{"id":101076,"date":"2025-12-01T06:23:16","date_gmt":"2025-12-01T06:23:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/101076\/"},"modified":"2025-12-01T06:23:16","modified_gmt":"2025-12-01T06:23:16","slug":"politikk-og-samfunn-sor-varanger-finnmark-sterkt-berort-ligger-flere-hundre-tusen-tonn-sprengstoff-rundt-om-i-landet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/101076\/","title":{"rendered":"Politikk og samfunn, S\u00f8r-Varanger | Finnmark sterkt ber\u00f8rt: Ligger flere hundre tusen tonn sprengstoff rundt om i landet"},"content":{"rendered":"\n

(Nationen<\/a>\/iFinnmark): P\u00e5 de offisielle sj\u00f8kartene er det markert 34 dumpefelt for ammunisjon, inkludert et for kjemisk ammunisjon bare i Skagerrak.<\/p>\n

Men det finnes flere felt som ikke fremkommer i denne offisielle oversikten. I tillegg finnes det en rekke ukjente steder med miner, ammunisjon, granater og sprengstoff fra krigens dager. Myndighetene sitter absolutt ikke p\u00e5 noen samlet oversikt. <\/b><\/p>\n

\u2013 Det dukker stadig opp nye funn, bekrefter oberstl\u00f8ytnant Geir P. Novik som er tilknyttet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).<\/p>\n

FFI og Forsvaret har jobbet i flere \u00e5r med \u00e5 registrere og kartlegge dumpefelt, minefelt, vrak med eksplosiver og innrapporterte funn. Dette er samlet i en database unntatt offentlighet.<\/p>\n

If\u00f8lge Novik er den samlede mengde sprengstoff som fortsatt ligger ute i naturen estimert til om lag en (1) million tonn.<\/p>\n

\u00abDet dreier seg minst om flere hundre tusen tonn sprengstoff. Bare i Bl\u00fccher ligger det 700 tonn sprengstoff\u00bb, svarer FFI i en e-post p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra avisa Nationen.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Her kan man forvente noen skikkelige smell\n <\/p>\n

<\/a>
\n Finnmark er sterkt ber\u00f8rt<\/p>\n

Et omr\u00e5de p\u00e5 land som ogs\u00e5 fortsatt er sterkt ber\u00f8rt, er Kirkenes og \u00d8st-Finnmark. Her ble det ogs\u00e5 dumpet og etterlatt store mengder ammunisjon etter kampene mellom tyske og russiske styrker.<\/p>\n

I Bug\u00f8ynes i S\u00f8r-Varanger er rydding av gamle eksplosiver en \u00e5rlig begivenhet, som avsluttes med et «pang» som ljomer over hele Varangerfjorden. <\/b><\/p>\n

Der rydder man stadig vekk i vann og til lands.<\/p>\n

Her sprenges eksposiver i Bug\u00f8ynes i 2023: <\/b><\/p>\n

Vil du se neste video?<\/p>\n


\n \"\"<\/p>\n

Her overraskes Lise Marianne: \u2013 Tuller du?0:41<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Fant farens hemmelige bunker: \u2013 Avskrev historien som tull og t\u00f8ys\n <\/p>\n

<\/a>
\n Finnes ingen liste<\/p>\n

De opplyser ogs\u00e5 at det ikke eksisterer noen prioritert liste som viser alvorlighetsgraden og hvor viktig det er at sprengstoffet og tungmetallene ryddes opp.<\/p>\n

\u00abVi mener at det b\u00f8r lages en slik prioriteringsliste, og en finansiert plan for opprydning\u00bb, skriver FFI ogs\u00e5.<\/b><\/p>\n

Dumpingfeltene ligger spredd langs hele kysten. Her har norske myndigheter tidligere tatt opp etterlatenskaper fra andre steder og samlet dette.<\/p>\n

\"mine<\/p>\n

I lang tid har man fors\u00f8kt \u00e5 fjerne gamle miner ved \u00e5 sprenge dem, her fra 1987.
\n Foto: Alf Lervik\/ Forsvaret\n <\/p>\n

I tillegg kommer skipsvrak, samt et stort antall miner som er droppet fra britiske, amerikanske og russiske fly under kampene om Norge. FFI ansl\u00e5r at det langs kysten ligger rundt 50.000 udetonerte miner, hvorav 1000\u20131500 i sterkt trafikkerte og befolkningstette Oslofjorden.<\/p>\n

\u2013 I Oslofjorden ligger det mye ammunisjon som inneholder mye milj\u00f8gifter, bekrefter ogs\u00e5 den nylig pensjonerte kommand\u00f8rkapteinen Svein Ove Strandos.<\/p>\n

Han sier Oslofjorden lett blir prioritert fordi denne allerede er sv\u00e6rt belastet grunnet milj\u00f8p\u00e5virkning, og det faktum at \u00abdet er sv\u00e6rt n\u00e6rt v\u00e5re viktigste samfunns institusjoner som storting og alt som f\u00f8lger med\u00bb.<\/p>\n

\u2013 For noen \u00e5r siden ble det lokalisert rundt 150 miner i Oslofjorden og rundt halvparten ble sprengt. Men her flydroppet britene 1800 miner under andre verdenskrig, uten at vi kan gj\u00f8re rede for noen f\u00e5 hundre. Slik sett har Forsvaret fors\u00f8kt i noen \u00e5r \u00e5 finne og rydde opp, sier han og minner om at det her ogs\u00e5 finnes flere vrak med sv\u00e6rt mye ammunisjon \u2013 som nevnte Bl\u00fccher i Dr\u00f8baksundet.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Fant gammel granat ved flystripe: \u2013 Det kan ta noe tid f\u00f8r den blir destruert\n <\/p>\n

<\/a>
\n \u2013 Ingen god l\u00f8sning<\/p>\n

Strandos regnes som en stor kapasitet p\u00e5 dette feltet, og var tidligere sjef for seksjon maritime spesialsystem hos Forsvarsmateriell (FMA), og f\u00f8r det maskinmester p\u00e5 flere fart\u00f8y i Sj\u00f8forsvaret samt flere \u00e5r operat\u00f8r ved Minedykkerkommandoen (MDK). Strandos satt ogs\u00e5 i FMAs arbeidsgruppe som tidligere i h\u00f8st leverte en rapport om den omstridte ub\u00e5ten U-864 som ligger med 67 tonn kvikks\u00f8lv utenfor Fedje.<\/p>\n

\u2013 Tidligere ble risikofylt ammunisjon tatt opp og dumpet i det som n\u00e5 kalles deponeringsfelt, men som tidligere egentlig var s\u00f8ppelplasser for miner, granater og annen ammunisjon. En del sprengstoff inneholder fosfor, bly og tungmetaller. Det virker som om man har tenkt at under vann s\u00e5 blir det borte, selv om en fisker f\u00e5r en mine i tr\u00e5lposen ny og ne.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5 er det jo veldig i tiden \u00e5 ta opp milj\u00f8gifter fra bossfelt som dette. For det er jo ingen god l\u00f8sning \u00e5 bare kaste ting i naturen. N\u00e5r dette g\u00e5r i oppl\u00f8sning vil milj\u00f8giftene lettere g\u00e5. Inn i \u00f8vrig n\u00e6ringskjede og da faktisk bli et milj\u00f8problem, sier han.<\/p>\n

Forskerne ved FFI mener de har oversikt over etablerte engelske minefelt, men innr\u00f8mmer at det er atskillig st\u00f8rre usikkerhet knyttet til de flyleverte minefeltene.<\/p>\n

P\u00e5 kartet som her publiseres fremkommer de registrerte dumpefeltene som ofte kan kobles til kystfort fra krigens dager.<\/p>\n

Det diskuteres gjerne hva som skal gj\u00f8res med disse enorme mengdene med sprengstoff som kan inneholde fosfor, samt bly og andre tungmetaller som finnes i miner, granater og ammunisjon.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5 ligger det der og stabilt, s\u00e5 hvorfor ikke ta det opp? Skal vi vente til det blir ustabilt?, sp\u00f8r en annen av landets eksperter p\u00e5 dette problemet. Han er ogs\u00e5 offiser og har lang fartstid, men \u00f8nsker ikke \u00e5 st\u00e5 fram med navn og grad.<\/p>\n

\u2013 Vi bruker penger p\u00e5 minerydding andre steder, men hvorfor skal vi kartlegge hvor det ligger hvis vi ikke tenker \u00e5 gj\u00f8re noe med det?, sp\u00f8r han retorisk. Eksperten viser ogs\u00e5 til at i Belgia, Nederland og Tyskland finnes sivile selskaper som st\u00e5r for ryddejobben, blant annet for \u00e5 avlaste milit\u00e6r ekspertise.<\/p>\n

\u2013 Ute av syne, ute av sinn. S\u00e5 lenge det ikke skjer en ulykke vil det vel neppe skje noe her i Norge, men det m\u00e5 gj\u00f8res en jobb n\u00e5 \u2013 spesielt langs kysten, sier han.<\/p>\n

Misbrukes til terror<\/p>\n

Svein Ove Strandos, kommand\u00f8rkaptein (p), trekker p\u00e5 sin side fram et annet aspekt:<\/p>\n

\u2013 Gammel ammunisjon er ved siden av milj\u00f8aspektet, ogs\u00e5 i et sikkerhetsperspektiv utfordring. Det blir oftere innmeldt rapporter om funnet ammunisjon etter at antall fritidsdykkere har \u00f8kt, sier Strandos som ogs\u00e5 minner om at billigere undervannsb\u00e5ter, s\u00e5kalte rov-er, n\u00e5 gj\u00f8r omr\u00e5dene mer tilgjengelige.<\/p>\n

\u2013 Et vesentlig problem med dumpet sprengstoff er at det kan misbrukes for terror om det kommer i feil hender. Heldigvis er de fleste deponeringsfelt p\u00e5 en dybde der det kreves spesialutstyr for \u00e5 hente, Feltene er ogs\u00e5 valgt ut fra en typografi der de ikke kommer i konflikt med andre n\u00e6ringer som eksempelvis fiske, sier han. <\/b><\/p>\n

\u2013 Det er et fakta at v\u00e5pentyper \u2013 spesielt miner etter siste verdenskrig \u2013 ligger som s\u00f8ppel p\u00e5 sj\u00f8bunnen, og at dette ogs\u00e5 er i konflikt med viktig infrastruktur som viktige str\u00f8mforsyningslinjer eller eksempelvis petroleumsvirksomheten.<\/p>\n

Enkelte omr\u00e5der er ryddet, gjerne i forbindelse med utvidelser av havneomr\u00e5dene. Det har skjedd i b\u00e5de Horten, Porsgrunn og Harstad.<\/p>\n

Et annet omr\u00e5de som peker seg ut, er Skagerrak. Her finnes det flere skipsvrak som er fulle med kjemisk og tradisjonell ammunisjon, dumpet etter andre verdenskrig<\/p>\n

P\u00e5 land har man gjennomf\u00f8rt enkelte opprydninger. Det mest kjente er Hjerkinn skytefelt hvor man brukte 14 \u00e5r p\u00e5 \u00e5 fjerne blindgjengere og restene etter Forsvarets bruk av 165,5 kvadratkilometer. Det er usikkert hvor mye det har kostet \u00e5 innlemme dette omr\u00e5det i nasjonalparken p\u00e5 Dovre, men enkelte anslag har havnet p\u00e5 over 600 millioner kroner.<\/p>\n

\u2013 P\u00e5 land har man brukt mye penger og ressurser p\u00e5 \u00e5 rydde tidligere skytefelt, eksempelvis Hjerkinn skytefelt ble det brukt millioner av kroner for \u00e5 rydde opp. Detter tilbakef\u00f8rt som en nasjonalpark. Her gikk jo folk og snublet i bomber, missiler og granater. S\u00e5 det er mulig, men under vann vises ikke fors\u00f8plingen s\u00e5 tydelig for folk flest, sier Svein Over Strandos.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"(Nationen\/iFinnmark): P\u00e5 de offisielle sj\u00f8kartene er det markert 34 dumpefelt for ammunisjon, inkludert et for kjemisk ammunisjon bare…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":101077,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[8670,36,20,21,24,25,15,474,22,23,13,30,28,29,14,16,1282,589,1510,26,27],"class_list":{"0":"post-101076","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-2-verdenskrig","9":"tag-art","10":"tag-breaking-news","11":"tag-breakingnews","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-headlines","15":"tag-krig","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-politikk-og-samfunn","25":"tag-sor-varanger","26":"tag-story","27":"tag-top-stories","28":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115642879691102678","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/101076","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=101076"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/101076\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/101077"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=101076"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=101076"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=101076"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}