{"id":101919,"date":"2025-12-02T05:58:05","date_gmt":"2025-12-02T05:58:05","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/101919\/"},"modified":"2025-12-02T05:58:05","modified_gmt":"2025-12-02T05:58:05","slug":"hvor-mange-ekstra-innvandrere-genererer-en-flyktning-gjennom-familieinnvandring","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/101919\/","title":{"rendered":"Hvor mange \u00abekstra\u00bb innvandrere genererer en flyktning gjennom familieinnvandring?"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"https:\/\/www.ssb.no\/befolkning\/innvandrere\/artikler\/hver-flyktning-genererer-0-43-familieinnvandrere\" target=\"_blank\" rel=\"noopener nofollow\">SSB f\u00f8lger familieinnvandringen<\/a> i tre ledd b\u00e5de direkte og indirekte. Den direkte viser til familieinnvandring til den asyls\u00f8keren eller flyktningen som har f\u00e5tt flyktningstatus i Norge, mens den indirekte familieinnvandringen g\u00e5r under betegnelsen \u00abkjedemigrasjon\u00bb som referer til prosesser der innvandring danner grunnlaget for ytterligere innvandring. Alts\u00e5 familieinnvandringen til familieinnvandrerne og familieinnvandringen til disse personene igjen (andre og tredje ledd familieinnvandring).<\/p>\n<p>La oss bare presisere at dette er tall for familieinnvandrede eller kjedeinnvandrede til flyktninger.\u00a0Men det kan i seg selv skape forvirring, slik som vi har kommentert tidligere <a href=\"https:\/\/www.rights.no\/2021\/05\/hvis-du-ikke-blir-forvirret-na-bevisst-politisk-skyggelegging\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener nofollow\">n\u00e5r det gjelder enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere<\/a>. For ikke alle EMA f\u00e5r opphold som flyktninger, noen f\u00e5r opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag og sistnevnte utl\u00f8ser ingen rett til familiegjenforening slik som flyktningstatus gj\u00f8r.<\/p>\n<p>Opphold ved \u00abfamilieforhold\u00bb<\/p>\n<p>Det er forskjell mellom innvandrergrupper og kj\u00f8nn til \u00e5 utl\u00f8se familieinnvandring. Familieinnvandringen har v\u00e6rt st\u00f8rre til somaliske og irakiske flyktninger enn til andre grupper, og vel s\u00e5 interessant: Antallet familieinnvandringer til det SSB omtaler som enslige mindre\u00e5rige flyktninger (eller enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere, EMA) \u00absynes \u00e5 ha steget det siste ti\u00e5ret\u00bb.<\/p>\n<p>Hvorfor EMA har rett til familiegjenforening b\u00f8r fortsatt v\u00e6re et sp\u00f8rsm\u00e5l som rettes til politikerne. Det henger ikke mye p\u00e5 greip at mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere f\u00e5r opphold fordi de er \u00abenslige\u00bb, n\u00e5r de i realiteten er et ankerbarn sendt av familien. Men praksisen stoppes ikke \u2013 tvert om kan det virke som: EMA f\u00e5r stadig flere rettigheter. For eksempel har de n\u00e5 \u00abrett til opphold\u00bb i det landet i Europa de m\u00e5tte ha noen slags familietilknytning (som antakelig i praksis ogs\u00e5 gjelder for det de m\u00e5tte mene er bekjente, som er regler skapt av EU).<\/p>\n<p>I 2024 kom det i minimum i underkant av 12.000 innvandrere til Norge med \u00abfamilieforhold\u00bb som oppholdsgrunnlag, som var noe mindre enn \u00e5ret f\u00f8r (ca. 3.000 f\u00e6rre). Men som SSB p\u00e5peker var det reelle antallet familieinnvandringer antagelig noe h\u00f8yere, da de b\u00e5de for 2024 og 2023 mangler informasjon om innvandringsgrunn for n\u00e6rmere 3.500 personer. S\u00e5 det reelle tallet er antakelig et sted mellom 12.000 og 15.000.<\/p>\n<p>Blant statsborgere fra land utenfor EU\/EFTA har det de siste \u00e5rene v\u00e6rt flest familieinnvandrere fra Syria, India, Pakistan, Filippinene og Afghanistan. Antallet familieinnvandrere fra disse landene har v\u00e6rt noenlunde stabilt eller g\u00e5tt noe tilbake i l\u00f8pet av de siste tre \u00e5rene, med unntak for syrere. I 2023 og 2024 ankom det henholdsvis 878 og 860 syriske familieinnvandrere til Norge, som var mer enn en fordobling i forhold de foreg\u00e5ende \u00e5rene.<\/p>\n<p>Til sammenligning kom det 88 familieinnvandrerede ukrainere (2024), men det lave antallet kan henge sammen med at de fleste ukrainere har f\u00e5tt midlertidig kollektiv beskyttelse og dermed ikke sorterer under kategorien familieinnvandret.<\/p>\n<p>Familie- og kjedeinnvandring<br \/>\n<img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-138404\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/Skjermbilde-2025-12-01-kl.-09.53.21.png\" alt=\"\" width=\"293\" height=\"194\" data-wp-pid=\"138404\"  \/><\/p>\n<p>Faksimile SSB, i prosent og antall \u00e5r etter ankomst. Gr\u00f8nn er gjenforening, svart er etablering.<\/p>\n<p>\u00c5 inkludere personer som har kommet p\u00e5 familieinnvandring de siste \u00e5rene gir imidlertid et falskt bilde.<\/p>\n<p>De fleste familieetablerere (typisk gjennom henteekteskap) til flyktninger her skjer en god del \u00e5r etter at flyktningen selv ble bosatt i landet. Derimot vil familiegjenforeninger (familierelasjonen eksisterte f\u00f8r flyktningen innvandret til Norge) typisk skje innen f\u00e5 \u00e5r. If\u00f8lge SSB finner at over 80 prosent av gjenforeningene sted skjer i l\u00f8pet av de fire f\u00f8rste \u00e5rene, og aller flest i ett til to \u00e5r.<\/p>\n<p>SSB konsentrere seg derfor om de ca. 176.000 flyktningene som kom i tidsrommet 1990\u20132020 og familieinnvandringen som disse flyktningene genererte fram til og med 2024.<\/p>\n<p>Med utgangspunkt i familieinnvandrerne til disse er forholdstallet 0,38 (38 personer per 100 flyktning). Tar vi med familieinnvandrere som kom til familieinnvandrere til flyktninger (andre ledd), samt familieinnvandrere til familieinnvandrere til familieinnvandrere til flyktninger (tredje ledd) er forholdstallet 0,43.<\/p>\n<p>Forskjell mellom innvandrergrupper og kj\u00f8nn<\/p>\n<p>De de ti st\u00f8rste flyktninggruppene i perioden 1990\u20132020 var:<\/p>\n<ol>\n<li>Somalia<\/li>\n<li>Irak<\/li>\n<li>Statsl\u00f8se (antakelig flest palestinere, v\u00e5r antakelse)<\/li>\n<li>Afghanistan<\/li>\n<li>Eritrea<\/li>\n<li>Iran<\/li>\n<li>Syria<\/li>\n<li>Russland<\/li>\n<li>Kosovo<\/li>\n<li>Bosnia-Hercegovina<\/li>\n<\/ol>\n<p>Somaliske, irakiske og statsl\u00f8se med opphold som flyktninger skiller seg ut som \u00e5 ha mottatt flest familieinnvandrere per ankomne flyktninger. For hver 100. somaliske, irakiske og statsl\u00f8se flyktning kom det henholdsvis 87, 75 og 65 familieinnvandrere. Bosniske, kosoviske og russiske flyktninger utgj\u00f8r gruppene hvor det har kommet relativt sett f\u00e6rrest familieinnvandrere til: 18 eller f\u00e6rre familieinnvandrere per flyktning. Men for bosniere og kosovere vil det v\u00e6re som for ukrainere, de ble innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse.<\/p>\n<p>S\u00e5 har vi ekteskapsm\u00f8nstrene i de ulike innvandrergruppene, der mange (ikke minst i SSB) synes \u00e5 ha trodd at bosatte i Norge ville gifte seg \u00abut av en gruppe\u00bb. Men for noen innvandrergrupper skjer det i sv\u00e6rt liten grad.<\/p>\n<p>Det var flest familieinnvandringer til menn 18 \u00e5r eller eldre ved innvandringstidspunktet. Nesten 2\/3-deler av familieinnvandringen til flyktningene var enten direkte til en mann over 18 \u00e5r eller indirekte via en familieinnvandring i andre og tredje ledd til en mann over 18 \u00e5r. De aller fleste best\u00e5r av gjenforeninger, ogs\u00e5 i andre og tredje ledd. Det gjenspeiler alts\u00e5 det vi stort sett kan se med det blotte \u00f8yet: Gutter\/menn innvandrer f\u00f8rst og familien kommer etter.<\/p>\n<p>Andelen familieetableringer er ogs\u00e5 h\u00f8yere til flyktninger som var barn (under 18 \u00e5r) da de kom til landet. 16 prosent av flyktninger som kom som barn i perioden 1990 til 2020 mottok familieinnvandrere, og herav nesten halvparten familieetablerere.<\/p>\n<p>Som nevnt skjer familiegjenforeninger som oftest ganske raskt etter ankomst til landet, mens familietableringen skjer etter noe lengre tid. Det samme m\u00f8nsteret ser SSB i de neste leddene. Omtrent seks av ti av tilfellene der familieinnvandring skjer gjennom tre ledd, er alle leddene gjenforeninger. Slike tre-ledds familieinnvandringer best\u00e5ende av kun gjenforeninger skjer oftest blant somaliske, irakiske og vietnamesiske flyktninger. Nest vanligst er det at de to f\u00f8rste familieinnvandringene er gjenforeninger, mens den siste innvandringen (tredje ledd) skjer gjennom etablering, ofte til en familieinnvandrer som var barn da han\/hun innvandret.<\/p>\n<p>EMA og familieinnvandring<\/p>\n<p>If\u00f8lge SSB kom det i overkant av 9.000 EMA til Norge i perioden fra 1996 (som er det f\u00f8rste \u00e5ret SSB har tall for denne gruppen for) fram til 2020. Om lag halvparten av disse hadde afghansk statsborgerskap ved ankomst, mens andre store grupper inkluderte eritreere, somaliere og syrere. Nesten alle er gutter, \u00e5tte av ti.<\/p>\n<p>I overkant av 4.500 personer har kommet som familieinnvandrere til disse, 0,49 familieinnvandrere per EMA. Inkluderer SSB familieinnvandring i andre og tredje ledd, gir det 0,52 per EMA.<\/p>\n<p>Tidligere har SSB kommet frem til at dette forholdstallet (da for perioden 1990-2015 og kun familieinnvandrere direkte til EMA, selv om de alts\u00e5 ikke hadde tall f\u00f8r 1996?) var 0,16. Senere, med bakgrunn i EMA bosatt i perioden 1996-2022 som fortsatt var bosatte per 1. januar 2023, fant SSB at forholdstallet var noe h\u00f8yere (om enn lavere enn det SSB kommer frem til n\u00e5). Kan det indikere at familieinnvandring til EMA \u00f8ker? SSB synes \u00e5 mene at forklaringen er \u00e5 finnes et annet sted:<\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\">Utviklingen over tid mot h\u00f8yere familieinnvandring til enslige mindre\u00e5rige flyktninger b\u00f8r ses i sammenheng med at sammensetningen har endret seg, fra grupper som i liten grad har rett til \u00e5 gjenforenes med familiemedlemmer, slik afghanere, til grupper som har slike rettigheter, som syrere.<\/p>\n<p>De fleste (sju av ti) av familieinnvandrerne til EMA kommer gjennom familiegjenforening, der om lag halvparten av gjenforeningene skjer med s\u00f8sken. Resten (37 prosent) hovedsakelig foreldre, hvorav den st\u00f8rste enkeltgruppen er syrere. Henholdsvis 3 og 4 prosent av gjenforeningene er med barn eller ektefelle (og de var fortsatt mindre\u00e5rige da de kom til Norge?).<\/p>\n<p>N\u00e5r det kommer til familieinnvandring til familieinnvandrerne til EMA, har 139 av familieinnvandrerne til EMA selv mottatt familieinnvandrere.<\/p>\n<p>Dette er imidlertid tall politikerne b\u00f8r ha i bakhodet n\u00e5r de g\u00e5r inn for \u00e5 ta imot X-antall flyktninger per \u00e5r, i tillegg til all annen innvandring som ikke er b\u00e6rekraftig.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"SSB f\u00f8lger familieinnvandringen i tre ledd b\u00e5de direkte og indirekte. Den direkte viser til familieinnvandring til den asyls\u00f8keren&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":101920,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-101919","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115648443548421686","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/101919","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=101919"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/101919\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/101920"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=101919"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=101919"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=101919"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}