{"id":100551,"date":"2025-11-30T11:16:22","date_gmt":"2025-11-30T11:16:22","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/100551\/"},"modified":"2025-11-30T11:16:22","modified_gmt":"2025-11-30T11:16:22","slug":"hva-med-norden-nar-eu-sprekker","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/100551\/","title":{"rendered":"Hva med Norden n\u00e5r EU sprekker?"},"content":{"rendered":"

\"\"Gustav II Wasa<\/p>\n

Det er ingenting som kan hindre EUs kollaps. Unionens politikk og \u00f8konomi er sj\u00f8ldestruktiv i retning av suicidal og ingen har tenkt \u00e5 plukke opp regninga. Vi fortsetter \u00e5 se p\u00e5 hva som vil skje etter at unionen sprekker og siden vi ikke har noen krystallkule ser vi p\u00e5 de underliggende tektoniske sprekkdannelsene som allerede er kommet til synet. Tida er kommet for \u00e5 se p\u00e5 Norden.<\/p>\n

Norden er under total amerikansk milit\u00e6r kontroll<\/p>\n

USA har i dag ca. 47 baser\/omr\u00e5der i Norden (inkl. Gr\u00f8nland). Dette er en \u00f8kning fra kun noen f\u00e5 pre-2022, drevet av NATOs nordlige ekspansjon etter Finlands og Sveriges medlemskap (2023\u20132024).<\/p>\n

Fra \u00e5 v\u00e6re en delvis n\u00f8ytral sone (Sverige og Finland) og en lavintensiv fredelig sone (Norge og Danmark) har Norden p\u00e5 mindre enn fire \u00e5r g\u00e5tt over til \u00e5 bli en aggressiv milit\u00e6r spiss i USAs krigsforberedelser mot Russland. Kartet er ikke utfyllende, men det gir retninga:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Lenke: worldbeyondwar.org\/military-empires<\/a><\/p>\n

Dette gj\u00f8r at sj\u00f8l om EU kollapser er det USA som bestemmer hvilken retning Norden g\u00e5r. USA kan tenkes \u00e5 ville partere det levende liket etter NATO for \u00e5 sikre seg de mest interessante bitene eller USA kan bestemme seg for \u00e5 skalere ned for \u00e5 flytte kreftene i retning Kina. <\/p>\n

La oss for diskusjonen skyld i f\u00f8rst omgang forutsette at USA letter s\u00e5pass p\u00e5 trykket at Norden kan begynne \u00e5 nyorientere seg, s\u00e5 f\u00e5r vi heller komme tilbake til tanken om at USA er kommet for \u00e5 bli.<\/p>\n

Sverige, den fremste stormakta i Norden<\/p>\n

Mens Norges stormaktsdager ligger i tida f\u00f8r Svartedauen hadde Danmark sine stormaktsdager fra slutten av 1300-tallet til slutten av 1600-tallet, med h\u00f8ydepunktet i 1400-tallet. Storhetstida er s\u00e6rlig knyttet til Kalmarunionen, der Danmark hadde hegemoni over de nordiske landene.<\/p>\n

Den svenske stormaktstida derimot varte fra slutten av 1500-tallet til begynnelsen av 1700-tallet, da Sverige var en dominerende milit\u00e6r, \u00f8konomisk og politisk makt i Nord-Europa. Den mest intense fasen strakte seg fra 1611 til 1654, men perioden regnes vanligvis fra 1560 til 1721. Den alvorlige knekken fikk det svenske riket gjennom det overraskende nederlaget mot Russland i slaget ved Poltava, som ligger i dagens Ukraina n\u00e6r kontaktlinja mellom de russiske og ukrainske styrkene.<\/p>\n

Det materielle grunnlaget for Svenskeriket kan oppsummeres slik:<\/p>\n

Kontroll over \u00d8stersj\u00f8handelen:<\/p>\n

Sverige kontrollerte begge sider av \u00d8stersj\u00f8en og kunne dermed dominere sj\u00f8farten. Dette ga inntekter gjennom toll, konvoiser og handelsmonopol p\u00e5 sentrale varer som korn, t\u00f8rrfisk, salt og metaller.<\/p>\n

Kobber og jernproduksjon:<\/p>\n

Sverige hadde Europas st\u00f8rste og mest effektive gruveindustri. Koppergruvene i Falun var verdens st\u00f8rste og leverte r\u00e5stoff til kanoner, messing og mynter. Jernproduksjonen fra Bergslagen var avgj\u00f8rende for v\u00e5penproduksjon og skipsbygging.<\/p>\n

Skogressurser:<\/p>\n

Omfattende skoger ga tilgang til ubegrenset t\u00f8mmer for skipsbygging, befestninger og brensel. Den svenske skipsfl\u00e5ten kunne raskt gjenoppbygges etter tap i kamp.<\/p>\n

Landbruksproduksjon:<\/p>\n

Selv om Sverige ikke var et stort kornoverskuddland, sikret kontrollen over det kornrike Livland og andre baltiske provinser matforsyninger til b\u00e5de h\u00e6ren og befolkningen.<\/p>\n

Sverige var i stor grad et land p\u00e5 begge sider av \u00d8stersj\u00f8en:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kilde: Store norske.<\/p>\n

Sveriges kontroll over Baltikum varte i hovedsak fra 1561 til 1721, en periode p\u00e5 omtrent 160 \u00e5r. Den mest intense og omfattende perioden med svensk herred\u00f8mme over de baltiske landene var fra slutten av den livlandske krig i 1629 frem til tapet av de fleste territoriene i Den store nordiske krig i 1703\u20131721. Under denne perioden utgjorde de baltiske provinsene en integrert og strategisk viktig del av det svenske riket, b\u00e5de \u00f8konomisk og milit\u00e6rt.<\/p>\n

Etter Freden i Nystad i 1721 gikk de fleste av de baltiske provinsene over til Russland, med unntak av deler av Livland og Estland som forble under svensk kontroll frem til 1800-tallet, da disse ogs\u00e5 ble avst\u00e5tt til Russland gjennom andre avtaler.<\/p>\n

Den svenske perioden etterlot et varig preg p\u00e5 de baltiske landene, s\u00e6rlig gjennom det lutheranske kirkesamfunnet, det administrative systemet og bruken av det svenske spr\u00e5ket blant den \u00f8vre klassen, noe som skilte dem fra andre deler av det russiske imperiet.<\/p>\n

Og vi ser skyggen av dette i dag.<\/p>\n

Svensk imperialisme i Baltikum<\/p>\n

Svensk kapital representerer 15\u201320% av Baltikums totale FDI (utenlandsinvesteringer) fra EU (som utgj\u00f8r 80\u201385 % av all FDI). Dette tilsvarer en \u00abh\u00f8y grad\u00bb \u2013 Sverige er ofte den st\u00f8rste nordiske investoren og blant topp-3 totalt. I banksektoren er graden \u00abveldig h\u00f8y\u00bb: Svenske banker kontrollerer 50\u201360% av markedet i Estland\/Latvia og 40\u201350 % i Litauen, med Swedbank alene p\u00e5 ca. 30% i flere segmenter. Dette genererer ca. 20% av Swedbanks totale overskudd (2023: Baltic Banking = 1\/5 av gruppa).<\/p>\n

Investeringene er langvarige og integrerte, med tusenvis av ansatte (f.eks. Swedbank: 7,2 mill. kunder i regionen). De st\u00f8tter \u00f8konomisk vekst, men har ogs\u00e5 geopolitiske implikasjoner (f.eks. screening av non-EU-investeringer siden 2023). Nedgang i nye prosjekter (f.eks. -40% i Litauen 2023) pga. krig og renter, men bestand \u00f8ker med reinvestering.<\/p>\n

Siden 1990-tallet har svenske banker ekspandert i Baltikum for \u00e5 utnytte lavkostmarkedet, noe som har bidratt til 20\u201330 % av regional BNP-vekst. Kontroverser inkluderer hvitvaskingsskandaler (Swedbank b\u00f8telagt 4 mrd. SEK i 2019), men reguleringer har styrket tilsyn. Vestens nederlag mot Russland blir ogs\u00e5 Sveriges nederlag. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se hva det vil ha \u00e5 si for Sveriges posisjon i Baltikum.<\/p>\n

Kilder: Eurostat, Bank of Lithuania\/Latvia\/Estonia, OECD, Invest in Latvia\/Estonia, Swedbank-rapport (2023\/2024).<\/p>\n

S\u00e5 det er i h\u00f8y grad b\u00e5de et historisk og aktuelt materielt grunnlag for Sveriges aggresjon mot sin gamle fiende Russland.<\/p>\n

Og Sverige har fortsatt en betydelig rustningsindustri og markedsledere i noen sektorer.<\/p>\n

Men er \u00abDu gamla du fria\u00bb i stand til \u00e5 reise seg igjen eller er det blitt et s\u00e5 dysfunksjonelt samfunn at det ikke er noen styrke igjen?<\/p>\n

Men igjen: Det er USA som sitter med alle essene i kortstokken siden Sverige i likhet med resten av Norden er under total amerikansk milit\u00e6r kontroll.<\/p>\n

Les:<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Gustav II Wasa Det er ingenting som kan hindre EUs kollaps. Unionens politikk og \u00f8konomi er sj\u00f8ldestruktiv i…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":100552,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-100551","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115638369671362521","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/100551","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=100551"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/100551\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/100552"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=100551"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=100551"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=100551"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}