u00e5de bedre inntekt og jevnere maktforhold gjennom tariffavtale og fagorganisering. <\/p>\n Saken er likevel ikke uten norsk aktualitet. B\u00e5de Frp og Venstre er partier som har vektlagt hensynet til uorganiserte i det norske forhandlingssystemet, selv om det skulle \u00f8ke problemet med gratispassasjerer og oppstykking av styringsevnen i ordin\u00e6re l\u00f8nnsforhandlinger.<\/p>\n Antakelig er mange i Norden lettet over EUs store pragmatisme og at et kompromiss var det som vant fram i EU-domstolen.\u00a0<\/p>\n Lovregulert minstel\u00f8nn har i Europa ellers v\u00e6rt akseptert som en \u00abn\u00f8dl\u00f8sning\u00bb i en rekke land n\u00e5r fagbevegelsen ble \u00abfor svak\u00bb til \u00e5 sikre anstendig l\u00f8nn.<\/p>\n Tyskland var det viktigste eksempel i nyere tid, da en i 2015 m\u00e5tte erkjenne at forhandlingskraft overfor arbeidsgivere ikke var tilstrekkelig. Og alle \u00abLO-er\u00bb i Europa har nok heller kunnet \u00f8nske seg nordiske tilstander, med h\u00f8y fagorganisering enn statlig hjelp p\u00e5 l\u00f8nn.<\/p>\n Det kunne ogs\u00e5 gitt myndighetene mer konstruktivt (treparts-)samarbeid om \u00f8konomisk politikk enn via mer ukoordinerte konflikter som ellers lett er alternativet i svakt organiserte arbeidsmarkeder. <\/p>\n Antakelig er mange i Norden lettet over EUs store pragmatisme og at et kompromiss var det som vant fram i EU-domstolen. Skandinaviske land har f\u00e5tt tydeligere markert selvr\u00e5derett for egen arbeidslivsmodell, uten \u00e5 reversere et viktig EU-framst\u00f8t for \u00e5 heve lave l\u00f8nninger gjennom statlig p\u00e5virkning i land der fagbevegelsen selv \u00f8nsker dette.<\/p>\n Dansker og svensker har oppn\u00e5dd forst\u00e5else i EU-retten for at lovp\u00e5lagt minstel\u00f8nn kan svekke nordisk arbeidslivsmodell. En stor nasjonal enighet p\u00e5 hjemmebane i b\u00e5de Danmark og Sverige har bidratt til dette. Det dreier seg sjelden om bare juss i de helt viktige sp\u00f8rsm\u00e5l.\u00a0<\/p>\n Del av bredere samfunnsl\u00f8sninger<\/p>\n Fremhevelse av nordisk modell m\u00e5 heller ikke oppfattes som arroganse og at \u00abvi er flinkere enn andre\u00bb. V\u00e5r l\u00f8sning kan mest forst\u00e5s som en historisk arv som har v\u00e6rt heldigere i noen land enn i andre. I mange land har fagbevegelsen v\u00e6rt mer splittet etter religion og politiske skillelinjer; spesielt i S\u00f8r-Europa. Man har ikke s\u00e5 lett kunnet koordinere l\u00f8nnsdannelsen, herunder ivareta lavtl\u00f8ntes interesser. <\/p>\n Jeg tror den ordrike og noks\u00e5 utflytende EU-dommen av 11. november kan forst\u00e5s som at Danmark og Sverige \u00abvant\u00bb en styrket reservasjon mot EU-harmonisert \u00f8konomisk politikk p\u00e5 overnasjonalt niv\u00e5. Litt parallelt til at Sverige ikke f\u00f8lger EU-traktaten om felles valuta, m\u00e5 nordiske land t\u00e5le at EU er mer lempelig med p\u00e5budet om ikke-innblanding i l\u00f8nnsdannelsen. For i traktaten heter det fortsatt at den ikke skal regulere:<\/p>\n \u00ab… l\u00f8nforhold, organisationsret, strejkeret eller ret til lockout.\u00bb\u00a0<\/p>\n For b\u00e5de arbeid og s\u00e6rlig offentlige tjenester oppst\u00e5r uenighet om hvor langt nasjonal sj\u00f8lr\u00e5derett g\u00e5r.<\/p>\n Jeg har i denne spalte og i min bok\u00a0Under radaren\u00a0n\u00e6rmere beskrevet de, ofte oversette, store forskjeller i samfunnssystem mellom nordiske land og det \u00f8vrige E\u00d8S. Norden har for det f\u00f8rste mer stat i velferdspolitikken. Det er stat og kommune som dominerer, mens rimelig ogs\u00e5 solidariske l\u00f8sninger i andre E\u00d8S-land ofte heller ivaretas av ideelle institusjoner eller annen non profit-institusjon.<\/p>\n P\u00e5 den annen side trenger alts\u00e5 Kontinental-Europa \u00abmer stat\u00bb i arbeidsmarkedet, som en n\u00e5 f\u00e5r, for \u00e5 styrke dets sosiale profil. I Norden kan arbeidslivets virkem\u00e5te enn s\u00e5 lenge ivaretas med dominerende rolle for organisasjonene. Dette som f\u00f8lge av den h\u00f8ye organisasjonsgraden. Den er fra 50 prosent og oppover, mot bare 10\u201330 prosent i \u00aballe\u00bb andre land.<\/p>\n Disse to samfunnstrekkene og samspillet dem imellom gj\u00f8r ogs\u00e5 at Norden lenge har hatt bedre styringsgrep i \u00f8konomisk politikk, velferdssystem og offentlig sektor. Den \u00f8konomiske politikken kan, i frav\u00e6r av euro, anses bedre reservert mot usikkerhet i EUs eller euro-landenes \u00f8konomiske styringsevne. S\u00e5 vel Danmark som Sverige har sikret seg \u00ablitt oljefond\u00bb i form av langt bedre statsfinanser enn i det \u00f8vrige Europa; om enn ikke p\u00e5 norsk oljepreget niv\u00e5.<\/p>\n Et samlet Skandinavia (Finland er euro-medlem) har to vesentlige reservasjoner i EUs indre marked. Begge er ogs\u00e5 Norge del av gjennom E\u00d8S-avtalen, med den s\u00e5kalte \u00abfrie flyt\u00bb av varer, tjenester, arbeid\/personer og kapital. I disse fire felles \u00e5penhetene, som er et bedre navn, er det handelen med varer som har kommet lengst i \u00e5 ha felles regler. Den aktuelle sak om l\u00f8nn reflekterer at arbeidsliv er mye mer nasjonalt forvaltet.\u00a0<\/p>\n Kapital og tjenester ligger et sted imellom. Det er derfor Draghi-rapporten har mye av sin oppmerksomhet her. Men for b\u00e5de arbeid og s\u00e6rlig offentlige tjenester oppst\u00e5r uenighet om hvor langt nasjonal sj\u00f8lr\u00e5derett g\u00e5r. Minstel\u00f8nnsdirektivet er ett av de mer tilspissede eksempler p\u00e5 denne utfordring. Men det kommer nok flere.\u00a0<\/p>\n N\u00e6rmere om minstel\u00f8nnssaken<\/p>\n Danmark hadde, med st\u00f8tte fra Sverige, g\u00e5tt til det sjeldne skritt \u00e5 p\u00e5st\u00e5 brudd p\u00e5 traktaten fra EUs side. De mente det direktiv som EU, etter lang tid og st\u00f8tte fra \u00f8vrige land, var kommet langt i \u00e5 gjennomf\u00f8re om lovbestemt minstel\u00f8nn, m\u00e5tte annulleres.<\/p>\n EU-landene har med ulike grep og st\u00f8tte fra europeisk fagbevegelse etablert en minstel\u00f8nn p\u00e5 rundt 50 prosent av de nasjonale gjennomsnitt i respektive land. Overf\u00f8rt p\u00e5 norske forhold vil det tilsvare ca. 200 kroner per time eller n\u00e6r 400.000 for et normal\u00e5rsverk. I norske kroner vil minstel\u00f8nnsniv\u00e5et i EU variere helt ned til ca. 40 per time (nominelt, dvs. ikke kj\u00f8pekraftskorrigert). I USA er niv\u00e5et til sammenlikning bare ca. halvparten av\u00a0det tyske<\/a>.<\/p>\n Danmark og Sverige\u00a0f\u00e5r medhold i at direktivet var \u00ablitt ulovlig\u00bb<\/a>, men trolig til \u00e5 leve med for dem; gitt det rom som gis for nasjonal innretning av b\u00e5de substans og prosess. Deres viktigste markering gjennom saksframst\u00f8tet var trolig rettet mot \u00abfor mye\u00bb overnasjonal makt i EU og fremfor alt den som kunne tenkes \u00e5 komme p\u00e5 arbeidslivsomr\u00e5det.\u00a0<\/p>\n Stemmer<\/a>\u00a0er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet st\u00e5r for skribentens regning. \u00d8nsker du \u00e5 bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til\u00a0stemmer@abcnyheter.no<\/a>. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"KRONIKK Danmark og Sverige har oppn\u00e5dd forst\u00e5else i EU-retten for at lovp\u00e5lagt minstel\u00f8nn kan svekke nordisk arbeidslivsmodell.\u00a0 Minstel\u00f8nnsdirektivet…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":100283,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-100282","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115635306241666295","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/100282","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=100282"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/100282\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/100283"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=100282"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=100282"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=100282"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764454629_545_1226911.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n