{"id":100932,"date":"2025-11-30T21:27:57","date_gmt":"2025-11-30T21:27:57","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/100932\/"},"modified":"2025-11-30T21:27:57","modified_gmt":"2025-11-30T21:27:57","slug":"et-sporsmal-om-symbolske-koder","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/100932\/","title":{"rendered":"\u2013 Et sp\u00f8rsm\u00e5l om symbolske koder"},"content":{"rendered":"

Det norske klesm\u00e6rket Helly Hansen har de siste m\u00e5nedene dukket opp i demonstrasjoner med nynazistiske grupper i blant annet Sydney og Melbourne. Bekledningen \u2013 s\u00e6rlig svarte jakker og capser \u2013 skal v\u00e6re valgt fordi initialene \u00abHH\u00bb kan tolkes som en forkortelse for \u00abHeil Hitler\u00bb.
<\/strong>
Det finnes ingen indikasjoner p\u00e5 at merket selv st\u00f8tter eller oppfordrer til dette, og selskapet har ikke kommentert saken. Det melder samtlige utenlandske medier som Australske The Age <\/a>og The Guardian<\/a>.<\/p>\n

Forskere viser til en bredere trend hvor h\u00f8yreekstreme milj\u00f8er tar i bruk vanlige klesmerker for \u00e5 signalisere tilh\u00f8righet gjennom koder og symbolikk. Ekstremismeeksperten Cynthia Miller-Idriss sier dagens h\u00f8yreekstreme i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r bruker mainstream-plagg som kan tolkes dobbelt. <\/p>\n

\u2013 Det fungerer b\u00e5de som identitetsmark\u00f8r og som en form for hemmelig signalering, sier hun til The Age.<\/p>\n

\n

One day, the news reports that Helly Hansen is the uniform of choice for Australian neo-nazis, the next day 43% off in the black friday sales. <\/p>\n

Why is Helly Hansen chosen? because of the HH logo\u2026\u2026. pic.twitter.com\/1Q1SCBEc9X<\/a><\/p>\n

\u2014 Andrew Whitelaw (@WheatWatcher) November 27, 2025<\/a><\/p><\/blockquote>\n

Ogs\u00e5 den politiske sosiologen Josh Roose peker p\u00e5 at slike grupper fors\u00f8ker \u00e5 fremst\u00e5 mer tilgjengelige for unge menn gjennom motebruk.
\u2013 De er sm\u00e5 subkulturer som \u00f8nsker \u00e5 tiltrekke seg nye medlemmer ved \u00e5 ta i bruk symbolikk andre ikke n\u00f8dvendigvis forst\u00e5r, sier han.<\/p>\n

B\u00e5de forskere og myndigheter viser til at grupper tilpasser seg lovforbud mot nazisymboler. Det gjelder blant annet bruk av tallkoder som 14 og 88 eller valg av merker som kan kobles til ideologiske referanser uten \u00e5 falle inn under forbudene. Denne fleksibiliteten omtales som en del av gruppenes strategi for \u00e5 b\u00e5de omg\u00e5 restriksjoner og opprettholde intern samhold.<\/p>\n

\"Loading\u00a0Loading …<\/p>\n

N\u00e5r et klesmerke knyttes til ekstremistmilj\u00f8er uten eget \u00f8nske, beskrives dette som \u00abtilfeldig tilknytning\u00bb. Markedsf\u00f8ringsforeleser Andrew Hughes viser til at merker i slike situasjoner kan dempe synlig branding, ta produkter av markedet eller aktivt samarbeide med antiekstremistiske akt\u00f8rer for \u00e5 distansere seg.<\/p>\n

If\u00f8lge Hughes forventer forbrukere i \u00f8kende grad at selskaper viser tydelig hvor de st\u00e5r n\u00e5r produktene deres misbrukes av ekstreme grupper.
\u2013 Merker kan ikke bare tie. De m\u00e5 vise at de tar avstand og handler, mener han.<\/p>\n