{"id":102213,"date":"2025-12-02T12:24:36","date_gmt":"2025-12-02T12:24:36","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/102213\/"},"modified":"2025-12-02T12:24:36","modified_gmt":"2025-12-02T12:24:36","slug":"hun-leder-rettsoppgjoret-som-kan-avgjore-universitetenes-framtid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/102213\/","title":{"rendered":"Hun leder rettsoppgj\u00f8ret som kan avgj\u00f8re universitetenes framtid"},"content":{"rendered":"

Uniforum <\/a>i New York:<\/p>\n

\u2013 Vi er kommet til et av de skjellsettende \u00f8yeblikkene i dette landets historie hvor vi ikke bare m\u00e5 reflektere, men ogs\u00e5 reagere, understreker Paulette Granberry Russell. <\/p>\n

Organisasjonen hun leder, National Association of Diversity Officers in Higher Education (NADOHE<\/a>), er hovedsaks\u00f8ker i et f\u00f8deralt\u00a0s\u00f8ksm\u00e5l mot Trump-administrasjonen<\/a>, innlevert av\u00a0Democracy Forward<\/a>\u00a0p\u00e5 vegne av NADOHE og to medsaks\u00f8kere.\u00a0<\/p>\n

Trump-ordrene skulle stoppe mangfoldsaktivitet <\/p>\n

Bakgrunnen for s\u00f8ksm\u00e5let var to presidentordrer Donald Trump signerte i l\u00f8pet av sine f\u00f8rste dager som president,\u00a0Ending radical And Wasteful Government DEI Programs And Preferencing<\/a>\u00a0og\u00a0Ending Illegal Discrimination and Restoring Merit-Based Opportunity<\/a>.\u00a0<\/p>\n

De to presidentordrene krevde umiddelbar stans i all statlig virksomhet knyttet til mangfold, likeverd og inkludering (diversity, equity and inclusion\u00a0\u2013 DEI).<\/p>\n

Den 21. februar kom nyheten om at en f\u00f8deral domstol hadde stanset de to presidentordrene i p\u00e5vente av behandling i rettsvesenet.\u00a0Men Trump-administrasjonen\u00a0anket<\/a>, og ankedomstolen innstilte i mars den midlertidige forf\u00f8yningen i p\u00e5vente av muntlige ankeforhandlinger.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

N\u00e5r MAGA og Ivy League er hverandres st\u00f8rste fiender<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Fra 17 \u00e5r gammel student til frontfigur i en nasjonal rettskamp <\/p>\n

\u2013 Jeg representerer dem som har nytt godt av arbeidet for \u00e5 oppn\u00e5 mer mangfoldige og inkluderende campuser, sier Paulette Granberry Russell.<\/p>\n

Presset mot ordninger som skal sikre mangfold, likeverd og inkludering i h\u00f8yere utdanning, var et av temaene som ble diskutert p\u00e5 h\u00f8stens konferanse om akademisk frihet i USA i regi av Scholars at Risk (SAR) i New York.<\/p>\n

Paulette Russell innleder med \u00e5 fortelle om hvordan det var \u00e5 komme til et stort offentlig universitet i Michigan p\u00e5 begynnelsen av 70-tallet. Hun var 17 \u00e5r gammel. Hun omtaler familien sin som en lavinntektsfamilie og forteller at m\u00e5let hennes var \u00e5 bli den f\u00f8rste i familien som fullf\u00f8rte college.<\/p>\n

\u2013 \u00c6rlig talt, det jeg \u00f8nsker for dagens f\u00f8rstegenerasjonsstudenter, er at de slipper \u00e5 gjennomg\u00e5 det jeg m\u00e5tte gjennomg\u00e5 for \u00e5 lykkes, sier hun.<\/p>\n

Hvite studenter marsjerte for \u00e5 nekte svarte et m\u00f8terom <\/p>\n

Da de svarte studentene fikk tillatelse til \u00e5 bruke noen rom p\u00e5 campus, gjennomf\u00f8rte hvite studenter en protestmarsj i hvite kapper og hetter.<\/p>\n

\u2013 Det dreide seg om noen sm\u00e5 rom hvor vi kunne samles for \u00e5 arrangere selskaper, eller m\u00f8tes for \u00e5 st\u00f8tte hverandre og bygge opp et fellesskap i omgivelser som ikke var spesielt im\u00f8tekommende eller enkle \u00e5 navigere i, kommenterer hun.<\/p>\n

Russel beskriver et milj\u00f8 hvor hverken universitetets vitenskapelige eller administrative ansatte, medstudentene eller samfunnet rundt, hadde forutsetninger for \u00e5 forst\u00e5 hvordan det var \u00e5 v\u00e6re svart student eller minoritetsstudent i en overveiende hvit institusjon.<\/p>\n

<\/p>\n

Han frykter Trumps plan for \u00e5 hvitvaske Smithsonian-museet<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Borgerrettighetskampen kom til campus og endret alt <\/p>\n

Men dette var ogs\u00e5 en tid hvor borgerrettighetsbevegelsene kom med krav om likebehandling uavhengig av rase, kj\u00f8nn, nasjonal og etnisk bakgrunn.\u00a0Og gradvis begynte ting \u00e5 endre seg.<\/p>\n

\u2013 Ettersom tiden gikk, opplevde vi at campusene v\u00e5re ble stadig mer mangfoldige. Pensum ble utvidet og det kom nye studieprogrammer til, som for eksempel kvinnestudier, det vi i dag kaller kj\u00f8nnstudier, og svarte eller afro-amerikanske studieprogrammer.\u00a0<\/p>\n

Russell trekker ogs\u00e5 fram urfolksprogrammer og j\u00f8diske og muslimske studieprogrammer.<\/p>\n

\u2013 Vi s\u00e5 at vi m\u00e5tte gj\u00f8re universitetene mer tilgjengelige for studenter med funksjonshemminger, og vi s\u00e5 behovet for \u00e5 \u00f8ke kvinneandelen innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag.\u00a0<\/p>\n

Russell gir Lyndon B. Johnsons \u00abWar on Poverty\u00bb mye av \u00e6ren for at stadig flere unge fra lav-inntektsfamilier fikk mulighet til \u00e5 ta h\u00f8yere utdanning.\u00a0<\/p>\n

En del av disse pengene ble tildelt gjennom de s\u00e5kalte TRIO-programmene, f\u00f8derale programmer som skal bidra til \u00e5 gi unge fra familier med lav inntekt, unge med foreldre uten h\u00f8yere utdanning, samt personer med funksjonsnedsettelser, tilgang til h\u00f8yere utdanning.<\/p>\n

<\/p>\n

– Hva vi m\u00f8tes med n\u00e5, er den s\u00f8rafrikanske modellen<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Programmene som s\u00f8rget for tilgang forsvinner<\/p>\n

\u2013 Samtidig fikk vi stadig flere fagansatte som meg, som hadde kunnskapen, ferdighetene og innflytelsen som trengtes for \u00e5 lede dette arbeidet p\u00e5 campusene v\u00e5re, p\u00e5peker Russell.\u00a0<\/p>\n

I 22 \u00e5r ledet hun DEI-arbeidet ved Michigan State University. Da hun begynte i jobben i 1998, hadde antallet studenter \u00f8kt til nesten 50\u00a0000 og antallet ansatte til ca. 14\u00a0000.<\/p>\n

\u2013 I motsetning til hva mange tror, er ressursene som gis til dem som leder dette arbeidet, ofte for sm\u00e5, sier hun.\u00a0<\/p>\n

I tillegg til \u00e5 v\u00e6re seniorr\u00e5dgiver for mangfoldssp\u00f8rsm\u00e5l for universitetsledelsen, ledet hun universitetets\u00a0Office for Inclusion and Intercultural Initiatives, et kontor som skulle sikre at universitetet etterlevde gjeldende antidiskrimineringslover i tillegg til \u00e5 jobbe bredt med \u00e5 skape en mer mangfoldig campus.\u00a0<\/p>\n

De siste tre \u00e5rene har Russell m\u00e5ttet l\u00e6re seg \u00e5 bruke nye ord.<\/p>\n

\u2013 Fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 rive ned mangfolds- og inkluderingsarbeid de siste \u00e5rene har f\u00f8rt til at kontorer er blitt stengt eller omorganisert, og til at programmer som bidro til \u00f8kt tilgang til h\u00f8yere utdanning n\u00e5 st\u00e5r i fare for \u00e5 bli avsluttet, p\u00e5peker hun.<\/p>\n

<\/p>\n

Forskningsmidlene hennes ble inndratt for \u00e5 finansiere statuer av \u00abGreat Americans\u00bb<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u2013 Akademisk frihet kan ikke skilles fra mangfold<\/p>\n

National Association of Diversity Officer in Higher Education NADOHE ble opprettet I 2007. Russel har ledet organisasjonen siden 2020.<\/p>\n

Ofte har hun f\u00f8lt at organisasjonen kjempet i motvind.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Mange stod opp for akademisk frihet, men f\u00e5 stod opp for mangfold, likeverd og inkludering. Det var som om arbeidet og anstrengelsene v\u00e5re ikke betydde noe. Noen ganger f\u00f8ltes det som om alt handlet om splitt og hersk, sier hun.\u00a0<\/p>\n

\u2013\u00a0Man kan ikke skille akademisk frihet fra mangfold, likestilling og inkludering n\u00e5r du ser p\u00e5 hvordan begge deler har bidratt til \u00f8kt kunnskap, mer innovasjon og st\u00f8rre rettferdighet b\u00e5de i og utenfor akademia, poengterer hun.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

Universitetet som satte hengel\u00e5s p\u00e5 campusporten<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Forskningen under angrep<\/p>\n

Russell framhever rollen evidensbasert forskning har spilt for mangfoldsarbeidet.\u00a0<\/p>\n

Med evidensbasert forskning mener hun studier og systematiske analyser som viser hva som faktisk virker.<\/p>\n

\u2013 I dag blir denne forskningen angrepet i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 rive ned alt vi har kjempet for opp gjennom \u00e5rene, sier hun.<\/p>\n

Du kan ikke, mener Russell, snakke om protestbevegelsene og rettighetene i f\u00f8rste grunnlovstillegg (First Amendment) uten \u00e5 erkjenne at dette har sitt utspring i kampen for like rettigheter som p\u00e5gikk p\u00e5 50- og 60-tallet, som resulterte i lover mot diskriminering og utvidede rettigheter for stadig flere befolkningsgrupper.<\/p>\n

Fakta<\/p>\n

\u00abFirst Amendment\u00bb<\/p>\n

\u00abCongress shall make no law respecting an establishment of religion or prohibiting the free exercise thereof; or abridging the freedom of speech, or of the press; or the right of the people peaceably to assemble, and to petition the Government for a redress of grievances.\u00bb<\/p>\n

\u2013 Jeg tror vi omsider har forst\u00e5tt at vi m\u00e5 arbeide sammen p\u00e5 tvers av disse gruppene om vi skal kjempe imot fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 rive ned det som er bygget opp, poengterer Russell.<\/p>\n

<\/p>\n

\u2013 Jeg tror de vil komme etter oss alle<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u2013 Innsatsen ble tolket som snevre tiltak om kj\u00f8nn og rase<\/p>\n

\u2013 En del av problemet v\u00e5rt, er m\u00e5ten vi kommuniserer p\u00e5, sier Russell og utdyper:<\/p>\n

\u2013 Motstanderne v\u00e5re har tolket innsatsen v\u00e5r innenfor h\u00f8yere utdanning snevert, som tiltak som kun handler om minoriteter basert p\u00e5 rase, om kj\u00f8nn eller seksuell orientering, og ikke om tiltak for \u00e5 gi alle st\u00f8rre muligheter.\u00a0<\/p>\n

Jeg kan sitte i et rom fullt av mennesker som har samme etniske bakgrunn, som ser like ut, svarte eller hvite, men deres erfaringer, behov og m\u00e5lsettinger vil v\u00e6re forskjellige, understreker hun.<\/p>\n

\u2013 Meningen er at folk som meg, universitetsansatte som leder DEI-arbeidet p\u00e5 campus, skal bidra til \u00e5 skape gode milj\u00f8er for utdanning og faglig utvikling. Og hvordan gj\u00f8r vi det? sp\u00f8r hun og svarer:<\/p>\n

\u2013 Dette oppn\u00e5r vi gjennom utdanning og faglig utvikling og ved \u00e5 skaffe ressurser til tiltak som bidrar til \u00e5 gi alle studenter og ansatte de beste forutsetninger for \u00e5 lykkes.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n DISKUTERTE PRESS MOT ORDNINGER SOM SKAL SIKRE MANGFOLD, LIKEVERD OG INKLUDERING: I panelet satt i tillegg til Paulette Granberry Russell, ogs\u00e5 Andrea Abrams, leder av the American Pride Rises network. Jane O. Newman, professor ved University of California, Irvine, hadde rollen som ordstyrer.
\n Foto: Ola Gamst S\u00e6ther\n <\/p>\n

\u2013 De fors\u00f8ker \u00e5 overbevise oss om at DEI skaper splid og rammer hvite menn<\/p>\n

I panelet satt ogs\u00e5 Andrea Abrams, tidligere viserektor for DEI ved Center College i Danville, Kentucky, og n\u00e5v\u00e6rende leder for organisasjonen\u00a0American Pride Rises network<\/a>\u00a0<\/p>\n

\u2013 Dere m\u00e5 fortsette \u00e5 bruke ordene mangfold, likeverd og inkludering, oppfordrer hun<\/p>\n

\u2013 De fors\u00f8ker \u00e5 overbevise oss om at DEI i h\u00f8yere utdanning skaper splid og rammer hvite menn, at DEI begrenser meningsmangfold. Den virkelige grunnen til motstanden vi m\u00f8ter, er at DEI-arbeidet i h\u00f8yere utdanning virker: Flere historier blir lyttet til og flere perspektiver kommer fram, sl\u00e5r hun fast.<\/p>\n

<\/p>\n

Han frykter at Harvard vil kapitulere for Trump<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u2013\u00a0Kommer de etter en av dere, m\u00e5 de komme etter dere alle<\/p>\n

\u2013 Hva er ditt r\u00e5d til akademikere som \u00f8nsker \u00e5 involvere seg mer i politikk, i en kontekst hvor vi allerede f\u00e5r h\u00f8re at arbeidet vi gj\u00f8r er for politisk?, er ett av sp\u00f8rsm\u00e5lene som blir stilt fra salen.<\/p>\n

Abrams tar ordet.<\/p>\n

\u2013 Jeg tror i det store og hele at det mest politiske dere kan gj\u00f8re, er \u00e5 fortsette \u00e5 undervise i det dere underviser i, fortsette \u00e5 skrive de artiklene dere pleier \u00e5 skrive, og fortsette \u00e5 dra p\u00e5 de konferansene dere pleier \u00e5 dra p\u00e5, selv om det koster dere dyrt.<\/p>\n

Men s\u00f8rg for at dere ikke st\u00e5r alene, at dere er organiserte og at dere st\u00f8tter hverandre. Kommer de etter en av dere, m\u00e5 de komme etter dere alle. Det vil gi dere en viss grad av beskyttelse, sier Abrams og poengterer:<\/p>\n

\u2013 For meg er dette \u00e5 drive politikk.<\/p>\n

<\/p>\n

NTNU-studenter ved Harvard: – Vi lever jo i en boble<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u2013 Kan ikke st\u00e5 passive mens transpersoner angripes<\/p>\n

En annen av tilh\u00f8rerne ber deltakerne i panelet\u00a0kommentere angrepene p\u00e5 transpersoner.<\/p>\n

\u2013 Jeg har en kj\u00e6r venn i akademia som er trans, og vitenskapelig ansatt, og som er vettskremt over det som n\u00e5 skjer, forteller sp\u00f8rsm\u00e5lsstilleren.<\/p>\n

Problemet kan ses p\u00e5 to ulike m\u00e5ter, kommenterer Andrea Abrams.<\/p>\n

\u2013 Vi b\u00f8r ikke som anstendige mennesker st\u00e5 passive og se p\u00e5 at en liten og s\u00e5rbar gruppe mennesker blir angrepet kun p\u00e5 grunn av sin identitet. Men vi m\u00e5 ogs\u00e5 erkjenne at dette handler om politikk, at angrepet p\u00e5 transpersoner er f\u00f8rste ledd i et st\u00f8rre angrep mot oss alle, argumenterer hun og poengterer:<\/p>\n

\u2013 Hvis de mest s\u00e5rbare av oss ikke er frie, da er ingen av oss frie.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VENTER P\u00c5 EN AVGJ\u00d8RELSE: En ankedomstol skal i n\u00e6rmeste framtid avgj\u00f8re hvorvidt Trump m\u00e5 trekke tilbake de to presidentordrene som krevde umiddelbar stans i all statlig virksomhet knyttet til mangfold, likeverd og inkludering. Paulette Granberry Russell er fortsatt optimistisk.
\n Foto: Ola Gamst S\u00e6ther\n <\/p>\n

H\u00f8yere utdanning er utenfor rekkevidde for mange<\/p>\n

Fakta<\/p>\n

Akademia under Trump<\/p>\n

I en artikkelserie st\u00f8ttet av stiftelsen Fritt Ord, bes\u00f8ker Universitetsavisa og Uniforum flere universiteter i USA denne h\u00f8sten.<\/p>\n

Uniforum fikk stille noen sp\u00f8rsm\u00e5l til Paulette Granberry Russell etter debatten.<\/p>\n

\u2013 Kan en del av motstanden mot mangfolds- og inkluderingsprogrammene forklares ved at h\u00f8yere utdanning koster stadig mer og derfor blir stadig vanskeligere \u00e5 oppn\u00e5 for den amerikanske middelklassen?<\/p>\n

\u2013 Kostnadene gj\u00f8r at h\u00f8yere utdanning er utenfor rekkevidde for mange. Det er jeg enig i, men motstanden mot mangfold, likeverd og inkludering bygger p\u00e5 usanne historier. Dette er en problemstilling som er langt mer komplisert enn skolepenger, insisterer Russell.<\/p>\n

<\/p>\n

– Usikkerheten er det som bekymrer meg mest<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Venter p\u00e5 ankedomstolen<\/p>\n

\u2013 NADOHE er hovedsaks\u00f8ker i et f\u00f8deralt s\u00f8ksm\u00e5l mot Trump-administrasjonen hvor dere karakteriserer de to presidentordrene som grunnlovsstridige. Er du optimistisk med tanke p\u00e5 utfallet av s\u00f8ksm\u00e5let?<\/p>\n

\u2013 De muntlige ankeforhandlingene fant sted 11. september. N\u00e5 venter vi p\u00e5 ankedomsstolens avgj\u00f8relse. Vi har fortsatt et h\u00e5p om at ankedomstolen vil v\u00e6re enig med lavere rettsinstans, sier Russell.\u00a0<\/p>\n

Striden st\u00e5r om hvorvidt den midlertidige forf\u00f8yningen som p\u00e5la Trump-administrasjonen \u00e5 stanse de to presidentordrene, skal opprettholdes i p\u00e5vente av behandling i rettsvesenet.\u00a0<\/p>\n

Enighet vil slik Russell beskriver det, inneb\u00e6rer at ogs\u00e5 ankedomstolen mener det er sannsynlig at NADOHE og de to andre saks\u00f8kerne vil kunne f\u00f8re bevis for at visse bestemmelser i de to presidentordrene er grunnlovsstridige.<\/p>\n

F\u00f8lg UA p\u00e5 Facebook<\/a> og Instagram<\/a>.<\/p>\n