Men minnet er ikke minnet av ett bestemt spill. Jeg spilte mange spill. At spill hektet s\u00e5nn som kulturuttrykk, hadde noe med mengden og bredden \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n
Nei, mitt st\u00f8rste spillminne er en f\u00f8lelse. En f\u00f8lelse av \u00e5 kjenne en kl\u00f8e bak i hodet som blir kl\u00f8dd. Den tingen du mangler litt i livet, eller vil ha mer av. Den tingen du drar til spillene for \u00e5 kjenne p\u00e5. Den du ikke helt vet hva er, som n\u00e5r du \u00e5pner kj\u00f8leskapet uten at du vet hvorfor eller hva du vil ha.<\/p>\n
Sjangervalg <\/p>\n
Vi har alle v\u00e5re kl\u00f8er. Jeg har skrevet f\u00f8r om skapertrang som menneskelig drivkraft.<\/a> Vi liker \u00e5 pusle med sm\u00e5 hobbyprosjekter, enten det er strikking eller \u00e5 lage base i Minecraft.<\/p>\n Arvtakerne etter Tetris, helt ned til Candy Crush, er dopaminmaskiner. Tre brett i et spill fra den superskurk-onde utvikleren King er tilsvarende pause i verden som en sigg eller en kaffekopp i kantina.<\/p>\n \u00c5 legge opp den perfekte planen og s\u00e5 utf\u00f8re den i spill som XCOM eller Dawn of War f\u00f8les s\u00e5 deilig. Fans av struktur og orden f\u00e5r ting til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 linje med effektive samleb\u00e5nd i Factorio. Spill som Disco Elysium og Kentucky Route Zero appellerer til litteraturfansen. Samarbeidsspill er \u00e5 henge med folk mens man gj\u00f8r noe. Ikke rart at vi, en sosial ape, syns det er fint.<\/p>\n Jeg tror v\u00e5re valg av sjangre har \u00e5 gj\u00f8re med hvilke kl\u00f8er vi har.<\/p>\n