DE STYRENDE. F.v.: Statsminister Jonas Gahr St\u00f8re (Ap), SV-leder Kirsti Bergst\u00f8, SP-leder Trygve Slagsvold Vedum, MDG-leder Arild Hermstad og R\u00f8dt-leder Marie Sneve Martinussen under den direktesendte partilederdebatten p\u00e5 TV2 i 2025. Foto: Paul S. Amundsen \/ NTB<\/p>\n
Norge i 2025 ligner\u00a0Mancur\u00a0Olsons lammede stat. En l\u00f8sning er \u00e5 omfavne teknologiske fremskritt.<\/p>\n
Utenrikspolitisk forsker og kommentator<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n
Publisert: Publisert: <\/p>\n
For mindre enn 2 timer siden<\/p>\n
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.<\/p>\n
Norge er et paradoks: Et rikt og stabilt land som i dag preges av politisk lammelse og manglende evne til reform. Mange samfunnsomr\u00e5der beveger seg saktere enn b\u00e5de behov og teknologiske muligheter tilsier. Dette ligner\u00a0Mancur\u00a0Olsons \u2018lammede stat\u2019.<\/p>\n
Den norskamerikanske \u00f8konomens teori beskriver hvordan sterke interessegrupper forhindrer endring. Stabile samfunn akkumulerer interessegrupper (fagforeninger, bransjelobbyer, sivilsamfunn). <\/p>\n
Disse gruppene s\u00f8ker snevre fordeler, de p\u00e5f\u00f8rer samfunnet kostnader og \u00f8ker rigiditet og ineffektivitet. Slik oppst\u00e5r markedssvikt der rasjonelle forbrukere og profitts\u00f8kende produsenter ikke sikrer effektiv produksjon av fellesgoder, selv n\u00e5r sm\u00e5 grep vil gi gevinst til lavere kostnad. <\/p>\n
Summen av s\u00e6rinteresser skaper et kollektivt handlingsproblem. <\/strong><\/p>\n Problemet er at enkeltindivider som handler \u00f8konomisk rasjonelt, ikke n\u00f8dvendigvis har interesse av \u00e5 bidra til et fellesgode \u2013 selv om de kan dra nytte av det n\u00e5r det vel er produsert.<\/p>\n De kan ha interesse av \u00e5 lokalisere gevinst og kollektivisere tap. Ett eksempel, er prosjekt \u00abflytende havvind\u00bb. Dette er en varslet katastrofe, som aldri vil bli \u00f8konomisk b\u00e6rekraftig. Og allikevel er systemet for lammet til \u00e5 stanse feilsatsingen f\u00f8r den finner sted. <\/p>\n Norge er, historisk sett, sjelden midt i flokken. <\/strong><\/p>\n Enten er vi akterutseilt, slik handelsfl\u00e5ten var (bokstavelig talt) da de p\u00e5 1800-tallet valgt seil over dampkraft \u2013 eller s\u00e5 er vi i forkant, som da vi globaliserte raskere og med f\u00e6rre forbehold enn andre land p\u00e5 1990-tallet.<\/p>\n I 2025 er Norge p\u00e5 ny utrangert. Vi er i ferd med \u00e5 bli krypt-voktere for en verden som ikke lengre finnes. V\u00e5re utenrikspolitiske m\u00e5lsetninger er n\u00e5 en opphopning av usannsynligheter: \u00abFN-ledet verdensorden\u00bb, \u00abseier\u00bb i Ukraina, \u00abPalestinsk stat\u00bb, \u00abnullutslippfremtiden\u00bb.<\/p>\n I boka Since Then<\/a> [1930] skrev The Times-journalisten Philip Gibbs om Frankrikes lignende virkelighetsfjernhet i mellomkrigstiden. Han la skylden p\u00e5 \u00aben u\u00e6rlighetens konspirasjon i den franske pressen\u00bb som ble \u00abet farlig instrument for propaganda og fordomsfullhet\u00bb (s.200). <\/p>\n Norske medier spiller, dessverre, en lignende rolle i v\u00e5r egen tid. <\/p>\n Journalistene er s\u00e5 opptatt med \u00e5 fremme narrativ som bekrefter Norges elitekonsensus, at de ikke formidler at verden er i rask endring bort fra insentivene som gjorde norsk statsidealisme mulig og tilr\u00e5delig.<\/strong><\/p>\n <\/p>\n Les p\u00e5 E24+<\/p>\n Se E24s livesending: Sprekker AI-boblen?<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u00d8konomien v\u00e5r er ineffektiv. H\u00f8y inflasjon og svak krone tyder p\u00e5 det. Staten tar opp for mye plass<\/a> og skattetrykket fjerner insentiver til \u00e5 risikere. Alt for sjener\u00f8se trygdeordninger gir en arbeidstokk med skremmende lav yrkesdeltagelse, ikke minst blant innvandrere<\/a>.<\/p>\n Den norske\u00a0\u2018administrasjonsmodellen\u2019 for demokrati forsterker denne trenden. V\u00e5rt system foretrekker inkrementell endring, dialog og trege beslutninger drevet av elitekonsensus. Statsr\u00e5dene synes ofte \u00e5 representere systemet ovenfor folket, ikke folket overfor systemet.<\/p>\n I dette systemet er suksesskriteriet \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re formalfeil. Det bel\u00f8nner prosess fremfor resultater. Mens andre land slipper entrenepen\u00f8rene inn i forvaltningen, som endringsagenter, er Norge ute av stand til annet enn \u00e5 \u00abf\u00f4re beistet\u00bb, alts\u00e5 la den lammede staten vokse. <\/p>\n Rettsliggj\u00f8ring og overforvaltning m\u00f8ter n\u00e5 kunstig intelligens og global konkurranse. I denne situasjonen kan teknologi v\u00e6re en <\/strong>-av f\u00e5-<\/strong> gjenv\u00e6rende driver av endring. <\/strong><\/p>\n Teknologi er en av f\u00e5 ting som kan hjelpe stater med lav endringsevne. Utfordringen er iverksetting.<\/p>\n Mancur Olson skriver i The Rise and Decline of Nations: Economic Growth, Stagflation and Social Rigidities (1982): \u00abDistribusjonskoalisjoner bremser et samfunns evne til \u00e5 ta i bruk ny teknologi og omfordele ressurser som svar p\u00e5 endrede forhold, og reduserer \u00f8konomisk vekst.\u00bb<\/p>\n Rettsvesenet viser tydelig hvordan profesjonskamper hemmer fornying. Tolketjenester og advokattjenester er overmodne for automatisering. Behovet for effektivisering og teknologi \u00f8ker, men f\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 b\u00e6re kostnadene ved endring, selv om samfunnsgevinstene er store.<\/p>\n I energi- og\u00a0bergverksektoren\u00a0bremser lokale protester og s\u00e6rinteresser utbygging av industri og infrastruktur. Selv om alle \u00f8nsker energi og \u00f8konomisk vekst, vil f\u00e5 akseptere lokale kostnader. Resultatet er en opphopet treghet som samsvarer med Olsons modell.<\/p>\n Kjernen i dette er politisk. <\/strong><\/p>\n Nordmenn har vendt seg til svake mindretallsregjeringer, uten evne til dyptgripende reform. Den nye regjeringen er en av de svakeste i landets historie. Med fire partier n\u00e6r sperregrensen vil Arbeiderpartiet m\u00e5tte kj\u00f8pe husfred med oljepenger. <\/p>\n\n