Kilde:\u00a0Store norske leksikon<\/p>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n
Han og Ingvild gifter seg p\u00e5 rom 53 p\u00e5 hematologisk avdeling p\u00e5 Ahus.\u00a0<\/p>\n
\u00c5pner adventskalender, pynter juletreet og feirer julaften. Alt i november, i tilfelle det er den siste.\u00a0<\/p>\n
Fikser praktiske ting – som ektepakt og testament, og flytter fellesregninger til kontoer som st\u00e5r i konas navn.\u00a0<\/p>\n
Bes\u00f8ker gamle arbeidssteder der han jobbet som IT-konsulent, for et siste farvel, planlegger sanger til sin egen begravelse.\u00a0<\/p>\n
Spiller inn videobeskjeder som dattera kan se p\u00e5 seinere.\u00a0<\/p>\n
Mens t\u00e5ka ligger tjukt utenfor et fotostudio i Kolbotn, har familien en siste fotografering sammen.\u00a0<\/p>\n
Alt mens han enn\u00e5 kan. <\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489492_613_83892637.webp\" "\\"Et")
<\/p>\n
Et \u00e5r seinere\u00a0ligger t\u00e5ka igjen tung og tett, men denne gangen utenfor et hus i L\u00f8renskog.<\/p>\n
Hjemme i huset sitter Bj\u00f8rn Martin, stua er full av barneleker og bamser som titter opp mellom sofaputene.\u00a0<\/p>\n
– Se hva jeg har her! roper Julie (3).<\/p>\n
Hun vifter med en oppbl\u00e5sbar krokodille, dobbelt s\u00e5 stor som henne selv, mot faren og mamma Ingvild (43).\u00a0<\/p>\n
Dattera er hjemme fra barnehagen. Hun er langt fra sjenert. Fyller rommet med sang og sm\u00e5 hopp.\u00a0<\/p>\n
Stolt viser hun fram leket\u00f8yene. Et barnesinn som ikke kjenner til alvoret i ordene som kommer fra de voksnes munn. Ett \u00e5r er g\u00e5tt siden sist\u00a0Dagbladet m\u00f8tte dem i fotostudioet i Kolbotn<\/a>.\u00a0<\/p>\n – Det s\u00e5 ikke ut som at det skulle bli slik for et \u00e5r siden, sier Bj\u00f8rn Martin mens et skjevt, lite smil glir over ansiktet.\u00a0<\/p>\n Det siste \u00e5ret har d\u00f8dsdommen ligget som en skygge over ham.\u00a0<\/p>\n – Det har v\u00e6rt mentalt krevende, erkjenner 49-\u00e5ringen med et dypt utpust.\u00a0<\/p>\n Det er vanskelig \u00e5 sette ord p\u00e5 hvordan det har v\u00e6rt \u00e5 b\u00e6re p\u00e5 denne beskjeden, helt siden oktober i fjor, synes han.\u00a0<\/p>\n I realiteten har 49-\u00e5ringen levd et helt \u00e5r med en d\u00f8dsdom hengende over seg.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n M\u00f8ter i retten<\/p>\n <\/a><\/p>\n Selv kjenner Bj\u00f8rn Martin f\u00f8rst og fremst p\u00e5 lettelse over at han har f\u00e5tt mer tid enn han var lovet.\u00a0<\/p>\n – Det er jeg jo evig takknemlig for, spesielt ovenfor legene p\u00e5 Ahus, som skj\u00f8nte at jeg ikke ville gi opp. S\u00e5 p\u00e5 \u00e9n m\u00e5te f\u00f8les det jo veldig bra. Det er det ingen tvil om. B\u00e5de fordi jeg vet at de tok feil, og selvsagt fordi jeg sitter her n\u00e5, og har f\u00e5tt ett \u00e5r til med Julie og Ingvild.<\/p>\n Den uventede tida har ogs\u00e5 gjort det mulig \u00e5 gj\u00f8re ting han lenge har \u00f8nsket seg – mens han enda kan. I sommer kom han seg endelig p\u00e5 fisketur med svigerfamilien, hvor de kunne fiske \u00f8rret og r\u00f8ye p\u00e5 flere kilo.\u00a0<\/p>\n \n MER TID: Pappa Bj\u00f8rn Martin beskriver det som \u00abfantastisk\u00bb at han har f\u00e5tt et \u00e5r til sammen med dattera og kona. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n Men n\u00e5r Bj\u00f8rn Martin forteller om hva \u00e5ret egentlig har bydd p\u00e5, er bildet ogs\u00e5 et annet.\u00a0<\/p>\n For selv om det har g\u00e5tt bedre enn fryktet, har det v\u00e6rt langt fra enkelt. Langsomme oppturer, etterfulgt av tunge, br\u00e5 fall.\u00a0<\/p>\n H\u00e5pefulle pr\u00f8vesvar som gang p\u00e5 gang har blitt avl\u00f8st av nye slag i ansiktet.\u00a0<\/p>\n Da Dagbladet m\u00f8tte ham sist, og han nettopp hadde f\u00e5tt d\u00f8dsbeskjeden, bemerket kona at han ikke s\u00e5 syk ut – tross alt han sto i. Det inntrykket kan man f\u00e5 n\u00e5 ogs\u00e5. Likevel b\u00e6rer kroppen tydeligere preg av det han har v\u00e6rt gjennom.\u00a0<\/p>\n De fremste tennene og et beinparti over munnen mangler n\u00e5. Et resultat av en kraftig soppinfeksjon som oppsto som komplikasjon etter den f\u00f8rste behandlingsrunden etter d\u00f8dsbeskjeden.<\/p>\n – Uten immunforsvar, kan sm\u00e5 komplikasjoner f\u00e5 store f\u00f8lger. Da er det ingenting som kjemper imot, forteller han.\u00a0<\/p>\n De f\u00f8rste m\u00e5nedene av \u00e5ret var han innlagt p\u00e5 Akershus universitetssykehus (Ahus). Det var bare s\u00e5 vidt han overlevde. Med to fingre illustrerer han hvor liten muligheten for det egentlig var.<\/p>\n \n SPOR: Uten immunforsvar skal de minste komplikasjoner til. Bj\u00f8rn Martin mistet tennene og en bit av beinet i overkjeven som tennene er festet i som f\u00f8lge av det. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n Han har ogs\u00e5 spor av et par lilla-tonede bl\u00e5merker i huden som vises utenfor den gr\u00e5fargede fleecejakka.\u00a0<\/p>\n Det kan svinge fort.\u00a0<\/p>\n – Det har v\u00e6rt en berg og dalbane. Det er beint\u00f8ft, for det er klart at det gj\u00f8r noe med hum\u00f8ret. Fra du f\u00e5r gode beskjeder og f\u00f8ler at \u00abn\u00e5 g\u00e5r dette veien, her er det er et h\u00e5p\u00bb og s\u00e5 g\u00e5r det tre uker, og du f\u00e5r beskjed om at driten er tilbake.<\/p>\n I starten klarte han ikke st\u00e5 fem minutter ved kj\u00f8kkenbenken for \u00e5 lage mat. N\u00e5 kan han g\u00e5 i trappene og opp mot 10 000 skritt om dagen – uten problemer.\u00a0<\/p>\n Han snufser og hoster litt mens han forteller.<\/p>\n \n L\u00f8renskog 20251119: Bj\u00f8rn Martin Larsen, som fikk beskjed av legene om at han kanskje ville d\u00f8 f\u00f8r jul i fjor, lever fortsatt, men har n\u00e5 f\u00e5tt avslag p\u00e5 den eneste behandlingen som kan gj\u00f8re han frisk. Her er han p\u00e5 Ahus og avlegger blodpr\u00f8ver. Det gj\u00f8r han to ganger i uka. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet Store deler av hverdagen g\u00e5r til sykehusbes\u00f8k.<\/p>\n \n L\u00f8renskog 20251119: Bj\u00f8rn Martin Larsen, som fikk beskjed av legene om at han kanskje ville d\u00f8 f\u00f8r jul i fjor, lever fortsatt, men har n\u00e5 f\u00e5tt avslag p\u00e5 den eneste behandlingen som kan gj\u00f8re han frisk. Her er han p\u00e5 Ahus og avlegger blodpr\u00f8ver. Det gj\u00f8r han to ganger i uka. Denne gang er det helsesekret\u00e6r Thea Olene Volta som tar pr\u00f8vene. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet \n L\u00f8renskog 20251119: Bj\u00f8rn Martin Larsen, som fikk beskjed av legene om at han kanskje ville d\u00f8 f\u00f8r jul i fjor, lever fortsatt, men har n\u00e5 f\u00e5tt avslag p\u00e5 den eneste behandlingen som kan gj\u00f8re han frisk. Her er han p\u00e5 Ahus og avlegger blodpr\u00f8ver. Det gj\u00f8r han to ganger i uka. Denne gang er det helsesekret\u00e6r Thea Olene Volta som tar pr\u00f8vene. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet \n L\u00f8renskog 20251119: Bj\u00f8rn Martin Larsen, som fikk beskjed av legene om at han kanskje ville d\u00f8 f\u00f8r jul i fjor, lever fortsatt, men har n\u00e5 f\u00e5tt avslag p\u00e5 den eneste behandlingen som kan gj\u00f8re han frisk. Her er han p\u00e5 Ahus og avlegger blodpr\u00f8ver. Det gj\u00f8r han to ganger i uka. Denne gang er det helsesekret\u00e6r Thea Olene Volta som tar pr\u00f8vene. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet Sjekker. Kontroll etter kontroll.<\/p>\n \n L\u00f8renskog 20251119: Bj\u00f8rn Martin Larsen, som fikk beskjed av legene om at han kanskje ville d\u00f8 f\u00f8r jul i fjor, lever fortsatt, men har n\u00e5 f\u00e5tt avslag p\u00e5 den eneste behandlingen som kan gj\u00f8re han frisk. Her er han p\u00e5 Ahus og avlegger blodpr\u00f8ver. Det gj\u00f8r han to ganger i uka. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet Flere ganger i uka er 49-\u00e5ringen innom A-hus, en liten kj\u00f8retur fra huset i L\u00f8renskog, for \u00e5 f\u00f8lge opp kreftdiagnosen.<\/p>\n \n L\u00f8renskog 20251119: Bj\u00f8rn Martin Larsen, som fikk beskjed av legene om at han kanskje ville d\u00f8 f\u00f8r jul i fjor, lever fortsatt, men har n\u00e5 f\u00e5tt avslag p\u00e5 den eneste behandlingen som kan gj\u00f8re han frisk. Her er han p\u00e5 Ahus og avlegger blodpr\u00f8ver. Det gj\u00f8r han to ganger i uka. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet Gjerne mange timer om gangen, venting i korridorene med sterile lukter og skarpe lys, Bj\u00f8rn Martin er ikke en mann med f\u00f8lelsene utenp\u00e5 kroppen, men n\u00e5r han snakker om de han har m\u00f8tt og m\u00f8ter der, vrenges stemmen.\u00a0<\/p>\n Han tar en pause, trekker pusten.\u00a0<\/p>\n Forteller om den ene legen som skal ha blitt sm\u00e5irritert for at det ikke hadde blitt tatt beinmargspr\u00f8ver av Bj\u00f8rn Martin p\u00e5 en stund, og som dukket opp seint p\u00e5 kvelden p\u00e5 sengerommet hans, for \u00e5 ta dem selv.\u00a0<\/p>\n – Han hadde permisjon, og var egentlig ikke p\u00e5 jobb. Ungene l\u00e5 hjemme og sov, og han kom for \u00e5 ta pr\u00f8ver av meg. Det er nesten s\u00e5 jeg begynner \u00e5 gr\u00e5te n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 det.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n Da legen ble stille under ultralyden, sa Heidi: \u00abN\u00e5 ser du noe du ikke skal se\u00bb <\/p>\n <\/a><\/p>\n Og flere som denne legen, har han m\u00f8tt.<\/p>\n – Det har gjort inntrykk. Jeg sitter igjen med f\u00f8lelsen av at de er villig til \u00e5 kjempe for meg. De har ikke bare sett meg som pasient nummer 792 p\u00e5 et samleb\u00e5nd, men som et individ, fortsetter han med gr\u00e5ten i halsen.\u00a0<\/p>\n Han hadde ikke v\u00e6rt her i dag, hadde det ikke v\u00e6rt for dem, mener Bj\u00f8rn Martin.\u00a0<\/p>\n – I praksis har de p\u00e5 A-hus gitt meg et ekstra \u00e5r. Jeg h\u00e5per jo selvsagt ogs\u00e5 at de kan gi meg flere.\u00a0<\/p>\n \n MER PLASS: Bj\u00f8rn Martin skildrer seg selv som en realist, og en mer l\u00f8sningsorientert og praktisk type, enn et f\u00f8lelsesmenneske. Men etter han fikk diagnosen, skal det mye mindre til f\u00f8r f\u00f8lelsene tar over. N\u00e5r han ikke er p\u00e5 sykehuset, fors\u00f8ker han \u00e5 holde fast i det som likner et mest mulig \u00abnormalt\u00bb liv.\u00a0<\/p>\n Fylle hverdagen med lyspunkt som kan dytte diagnosen litt i bakgrunnen. Treffe venner, tilbringe tid med familien, forsvinne inn i hobbyene med rollespill og brettspill.\u00a0<\/p>\n N\u00e5r kroppen og behandlingen tillater det.\u00a0<\/p>\n For etter cellegift og stamcellebehandling, lever 49-\u00e5ringen med en konstant frykt for at det allerede svekkede immunforsvaret skal utfordres.\u00a0<\/p>\n Det sosiale livet er fremdeles begrenset.\u00a0<\/p>\n – Jeg drar ikke p\u00e5 konsert eller kino lenger, for der er det garantert noen som er syke. <\/p>\n \n BEGRENSNINGER: Livet til Bj\u00f8rn Martin er fremdelses begrensinger som f\u00f8lger med diagnosen, s\u00e6rlig p\u00e5 grunn av behandling. Han og familien m\u00e5 stadig ta forholdsregler for \u00e5 unng\u00e5 at tilstanden hans skal forverre seg n\u00e5r immunforsvaret er svekket. Der hjelper blant annet en av hobbyene – brettspill. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n N\u00e5r han er ute blant folk, som p\u00e5 vei til sykehuskontroll eller p\u00e5 det lokale kj\u00f8pesenteret, bruker han munnbind.\u00a0<\/p>\n Barnehagen til dattera Julie ringer om morgen for \u00e5 informere dem hvis det er noen av barna som har sykdom som potensielt kan smitte. Slik kan Bj\u00f8rn Martin og kona vurdere om de kan sende tre\u00e5ringen avg\u00e5rde, eller om det vil bli for stor risiko for at sm\u00e5barnsfaren senere selv kan bli smittet.\u00a0<\/p>\n – Enkelte sjanser tar vi ikke, sier han og legger blikket mot dattera som har forflyttet seg fra alle lekene. <\/p>\n <\/p>\n R\u00f8rt til t\u00e5rer<\/p>\n <\/a><\/p>\n – Den er rosa, sier Julie mens hun bestemt begynner streken oppover det hvite arket som er klistret p\u00e5 glassd\u00f8ra.\u00a0<\/p>\n Med stolthet i blikket, f\u00f8lger faren n\u00f8ye med p\u00e5 det som er starten p\u00e5 et nytt mulig kunstverk fra tre\u00e5ringen. <\/p>\n \n SAMARBEID: Til tross for at barnehagen kan utgj\u00f8re en mulig smitterisiko, har foreldrene valgt \u00e5 ha Julie der s\u00e5 mye som mulig, slik at hverdagen hennes skal v\u00e6re stabil. Det f\u00e5r de til gjennom et godt samarbeid med barnehagen, if\u00f8lge Bj\u00f8rn Martin. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n Hun aner lite av tyngden i samtalen som foreg\u00e5r bak ryggen hennes.\u00a0<\/p>\n Likevel skj\u00f8nner hun mer og mer av at pappa er, og lenge har v\u00e6rt, syk.\u00a0<\/p>\n – N\u00e5r hun skal tegne familien, er det mamma, pappa, medisin og Julie, forteller kona Ingvild.\u00a0<\/p>\n Dattera har allerede stolt vist fram leke-stetoskopet sitt, og med en forklaringsiver bare en tre\u00e5ring kan ha, demonstrert hvordan det fungerer. Etter at pappa hadde hjemmesykehus, har hun selv begynt \u00e5 leke sykepleier og lege. Setter \u00abspr\u00f8yter\u00bb p\u00e5 b\u00e5de dukkene og foreldrene.<\/p>\n – Det er vanskelig \u00e5 ikke bli emosjonell av det – p\u00e5 flere m\u00e5ter, sier faren.<\/p>\n <\/p>\n Halloweendrapet: – Trodde gjerningsmannen sp\u00f8kte<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u00abUforutsigbart\u00bb. Det er stikkordet for Bj\u00f8rn Martins hverdag og liv det siste \u00e5ret.<\/p>\n – Det er vanskelig \u00e5 leve n\u00e5r du f\u00e5r brutale slag i trynet stadig vekk. Det er det som er vanskelig i denne situasjonen. Man vet egentlig ingenting mer enn kanskje de to neste ukene framover. Det er ingen som kan si, verken den ene eller andre veien, hvordan det utvikler seg.\u00a0<\/p>\n Selv har han funnet ut at l\u00f8sningen er \u00e5 tenke minst mulig p\u00e5 det, forteller han.\u00a0<\/p>\n Men kona Ingvild – som kjenner ham best – korrigerer ham raskt med et kj\u00e6rlig smil.\u00a0<\/p>\n – Men du tenker nok altfor mye, kommer det fra Ingvild i sofaen.\u00a0<\/p>\n Bj\u00f8rn Martin m\u00f8ter blikket hennes, og retter seg noe.\u00a0<\/p>\n – Jeg pr\u00f8ver \u00e5 tenke mest mulig positivt p\u00e5 det. For hvis jeg bare tenker negativt, havner jeg i en slags spiral der jeg bare blir mer og mer deppa. Jeg har v\u00e6rt s\u00e5 langt nede i kjelleren som det g\u00e5r an \u00e5 komme, men n\u00e5r man har f\u00e5tt ut b\u00e5de t\u00e5rer og frustrasjon, s\u00e5 m\u00e5 jeg bygge meg opp igjen igjen slik.\u00a0<\/p>\n \n L\u00f8renskog 20251119: Bj\u00f8rn Martin Larsen, som fikk beskjed av legene om at han kanskje ville d\u00f8 f\u00f8r jul i fjor, lever fortsatt, men har n\u00e5 f\u00e5tt avslag p\u00e5 den eneste behandlingen som kan gj\u00f8re han frisk. Her er han p\u00e5 Ahus og avlegger blodpr\u00f8ver. Det gj\u00f8r han to ganger i uka. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet Men stadig dukker det opp nye motbakker For den siste m\u00e5neden har det oppst\u00e5tt en kamp i kampen han allerede st\u00e5r i.<\/p>\n \n L\u00f8renskog 20251119: Bj\u00f8rn Martin Larsen, som fikk beskjed av legene om at han kanskje ville d\u00f8 f\u00f8r jul i fjor, lever fortsatt, men har n\u00e5 f\u00e5tt avslag p\u00e5 den eneste behandlingen som kan gj\u00f8re han frisk. Her er han p\u00e5 Ahus og avlegger blodpr\u00f8ver. Det gj\u00f8r han to ganger i uka. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet En kamp om \u00e5 f\u00e5 sjansen til \u00e5 leve videre.<\/p>\n I midten av oktober, omtrent et \u00e5r etter den f\u00f8rste, kom den brutale beskjeden igjen.\u00a0<\/p>\n S\u00f8knaden om den eneste behandlingen som kan gj\u00f8re det mulig \u00e5 gi ham et lengre liv:\u00a0<\/p>\n Avsl\u00e5tt.\u00a0<\/p>\n Allogen stamcelletransplantasjon, ogs\u00e5 kjent som beinmargstransplantasjon, er en behandling som tilbys ved alvorlige blodsykdommer, der andre metoder ikke sees som tilstrekkelig. Behandlingen g\u00e5r ut p\u00e5 at pasienten f\u00e5r friske stamceller fra en donor.<\/p>\n Bj\u00f8rn Martin har selv f\u00e5tt dette tidligere ved Rikshospitalet.\u00a0<\/p>\n Behandlingen m\u00e5 av legen formelt s\u00f8kes om til det som heter Norsk gruppe for allogen stamcelletransplantasjon\u00a0ved Rikshospitalet, som avgj\u00f8r hvem som kan f\u00e5 den. <\/p>\n Metoden er intens, og ofte forbundet med kraftige bivirkninger som kan gi betydelige plager. De som f\u00e5r den, f\u00e5r begrenset livet p\u00e5 en rekke m\u00e5ter i en stund i etterkant. Det foreligger ogs\u00e5 risiko for \u00e5 d\u00f8 av komplikasjoner.\u00a0<\/p>\n Men slik Bj\u00f8rn Martins situasjon er n\u00e5, strekker ikke andre metoder til.<\/p>\n Transplantasjonen er den eneste behandlingen som potensielt kan gj\u00f8re ham frisk, slik han har forst\u00e5tt det.<\/p>\n Det tilbudet f\u00e5r han ikke, slik det ser ut n\u00e5.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n – Gruer meg helt forferdelig <\/p>\n <\/a><\/p>\n Han tar opp telefonen og leser opp begrunnelsen han har f\u00e5tt fra den nasjonale gruppen:<\/p>\n \u00abRetransplantasjon for akutt leukemi som residiverer innen seks m\u00e5neder etter prim\u00e6rtransplantasjon, har meget lav sannsynlighet for \u00e5 kurere leukemien, og ligger utenfor rammene for det norske programmet for allogen stamcelletransplantasjon. Gruppen avviser s\u00f8knaden om retransplantasjon, fordi s\u00f8kt behandling basert p\u00e5 foreliggende opplysninger har sv\u00e6rt lav sannsynlighet for \u00e5 lykkes.\u00bb\u00a0<\/p>\n – Det er klart at det er ganske brutalt \u00e5 f\u00e5 et nei i trynet p\u00e5 den ene tingen som kan gj\u00f8re at du blir kreftfri. Og mulighet til overlevelse p\u00e5 lang sikt.\u00a0<\/p>\n Siden han fikk svaret p\u00e5 s\u00f8knaden har f\u00f8lelsene svingt mellom raseri og sorg. N\u00e5, noen uker etter, har det roet seg noe. Likevel er han tydelig ber\u00f8rt n\u00e5r han snakker om det.\u00a0<\/p>\n – Det tok noen dager f\u00f8r jeg klarte \u00e5 tenke rasjonelt igjen, sier han med skjelven stemme. <\/p>\n \n USIKKERT: Bj\u00f8rn Martin vet at han skal d\u00f8. Det skal vi jo alle, men 49-\u00e5ringen vet at han er her p\u00e5 det som virker som l\u00e5nt tid. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n Etter den tunge starten p\u00e5 \u00e5ret, fulgte m\u00e5neder med noks\u00e5 stabile pr\u00f8ver. Helt til en oppsiktsvekkende benmargspr\u00f8ve som ble tatt p\u00e5 slutten av sommeren. Den viste eksplosiv vekst av kreftceller.<\/p>\n Fullt tilbakefall, viste det etter flere ulike pr\u00f8ver.\u00a0<\/p>\n Det er dette som ligger til grunn for situasjonen han st\u00e5r i n\u00e5.<\/p>\n 49-\u00e5ringen er fullt klar over hva behandlingen kan koste ham. Isolasjonstid, kvalme, fatigue, mulige infeksjoner, kraftig svekket immunforsvar i opp til et \u00e5r i etterkant.\u00a0<\/p>\n Men uten den, har han ingen sjanse, forteller han.\u00a0<\/p>\n – Det er ikke akkurat risikofritt, men det er det eneste h\u00e5pet jeg har. Det eneste reelle i hvert fall. Avslaget tar bort de f\u00e5 h\u00e5pene jeg faktisk har.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n – Jeg har levd som en idiot<\/p>\n <\/a><\/p>\n Han leter etter ordene f\u00f8r han fortsetter.\u00a0<\/p>\n – Jeg leste om en som var i en liknende situasjon for noen \u00e5r siden, som beskrev det som \u00e5 vente p\u00e5 en henrettelse<\/a>. P\u00e5 mange m\u00e5ter f\u00f8les det jo slik.\u00a0<\/p>\n Det er ikke garanti for at behandlingen funker, men om han ikke f\u00e5r den, d\u00f8r han garantert, etter det Bj\u00f8rn Martin har blitt informert.\u00a0<\/p>\n – Det har jeg jo visst siden de ringte meg f\u00f8rste gang og jeg fant ut at jeg har kreft, at det er en mulighet for at dette g\u00e5r g\u00e6rent, og at jeg d\u00f8r. Jeg vet jo at sjansene er st\u00f8rre for at jeg d\u00f8r, enn at jeg overlever, men uten dette er det jo i hvert fall den veien det g\u00e5r.\u00a0<\/p>\n \n TRO OG H\u00c5P: Akkurat n\u00e5 er det medisinene som holder sykdommen i sjakk. N\u00e5r de slutter \u00e5 funke, kan han d\u00f8. Derfor er det viktig for ham \u00e5 pr\u00f8ve og f\u00e5 all den behandling han kan. – Langtidsm\u00e5let mitt er jo selvf\u00f8lgelig \u00e5 bli kreftfri, og komme tilbake i et normalt liv. Begynne \u00e5 jobbe igjen. Det er det jeg \u00f8nsker og h\u00e5per at skal skje. Men akkurat n\u00e5 er det mer \u2026 en dr\u00f8m. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n Den harde virkeligheten er at han igjen ikke vet hvor lenge han har igjen.\u00a0 Det kan v\u00e6re to uker, eller seks m\u00e5neder. Kanskje et \u00e5r. Det er f\u00e5 som lever s\u00e5 lenge som to \u00e5r etter f\u00f8rste tilbakefall.\u00a0<\/p>\n Derfor har familien fortsatt tradisjonen fra i fjor. S\u00e5vidt begynt \u00e5 pynte til jul. \u00c5pning av adventskalenderen er allerede p\u00e5begynt. De har snakket om \u00e5 samle til julemiddag – i tilfelle.\u00a0<\/p>\n Samtidig klamrer de seg til at de skal f\u00e5 en jul der han ikke er innlagt, n\u00e5 som han for \u00f8yeblikket er i komplett remisjon.\u00a0– sykdomstegn- og symptomene har fallt til ro.\u00a0<\/p>\n – Det har det ikke v\u00e6rt de siste \u00e5ra, sier han.<\/p>\n <\/p>\n Nekter \u00e5 svare p\u00e5 dette<\/p>\n <\/a><\/p>\n Igjen st\u00e5r han framfor sin livs kamp, med sin eneste sjanse til \u00e5 leve videre, i noen andres hender, f\u00f8ler han.\u00a0<\/p>\n – Det er s\u00e5 blodig urettferdig at noen som hverken har m\u00f8tt meg, kjenner meg eller har jobbet med meg direkte som pasient, kan bestemme det, sier han og fortsetter:\u00a0<\/p>\n – Det er jo fordi jeg fremdeles er under 50 \u00e5r, jeg kan muligens ha over 20 \u00e5r igjen i arbeidslivet, jeg har ei datter p\u00e5 tre \u00e5r og ei kone. Det er ikke bare meg det p\u00e5virker n\u00e5r de gj\u00f8r de avslaget. Det p\u00e5virker en hel familie, et helt liv for dattera mi. Derfor er det ekstremt brutalt \u00e5 bare \u2026 f\u00e5 et nei som det der.\u00a0<\/p>\n – Jeg nekter \u00e5 gi opp.<\/p>\n Les tilsvaret fra Norsk gruppe for allogen stamcelletransplantasjon\u00a0ved Rikshospitalet i en egen rammesak i bunnen av saken.\u00a0<\/p>\n 49-\u00e5ringen har klaget p\u00e5 avgj\u00f8relsen om behandlingen.\u00a0<\/p>\n Han venter formelt svar fra Rikshospitalet. Uavhengig av hva det blir, klarer han ikke \u00e5 sl\u00e5 seg til ro med tankene om hva som er \u00e5rsaken til at han n\u00e5 st\u00e5r i denne situasjonen, og hvorfor det er s\u00e5 lite informasjon rundt det.\u00a0<\/p>\n – Jeg vet jo at det finnes, men det er nesten som at det er noe de ikke vil at du skal finne ut av\u2026hva skal jeg si, ganske godt kamuflert.\u00a0<\/p>\n Om det finnes en sjanse for at behandlingen kan fungere i Bj\u00f8rn Martin sitt tilfelle, sitter han med uendelige sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke krav han m\u00e5 oppfylle, og hvilke faktorer som egentlig ligger til grunn i en slik avgj\u00f8relse:\u00a0<\/p>\n \n L\u00f8renskog 20251119: Bj\u00f8rn Martin Larsen, som fikk beskjed av legene om at han kanskje ville d\u00f8 f\u00f8r jul i fjor, lever fortsatt, men har n\u00e5 f\u00e5tt avslag p\u00e5 den eneste behandlingen som kan gj\u00f8re han frisk. Her er han p\u00e5 Ahus og avlegger blodpr\u00f8ver. Det gj\u00f8r han to ganger i uka. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet Hvor g\u00e5r grensa? Er det bare diagnosen og pasienten selv som vurderes, eller p\u00e5virker ogs\u00e5 sivilstatus? Er det forskjell p\u00e5 en p\u00e5 en pasient p\u00e5 30 med sm\u00e5 unger, Er vurderingene felles for hver enkelt pasient Hvor ligger fokuset i avgj\u00f8relsen? Prim\u00e6rt p\u00e5 det \u00f8konomiske, eller det menneskelige? \n L\u00f8renskog 20251119: Bj\u00f8rn Martin Larsen, som fikk beskjed av legene om at han kanskje ville d\u00f8 f\u00f8r jul i fjor, lever fortsatt, men har n\u00e5 f\u00e5tt avslag p\u00e5 den eneste behandlingen som kan gj\u00f8re han frisk. Her er han p\u00e5 Ahus og avlegger blodpr\u00f8ver. Det gj\u00f8r han to ganger i uka. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet Er det forsvarlig \u00e5 gi opp en pasient, n\u00e5r det faktisk finnes en liten sjanse for at livet kan berges – N\u00e5r det nektes av sykehuset, sies det jo i praksis med det at \u00abDu skal d\u00f8\u00bb.\u00a0<\/p>\n Bj\u00f8rn Martin f\u00f8ler at han har m\u00e5ttet v\u00e6re b\u00e5de litt jurist og lege for \u00e5 finne ut av hvilke rettigheter han egentlig har i dette tilfellet den siste tida – samtidig som han selv er syk pasient. Helst vil han jo bruke tida si mens han er her, som pappa med familien.\u00a0<\/p>\n 49-\u00e5ringen understreker samtidig at han forst\u00e5r at dette er vurderinger som m\u00e5 tas av helsevesenet, og at det koster penger. At hensynet til tall og hensynet til det menneskelige m\u00e5 veies opp mot hverandre.\u00a0<\/p>\n – Det m\u00e5 v\u00e6re kjempevanskelig for de som sitter der og skal bestemme at den og den f\u00e5r ikke, s\u00e5 hen kommer til \u00e5 d\u00f8. Men det er jo ogs\u00e5 derfor jeg synes det er viktig \u00e5 belyse dette, for at man skal vite hvilket grunnlag det vurderes ut fra, og hvor de hensynene m\u00f8tes.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n – F\u00f8ler meg som \u00abhot stuff\u00bb<\/p>\n <\/a><\/p>\n Det f\u00e5tallet som er i liknende situasjoner, mener han fortjener den sjansen. I hvert fall valget om \u00e5 ta den selv.\u00a0<\/p>\n – Vi bor i Norge i 2025, og har ikke akkurat null kroner p\u00e5 bok. Jeg synes det er trist om det er \u00e5rsaken til at det ikke blir fors\u00f8kt. Et slikt avslag p\u00e5virker ikke bare den ene pasienten det gjelder, men alle rundt. Det tror jeg vil koste mer i det lange l\u00f8p.\u00a0<\/p>\n \n BEHANDLING: Rikshospitalet i Oslo er et av to sykehus som tilbyr allogen stamcelletransplantasjon, sammen med Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Det er Rikshospitalet og den nasjonale gruppen \u00abNorsk gruppe for allogen stamcelletransplantasjon\u00bb som har vurdert Bj\u00f8rn Martin sin sak. Foto: Kristin Svorte\n <\/p>\n Bj\u00f8rn Martin har ikke for vane og liker ikke \u00e5 stikke seg fram. Det understreker han. Men n\u00e5 f\u00f8ler han at han m\u00e5 snakke h\u00f8yt.\u00a0<\/p>\n For seg selv og andre, som er i, og kommer til \u00e5 komme i, en liknende situasjon.\u00a0<\/p>\n – Som IT-konsulent vet jeg jo hvordan jeg kan s\u00f8ke meg fram for \u00e5 finne mer informasjon om dette, men en t\u00f8mmerhogger i samme situasjon, som kanskje ikke liker eller bruker internett, er jo plutselig sjansel\u00f8s til det. Systemet for hvordan man skal h\u00e5ndtere en slik situasjon burde ha v\u00e6rt bedre, sier han engasjert.\u00a0<\/p>\n Trenger du noen \u00e5 snakke med?<\/p>\n Hos Kreftforeningen kan du f\u00e5 r\u00e5d om kreft, dine rettigheter og muligheter. De gir ogs\u00e5 r\u00e5d og veiledning om arbeidslig, og har lang erfaring og god tid til \u00e5 lytte til deg.<\/p>\n Deres mantra er at \u00abingen skal m\u00f8te kreft alene\u00bb.<\/p>\n Tjenesten er gratis, og du kan v\u00e6re anonym. Du trenger ikke vite hva du skal sp\u00f8rre om. Kanskje har du bare behov for \u00e5 snakke med noen.<\/p>\n Kreftforeningen hjelper b\u00e5de voksne og barn.<\/p>\n Telefon 21 49 49 21 (Mandag-fredag: 09.00-15.00)<\/p>\n Chat Mandag-fredag: 09.00-15.00.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489493_476_83876833.webp\" "\\"Et")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489493_854_83892420.webp\" "\\"M\u00f8ter")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489494_397_83876817.webp\" "\\"MER")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489495_498_83876834.webp\" "\\"Et")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489496_57_83876823.webp\" "\\"SPOR:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489498_335_83876798.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n
\n Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489499_480_83876820.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n
\n Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489499_162_83876815.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n
\n Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489501_84_83876803.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n
\n Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489501_585_83876801.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n
\n Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489502_250_83876797.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n
\n Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n
for \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 pr\u00f8vene.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489503_567_82582867.webp\" "\\"Da")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489503_221_83876805.webp\" "\\"MER")
<\/p>\n
– F\u00f8lelsene har en enda st\u00f8rre plass i f\u00f8rersetet enn f\u00f8r, sier han. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489504_319_83876812.webp\" "\\"BEGRENSNINGER:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489504_772_83795366.webp\" "\\"R\u00f8rt")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489505_660_83876830.webp\" "\\"SAMARBEID:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489506_624_72996654.webp\" "\\"Halloweendrapet:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489506_867_83876813.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n
\n Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n
\nsom t\u00e6rer p\u00e5 b\u00e5de kropp og sinn.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489507_513_83876818.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n
\n Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489507_64_83850730.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489508_950_83876838.webp\" "\\"USIKKERT:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489508_348_83738249.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489509_914_83876835.webp\" "\\"TRO")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489510_359_83706788.webp\" "\\"Nekter")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489512_918_83876829.webp\" "\\"Et")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489512_894_83876799.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n
\n Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n
Hva er kriteriene for avgj\u00f8relsen?<\/p>\n
\n
Barn? Alder? Yrkesliv?<\/p>\n
\nog en p\u00e5 75 med voksne barn?<\/p>\n
\n– som alle varierer med individuelle forhold?<\/p>\n
\nHvor m\u00f8tes disse eventuelt?<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489512_348_83876810.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n
\n Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n
\n– i hvert fall forlenges noe?<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489513_711_83630904.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489514_909_83869823.webp\" "\\"BEHANDLING:")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489515_74_83735494.webp\" "\\"Skal")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764489515_162_83908894.webp\" "\\"Et")
<\/p>\n