{"id":101033,"date":"2025-12-01T04:04:14","date_gmt":"2025-12-01T04:04:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/101033\/"},"modified":"2025-12-01T04:04:14","modified_gmt":"2025-12-01T04:04:14","slug":"skatt-gull-denne-ukjente-skatten-ble-funnet-i-holand-og-er-et-av-tidenes-storste","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/101033\/","title":{"rendered":"Skatt, Gull | Denne ukjente skatten ble funnet i H\u00f8land og er et av tidenes st\u00f8rste"},"content":{"rendered":"\n

For f\u00f8rste gang p\u00e5 lenge ble det forrige uke presentert nyheter om den 1.500 \u00e5r gamle gullskatten fra T\u00f8yen i H\u00f8land. Jernalderhistoriker Trygve Mathiesen mener fire av brakteatene er prototypen for en gruppe brakteater som dukker i Danmark, Tyskland og England. Dette vitner trolig om kulturkontakter p\u00e5 500-tallet, 300 \u00e5r f\u00f8r vikingtiden begynte.<\/p>\n

Gullskatten fra T\u00f8yen, funnet 1852, inneholder 19 gullbrakteater av litt forskjellig utforming. Dette gj\u00f8r T\u00f8yen-skatten til det st\u00f8rste brakteatfunnet vi kjenner. Kun ett funn fra Danmark har flere \u2013 og da er det kun snakk om \u00e9n brakteat mer. Fire av T\u00f8yenbrakteatene tilh\u00f8rer den s\u00e5kalte C16-gruppen.<\/p>\n

\u2013 Akkurat n\u00e5 ser det ut som om disse fire T\u00f8yen-brakteatene er selve prototypen for denne brakteatgruppa, alts\u00e5 selve originalen. De viser et design som senere spredte seg til Danmark, Nord-Tyskland og England, forklarte Mathiesen for en lydh\u00f8r forsamling.<\/p>\n

Spredningsm\u00f8nsteret og nye DNA-funn fra engelske graver tyder p\u00e5 at krigere fra H\u00f8land og omr\u00e5dene rundt var med p\u00e5 \u2013 eller hadde n\u00e6re kontakter \u2013 med anglere, saksere, jyder og frisere som vi vet var med p\u00e5 invasjonen av de britiske \u00f8yer p\u00e5 400- og 500-tallet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Folk fra T\u00f8yen-g\u00e5rdene m\u00f8tte mannsterkt opp. Alf T\u00f8ien midt i f\u00f8rste rekke er oldebarnet til Andreas Olai T\u00f8ien, (1817\u201372) som fant de f\u00f8rste delene av gullskatten i 1852. Fremste rekke fra venstre: Torhild Fosskaug, Siri T\u00f8ien, Mette T\u00f8ien, Alf T\u00f8yen, foredragsholder Trygve Mathisen, Elin Hamar-R\u00f8e. Bak: Ove T\u00f8ien, Astrid Moe, Kristiane Karlsen (nesten skjult), Andr\u00e9 T\u00f8ien og Jan Helge R\u00f8e.
\n Foto: Privat\n <\/p>\n

Flere funn i Suffolk og Yorkshire tyder p\u00e5 at skandinaviske krigere \u2013 kanskje ogs\u00e5 h\u00f8lendinger \u2013 deltok i milit\u00e6re forbund som krysset Nordsj\u00f8en. Nyere DNA-analyser fra kvinnegraver i Lakenheath viser spor av norsk opprinnelse fra samme periode.<\/p>\n

Ikke bare til pynt<\/p>\n

Men brakteatene var mer enn pynt og utsmykning, fortalte Mathiesen til fullsatt sal p\u00e5 L\u00e5ven p\u00e5 Asphaug.<\/p>\n

\u2013 Dette er kultiske insignier, brukt ved ofringer, begravelser og kanskje som milit\u00e6re hederstegn, forklarte han.<\/p>\n

\u2013 Hesten har horn med kuler ytterst, og fuglehjelmen p\u00e5 mannen antyder en kultisk forkledning. Slike symboler peker mot ritualer der dyr ble ofret for \u00e5 sikre sjelens reise til d\u00f8dsriket. Fuglen representerte sjelens frigj\u00f8ring, mens hesten var det helligste dyret i germansk tro \u2013 et transportmiddel til \u00abden andre verden\u00bb. Mathiesen forklarer:<\/p>\n

\u2013 Disse motivene er ikke tilfeldige. De reflekterer en religi\u00f8s forestillingsverden der fugler og hester var sjelens veivisere etter d\u00f8den. Det er en kontinuitet fra keltiske og romerske tradisjoner, men med en tydelig nordisk signatur. Alt peker mot ritualer der dyr ble ofret for \u00e5 sikre sjelens reise til d\u00f8dsriket.<\/p>\n

Oldebarnet stilte p\u00e5 m\u00f8tet<\/p>\n

De fire brakteatene fra \u00d8vre T\u00f8yen ble funnet i 1852 av bonden Andreas Olai T\u00f8ien, som bor p\u00e5 det bruket av \u00d8vre T\u00f8yen som har navnet \u00d8stre T\u00f8ien. Men selve funnstedet ligger nede p\u00e5 flaten s\u00f8r for g\u00e5rden, der som \u00d8sterengveien og Nesveien m\u00f8tes (rett ved veien s\u00f8r for brua). De dateres til rundt \u00e5r 525\u2013540 e.Kr.<\/p>\n

Oldebarnet til finneren stilte med \u00abhele klanen\u00bb og tilliggende herligheter p\u00e5 m\u00f8tet.<\/p>\n

\u2013 Veldig spennende foredrag og egentlig \u00ablitt for spesielt interesserte\u00bb, s\u00e5 det var kjempeg\u00f8y at s\u00e5 mange kom, sier kona til Alf T\u00f8ien, Mette T\u00f8ien.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Unni Skullerud F\u00f8rrisdahl (t.v) og Inger Holmedahl (t.h.) var blant de historieinteresserte som hadde funnet veien til L\u00e5ven p\u00e5 Aspehaug for \u00e5 h\u00f8re nyheter om gullbrakteatene fra T\u00f8yen. Foto: Privat.<\/p>\n

Hun ga ogs\u00e5 ros til foredragsholderen, som hadde b\u00e5de viste engasjement og hadde glimt i \u00f8yet.<\/p>\n

Godt oppm\u00f8te<\/p>\n

\u2013 Innmari artig at det kom s\u00e5 mye folk, forteller kveldens ordstyrer, Anne Rebekka \u00d8iseth B\u00f8en<\/p>\n

\u2013 Jeg synes ogs\u00e5 det var veldig artig \u00e5 h\u00f8re foredraget, forteller Inger Holmedahl fra H\u00f8land, velkjent i H\u00f8lands lokalhistoriske milj\u00f8.<\/p>\n

\u2013 Trygve Mathiesen gikk virkelig n\u00f8ye gjennom motivene p\u00e5 noen av brakteatene, og presenterte teorier om hva vi s\u00e5 som virkelig var interessante, forteller hun.<\/p>\n

Holmedahl forteller at ogs\u00e5 hun synes det var veldig moro \u00e5 se at det ble folksomt n\u00e5r nyheter om T\u00f8yen-funnet ble presentert.<\/p>\n

\u2013 Det er jo litt av en skatt vi har her i bygda, konstaterte hun.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"For f\u00f8rste gang p\u00e5 lenge ble det forrige uke presentert nyheter om den 1.500 \u00e5r gamle gullskatten fra…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":101034,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[36,1177,20,21,24,25,4025,15,12854,22,23,13,30,28,29,14,16,1289,1510,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-101033","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-art","9":"tag-aurskog-holand","10":"tag-breaking-news","11":"tag-breakingnews","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-gull","15":"tag-headlines","16":"tag-holand","17":"tag-latest-news","18":"tag-latestnews","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-overskrifter","25":"tag-skatt","26":"tag-story","27":"tag-top-stories","28":"tag-topstories","29":"tag-verden","30":"tag-world","31":"tag-world-news","32":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115642332998172045","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/101033","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=101033"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/101033\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/101034"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=101033"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=101033"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=101033"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}