den nye rapporten Nordisk Monitorering (NORMO 2025),<\/a> som lanseres tirsdag. Det gir et statusbilde av nordboeres adferd og helsesituasjon. <\/p>\nTross noen lyspunkter veier andre tendenser tyngre: I tillegg til at vi sitter for mye stille, har n\u00e5 56 prosent av de voksne og ett av fem barn i Norden overvekt eller fedme.<\/p>\n
For Norge er andelen 52,5 prosent for voksne og 16 prosent for barn.<\/p>\n
![\"I](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/36a87848-5c29-40f8-9610-a7fbbb087fa3\")
I snitt bruker norske voksne 3,7 timer med scrolling p\u00e5 skjerm p\u00e5 fritiden hver dag. Tre av ti sitter med skjermen i over fire timer per dag. Foto: Emilie Holtet \/ NTBD\u00e5rlige kostvaner<\/p>\n
Det er Nordisk ministerr\u00e5d som presenterer NORMO 2025, som igjen er en oppf\u00f8lging av De nordiske ern\u00e6ringsanbefalingene 2023 (NNR2023). NNR2023 ligger til grunn for de nordiske og baltiske landenes nasjonale retningslinjer og kostr\u00e5d. <\/p>\n
If\u00f8lge NORMO er det totale bildet urovekkende: Vi spiser for d\u00e5rlig og for mye, og vi beveger oss for lite.<\/p>\n
\u2013 Det er alvorlig at vi ser en utvikling mot d\u00e5rligere kostvaner og \u00f8kt overvekt, sier seniorr\u00e5dgiver ved Danmarks Tekniske Universitet, Sisse Fagt, om de nyeste resultatene. Fagt har ledet arbeidet med NORMO.<\/p>\n
I Norden generelt har inntaket av frukt, gr\u00f8nnsaker og fullkorn har g\u00e5tt ned, mens inntaket av mat med h\u00f8yt sukkerinnhold \u00f8ker. Ogs\u00e5 i Norge peker pilene feil vei, men sammenlignet med de andre landene har matpakke- og kystlandet v\u00e5rt h\u00f8yere inntak av grovbr\u00f8d og fisk og lavere inntak av kj\u00f8tt og usunn mat.<\/p>\n
![\"Inntaket](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/a1522824-8a8c-44bc-8288-37ef61dc7488\")
Inntaket av frukt, gr\u00f8nnsaker og fullkorn g\u00e5r ned i Norden. Foto: Amanda Pedersen Giske \/ NTB<\/p>\n
Inntaket av usunne drikker og meieriprodukter er imidlertid h\u00f8yt i Norge.<\/p>\n
I alle nordiske land har grupper med lavere utdanningsniv\u00e5 rapportert d\u00e5rligere kosthold og h\u00f8yere grad av overvekt og fedme. I Norge er de sosio\u00f8konomiske forskjellene sv\u00e6rt fremtredende.<\/p>\n
Ulik utvikling hos barn<\/p>\n
Bekymring for overvekt og fedme blant barn er st\u00f8rst i Danmark, p\u00e5 Island og i Finland. <\/p>\n
I Danmark har andelen overvektige barn \u00f8kt kraftig over de siste ti \u00e5rene, fra 11 til 20 prosent. Tilsvarende har Island hatt en \u00f8kning fra 19 til 26 prosent. Innbakt i de islandske tallene er mer enn dobling av barn med fedme, fra 2,9 til 6,4 prosent. <\/p>\n
Til sammenligning har Norge og Sverige 16 og 15,4 prosent overvektige barn, en liten nedgang fra 2014, drevet fram prim\u00e6rt av at f\u00e6rre har fedme. I Norge og Sverige har 1,9 og 2,2 prosent barn fedme i 2024.<\/p>\n
Forskerne understreker at selvrapportert h\u00f8yde og vekt gj\u00f8r funnene noe usikre, og sannsynligvis undervurderer den faktiske forekomsten av overvekt. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Over halvparten av befolkningen i Norden og Norge er n\u00e5 overvektige eller har fedme. Voksne b\u00f8r hver uke…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":101877,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,2854,15,2294,22,23,13,30,5747,28,29,14,16,6585,1359,26,27],"class_list":{"0":"post-101876","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-frukt","13":"tag-headlines","14":"tag-kosthold","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norden","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-overvekt","25":"tag-sverige","26":"tag-top-stories","27":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115647555043734820","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/101876","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=101876"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/101876\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/101877"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=101876"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=101876"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=101876"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
<\/a><\/li>\n<\/ul>\n