{"id":101283,"date":"2025-12-01T10:44:15","date_gmt":"2025-12-01T10:44:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/101283\/"},"modified":"2025-12-01T10:44:15","modified_gmt":"2025-12-01T10:44:15","slug":"norge-pinglers-fodeland-steigan-no","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/101283\/","title":{"rendered":"Norge, Pinglers F\u00f8deland? | steigan.no"},"content":{"rendered":"<p>            <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"696\" height=\"521\" class=\"entry-thumb\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/avreise-groven.jpg\"   alt=\"\" title=\"avreise groven\"\/>Rolf Groven: 17. mai 2005. En avreise (2005)<\/p>\n<p>For Norge, Ki\u00e6mpers F\u00f8deland, vi denne Skaal vil t\u00f8mme skrev <a href=\"https:\/\/snl.no\/Johan_Nordahl_Brun\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Johan Nordahl Brun<\/a>, fra \u00e5rsskiftet 1771\u20131772. Det var den gang da. Ser vi p\u00e5 dagens politikere m\u00e5 vi heller si Pinglers og Marionetters F\u00f8deland. P\u00e5 v\u00e5r reise gjennom Europa etter EUs kommende sammenbrudd er vi kommet til Norge.<\/p>\n<p>Som vi nevnte i forrige artikkel <strong><a href=\"https:\/\/steigan.no\/2025\/11\/hva-med-norden-nar-eu-sprekker\/\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Hva med Norden n\u00e5r EU sprekker?<\/a><\/strong> er hele Norden under fullstendig milit\u00e6r kontroll av USA. Med ca. <a href=\"https:\/\/i0.wp.com\/steigan.no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/baser-i-norden.jpg?w=665&amp;ssl=1\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">47 baser og milit\u00e6re omr\u00e5der <\/a>har USA Norge i et jerngrep. <\/p>\n<p>Med la oss for diskusjonens skyld anta at USA skulle slakke grepet slik at Norden kunne nyorientere seg. Det er kanskje litt dr\u00f8yt, men la oss anta det.<\/p>\n<p>Perspektivet for Norge er dessverre ikke bra.<\/p>\n<p>Materielt sett har vi de beste forutsetninger i verden for \u00e5 skape et velfungerende velferdssamfunn med helsevesen, skolevesen, infrastruktur, jernbaner, jordbruk og forskning i verdensklasse. Hadde de norske oljeinntektene blitt brukt slik Moammar Gaddafi brukte oljeinntektene i Libya, hadde vi bokstavelig talt \u00absittet p\u00e5 den gr\u00f8nne gren\u00bb.<\/p>\n<p>Det Libya som Norge med Jens Stoltenberg og Jonas Gahr St\u00f8re i spissen bombet s\u00f8nder og sammen forvaltet nemlig oljeinntektene sine slik:<\/p>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Helsevesen: All medisinsk behandling, inkludert operasjoner, medisiner og sykehusinnleggelser, var gratis for libyske borgere. Libya hadde et av Nord-Afrikas mest omfattende og tilgjengelige helsevesen, med et nettverk av klinikker og sykehus over hele landet.<\/li>\n<li>Utdanning: Grunn-, videreg\u00e5ende og h\u00f8yere utdanning var gratis for alle libyske borgere. Dette inkluderte ogs\u00e5 stipendier for studier i utlandet.<\/li>\n<li>Staten tok p\u00e5 seg ansvaret for \u00e5 gi boliger til alle libyske familier som ikke eide egen bolig. Oljeinntektene ble brukt til \u00e5 bygge omfattende boligprosjekter, og det fantes et statlig program der behovspr\u00f8vde familier kunne s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 tildelt en bolig uten kostnad.<\/li>\n<li>Elektrisitet og vannforsyning ble subsidiert kraftig, slik at disse tjenestene var nesten gratis eller sv\u00e6rt rimelige for forbrukerne.<\/li>\n<li>Alle grunnleggende matvarer, som br\u00f8d, ris, sukker, olje og mel, ble subsidiert gjennom et omfattende statlig distribusjonssystem. Dette gjorde dagligvarer sv\u00e6rt rimelige for befolkningen.<\/li>\n<li>Bensin ble solgt til en av verdens laveste priser (ofte under 0,10 dollar per liter), og det fantes subsidier p\u00e5 andre transportmidler.<\/li>\n<li>Staten garanterte sysselsetting for alle libyske borgere som \u00f8nsket det, ofte gjennom offentlig sektor som sysselsetter en stor del av arbeidsstyrken. Dette skapte en situasjon der l\u00f8nnsmottakere i offentlig sektor hadde en stabil inntekt.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>Jonas Gahr St\u00f8re vil gi 85 milliarder kroner til Ukraina neste \u00e5r. Hvor mye kunne vi f\u00e5tt til for disse pengene hvis de istedet ble brukt til skoler, sjukehus, eldreomsorg, landbruk og jernbane?<\/strong><\/p>\n<p>Hvordan kunne disse pengene v\u00e6rt brukt i Norge?<\/p>\n<p>Eksempel p\u00e5 fordeling hvis 85 milliarder ble fordelt likt:<\/p>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Skoler: 17 milliarder kunne finansiert 42\u201385 nye barneskoler eller l\u00f8nn til 20.000\u201328.000 l\u00e6rere i ett \u00e5r.<\/li>\n<li>Sykehus: 17 milliarder kunne finansiert 1\u20132 mindre sykehus eller 12.000\u201317.000 sykepleiere i ett \u00e5r.<\/li>\n<li>Eldreomsorg: 17 milliarder kunne finansiert 56\u2013170 sykehjem eller drift av 11.000\u201317.000 plasser i ett \u00e5r.<\/li>\n<li>Landbruk: 17 milliarder kunne finansiert subsidier til 3400\u201317.000 g\u00e5rdsprosjekter eller doblet \u00e5rlig landbruksst\u00f8tte i 1 \u00e5r.<\/li>\n<li>Jernbane: 17 milliarder kunne finansiert deler av en InterCity-strekning eller betydelig vedlikehold.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Satser p\u00e5 krig og imperialisme framfor velferd <\/p>\n<p>Men slik skal ikke Oljefondet brukes. Det regnes som uansvarlig. I stedet brukes Oljefondet til \u00e5 investere p\u00e5 Wall Street og st\u00f8tte det folkemordet Israel beg\u00e5r i Palestina. <strong><a href=\"https:\/\/steigan.no\/2025\/11\/ny-rapport-naer-10-av-oljefondet-er-investert-i-okkupasjon-og-folkemord\/\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Ny rapport: N\u00e6r 10 % av Oljefondet er investert i okkupasjon og folkemord<\/a><\/strong>.<\/p>\n<p>Oljefondet brukes ikke til \u00e5 bygge landet, men til kapitaleksport. Fondet eier 1,5% av verdens aksjer og plasserer Norge p\u00e5 sjetteplass over de landa i verden som eksporterer mest kapital, noe som er det fremste tegnet p\u00e5 imperialisme.<\/p>\n<p>Det Norge vi har v\u00e6rt glade i og stolte av p\u00e5 tross av dets merkeligheter og skavanker er i l\u00f8pet av en generasjon blitt en ekkel, sj\u00f8lgod liten krigsprofiterende krigerstat som ikke en gang er i stand til \u00e5 opprettholde utdanning, helsevesen og jernbaner p\u00e5 et skikkelig niv\u00e5 og som har gitt bort vannkrafta til EU og databransjen.<\/p>\n<p>Det nasjonale borgerskapet finnes ikke lenger<\/p>\n<p>Hvis et kapitalistisk land skal kunne fungere sj\u00f8lstendig m\u00e5 det finnes et nasjonalt borgerskap som kan b\u00e6re dette prosjektet oppe.<\/p>\n<p>Men det nasjonale borgerskapet finnes ikke i Norge lenger.<\/p>\n<p>Vi stilte KI-systemet Grok f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:<\/p>\n<p><strong>Finnes det lenger noe man kan kalle et nasjonalt borgerskap i Norge eller er de blitt kupongklippere alle sammen?<\/strong><\/p>\n<p>Og svaret var:<\/p>\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Nei, det finnes ikke lenger et nasjonalt borgerskap i tradisjonell forstand i Norge. Det som en gang var et relativt sammenhengende fellesskap preget av en felles nasjonal identitet, er i dag i ferd med \u00e5 erstatte med en fragmentert, transnasjonal elite som i praksis fungerer som kupongklippere \u2013 en klasse som prim\u00e6rt er opptatt av \u00e5 maksimere personlig eller gruppebasert \u00f8konomisk fordel, uten noen dypere lojalitet til nasjonens felles rammeverk.<\/p>\n<\/blockquote>\n<p>Touch\u00e9! Dixit! Som vi skulle ha sagt det sj\u00f8l.<\/p>\n<p>Vi siterer videre:<\/p>\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Nei, det finnes ikke lenger et nasjonalt borgerskap i tradisjonell forstand i Norge. Det som en gang var et relativt sammenhengende fellesskap preget av en felles nasjonal identitet, er i dag i ferd med \u00e5 erstatte med en fragmentert, transnasjonal elite som i praksis fungerer som kupongklippere \u2013 en klasse som prim\u00e6rt er opptatt av \u00e5 maksimere personlig eller gruppebasert \u00f8konomisk fordel, uten noen dypere lojalitet til nasjonens felles rammeverk.<\/p>\n<p>Over de siste ti\u00e5rene har Norge opplevd en betydelig nettoinnvandring, s\u00e6rlig fra ikke-vestlige land. I dag utgj\u00f8r innvandrere og deres etterkommere over 18% av befolkningen, med h\u00f8yere konsentrasjon i urbane str\u00f8k. Dette har bidratt til \u00e5 erodere det som tidligere kunne kalles en felles nasjonal kultur. Eliten fremmer aktivt en multikulturalistisk ideologi der nasjonal identitet fortynnes til en samling av individuelle eller gruppebaserte identiteter. Resultatet er at det ikke lenger finnes en bred, felles referanseramme som binder befolkningen sammen utover formelle juridiske rettigheter og en voksende velferdsstat.<\/p>\n<\/blockquote>\n<p>Begrepet \u00abkupongklippere\u00bb fanger essensen av denne utviklingen. Mens kapitalistiske eliter historisk sett ofte var nasjonalt forankret og identifiserte seg med nasjonens langsiktige velstand, er dagens elite i st\u00f8rre grad preget av en kortsiktig, grenseoverskridende mentalitet. De utnytter systemet for personlig gevinst uten \u00e5 b\u00e6re de samme kostnadene som resten av befolkningen. Dette gjelder b\u00e5de i form av \u00f8konomisk profitt, som \u00e5 flytte kapital eller arbeidskraft dit l\u00f8nnsomheten er st\u00f8rst, og i form av ideologisk frihet til \u00e5 fremme politikk som undergraver nasjonens demografiske og kulturelle kontinuitet, uten \u00e5 selv bli direkte rammet av konsekvensene.<\/p>\n<p>Innenfor borgerskapet finnes det ikke lenger noen nasjonsb\u00e6rere slik det fantes i 1814, 1905 og 1945.<\/p>\n<p>Arbeiderklassen er desimert og van\u00e6ret og fagbevegelsen ligger med brukket rygg<\/p>\n<p>Unionsoppl\u00f8sninga i 1905 bygde p\u00e5 en klasseallianse mellom det nasjonale borgerskapet, sm\u00e5k\u00e5rsfolk p\u00e5 landsbygda og den raskt voksende arbeiderklassen. Gjenreisinga av landet etter krigen bygde p\u00e5 et klasseforlik mellom storkapitalens nasjonale borgerskap p\u00e5 den ene sida og en sterk arbeiderbevegelse p\u00e5 den andre.<\/p>\n<p>En slik arbeiderbevegelse finnes ikke lenger. Det urbane sm\u00e5borgerskapet hater og frykter arbeiderklassen og forakter alt den st\u00e5r for. Woke-kulturen er spesielt fiendtlig mot alt som lukter arbeiderklasse. Forakten er gjensidig, men arbeiderklassen har f\u00e5 om noen kanaler \u00e5 uttrykke sine interesser gjennom. <\/p>\n<p>Landsorganisasjonen, som kunne ha sl\u00e5ss for fred og velferd, er i stedet blitt delaktige i NATOs proxkrig i Ukraina og garantister for E\u00d8S og plyndringa av Norges naturressurser.<\/p>\n<p>Mest sannsynlig: S\u00f8ke seg inn under skj\u00f8rtene til en annen stormakt<\/p>\n<p>Ut fra disse vilk\u00e5rene vil Norge antakelig s\u00f8ke \u00e5 bli et lydrike under USA i enda st\u00f8rre grad enn i dag. Hvis USA mot formodning skulle slippe taket i oss, blir det vel rivalisering mellom Storbritannia og Tyskland om hvem som skal eie oss.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Rolf Groven: 17. mai 2005. En avreise (2005) For Norge, Ki\u00e6mpers F\u00f8deland, vi denne Skaal vil t\u00f8mme skrev&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":101284,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-101283","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115643905911502039","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/101283","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=101283"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/101283\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/101284"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=101283"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=101283"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=101283"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}