If\u00f8lge en ny studie har nemlig vi mennesker en evne til \u00e5 f\u00f8le ting f\u00f8r vi fysisk ber\u00f8rer dem. Det kan h\u00f8res b\u00e5de overnaturlig og merkelig ut, men forklaringen kan v\u00e6re enklere enn som s\u00e5.<\/p>\n
Vanligvis forst\u00e5s menneskers ber\u00f8ringssans som en \u00abn\u00e6r-sans\u00bb. Det vil si at den begrenses til det vi faktisk tar p\u00e5. Men nyere forskning p\u00e5 dyrenes sanser har utfordret dette synet.<\/p>\n
Noen vadefugler, som sandl\u00f8pere og loer, bruker fjernber\u00f8ring for \u00e5 oppdage byttedyr som er skjult under sanden.<\/p>\n
Evnen gj\u00f8r det mulig \u00e5 oppfatte ting som er begravet sanden. Svake vibrasjoner sprer seg i sanden n\u00e5r noe beveger seg i n\u00e6rheten.<\/p>\n
I den nye studien gjort av forskere fra Queen Mary University of London og University College London, publisert p\u00e5 IEEE Xplore<\/a>, unders\u00f8kte forskerne om mennesker ogs\u00e5 har en slik evne.<\/p>\n F\u00f8lsomme hender kan oppfatte bevegelser i sand<\/p>\n I forskernes eksperiment beveget deltakere forsiktig fingrene gjennom sand for \u00e5 finne en skjult kube, uten \u00e5 v\u00e6re borti den.<\/p>\n Forskerne skriver menneskehender er sv\u00e6rt f\u00f8lsomme og kan oppfatte sm\u00e5 bevegelser i sanden rundt det skjulte objektet.<\/p>\n F\u00f8lsomheten er nesten p\u00e5 niv\u00e5 med den teoretiske grensen for hva som er fysisk mulig \u00e5 oppdage, skriver de.<\/p>\n De beskriver at hendene v\u00e5re oppfatter det de kaller mekaniske signaler eller \u00abrefleksjoner\u00bb i sanden n\u00e5r en bevegelse treffer et fast underlag.<\/p>\n Resultatene viste at mennesker har en sammenlignbar evne med vadefugler, selv om vi ikke har de superf\u00f8lsomme nebbene som fuglene har.<\/p>\n Forskerne sammenlignet ogs\u00e5 ved \u00e5 teste en robotarm som var utstyrt med en taktil sensor og trent med kunstig intelligens.<\/p>\n Gjorde det bedre enn robotarm<\/p>\n Robotarmen kunne kjenne igjen objekter p\u00e5 litt lengre avstand, men gjorde flere feil og oppn\u00e5dde bare rundt 40 prosent presisjon. Menneskene presterte derimot langt bedre, med hele 70,7 prosent.<\/p>\n Det viser at mennesker faktisk kan \u00abkjenne\u00bb et objekt f\u00f8r fysisk kontakt, if\u00f8lge forskerne.<\/p>\n Forskerne mener de nye funnene kan bidra til \u00e5 utvikle bedre hjelpemidler og roboter som \u00abf\u00f8ler\u00bb p\u00e5 en mer naturlig og menneskelig m\u00e5te. Dette kan v\u00e6re nyttig i arbeid som sondering, utgraving eller s\u00f8k i milj\u00f8er der vi ikke kan se.<\/p>\n \u2013 Dette kan inspirere utviklingen av avanserte roboter som kan utf\u00f8re delikate oppgaver, sier Zhengqi Chen, doktorgradsstudent ved Advanced Robotics Lab, i en pressemelding.<\/p>\n Som eksempel nevner han \u00e5 finne arkeologiske gjenstander uten \u00e5 skade dem og utforske sand- og grusomr\u00e5der som overflaten p\u00e5 Mars eller havbunnen.<\/p>\n Forskerne bak studien skriver at dette er f\u00f8rste gang denne type fjernber\u00f8ring er dokumentert hos mennesker og at oppdagelsen kan utvide forst\u00e5elsen av menneskelig sanseoppfatning.<\/p>\n \n Sarah McIntyre, f\u00f8rsteamanuensis p\u00e5 Link\u00f6pings universitet. \u2013 Ikke rart eller nytt<\/p>\n Sarah McIntyre er forsker og jobber med biomedisinsk, klinisk og nevrologisk vitenskap ved Link\u00f6pings universitet i Sverige.<\/p>\n Hun mener at den nye studien verken viser noe rart eller nytt. Hun nevner flere tidligere eksempler p\u00e5 fjernber\u00f8ring, blant annet hvordan vi kan oppfatte knoklene i sin egen h\u00e5nd ved \u00e5 kjenne gjennom huden eller et tog gjennom vibrasjoner i bakken.<\/p>\n \u2013 Hvis jeg har hansker p\u00e5, kan jeg likevel kjenne objekter i omgivelsene. Hver gang vi bruker et verkt\u00f8y i h\u00e5nden, gj\u00f8r vi det samme \u2013 for eksempel n\u00e5r jeg skrur p\u00e5 noe, er det skrutrekkeren jeg har direkte kontakt med, men jeg kjenner likevel skruen og materialet, sier hun til forskning.no.<\/p>\n \u2013 Det som er interessant, er hvordan vi klarer det, og det er kanskje det som er spennende med artikkelen. Men dette er langt fra den f\u00f8rste studien om temaet, sier McIntyre.<\/p>\n \u2013 Jeg ville ikke blitt overrasket om temaet ble tatt opp allerede p\u00e5 1800-tallet, sier hun.<\/p>\n Hun avslutter med \u00e5 fortelle hvordan filosofen Ren\u00e9 Descartes diskuterte fenomenet allerede 1637 i boka\u00a0La Dioptrique. Han brukte en blind mann som bruker en stokk for \u00e5 oppfatte omgivelsene sine som eksempel.<\/p>\n Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?<\/p>\n Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert p\u00e5 dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/2580320.webp\" "\\"Sarah")
<\/p>\n
\n (Foto: Anna Nilsen\/LIU)\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/2400178.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/2400198.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n