![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/82429896.webp\" "\\"S\u00e5")
<\/p>\n
S\u00e5 farlig er det: – Forgiftet<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
\u00abAlene hjemme\u00bb (1990)\t<\/p>\n
Ti \u00e5r gamle Macaulay Culkin\u00a0sjarmerte kinopublikum hele verden som Kevin McCallister\u00a0i familiefilmen\u00a0\u00abAlene hjemme\u00bb<\/a>\u00a0i 1990.<\/p>\n N\u00e5 er det 35 \u00e5r (!) siden Kevin ble glemt igjen i huset da familien satte seg i bilen og kj\u00f8rte av sted p\u00e5 juleferie.<\/p>\n \n \u00abALENE HJEMME\u00bb: Filmens konsept ble f\u00f8dt under innspillingen av \u00abUncle Buck\u00bb (1989), hvor Macaulay Culkin spiller en gutt som avh\u00f8rer barnevakten gjennom brevsprekken. Foto: Movierex\/NTB\n <\/p>\n \u00abAlene hjemme\u00bb – eller \u00abHjemme alene\u00bb som mange kaller den – var p\u00e5 et tidspunkt tidenes tredje mest innbringende film, bare sl\u00e5tt av den f\u00f8rste \u00abStar Wars\u00bb-filmen og \u00abET\u00bb.<\/p>\n Komedien gjorde Culkin ber\u00f8mt over natta, og han ble raskt ansett som en av 90-tallets st\u00f8rste barnestjerner.<\/p>\n I et\u00a0intervju med Jimmy Fallon<\/a>\u00a0i desember 2018, avsl\u00f8rte han at hver gang han har hatt en ny kj\u00e6reste, s\u00e5 vil de se \u00abAlene hjemme\u00bb.<\/p>\n \n LYKKELIG PAPPA: I 2019 m\u00f8tte Culkin den tidligere Disney-stjerna Brenda Song, og i dag har de to barn sammen. Her er paret under en galla i Los Angeles i oktober. Foto: Matt Baron\/BEI\/Shutterstock\n <\/p>\n – Jeg skal innr\u00f8mme \u00e5 ha sett den med kj\u00e6rester, men for det meste s\u00e5 sitter jeg bare og mumler alle replikkene mine – som \u00abKeep the change, you filthy animal\u00bb, sa Culkin lattermildt.<\/p>\n – S\u00e5 lenge det \u00abf\u00e5r motoren hennes i gang\u00bb, s\u00e5 \u2026, fortsatte han, f\u00f8r Fallon br\u00f8t ut i latter.<\/p>\n Her kan du se \u00abAlene hjemme\u00bb:\t<\/p>\n Her kan du se \u00abAlene hjemme 2\u00bb:\t<\/p>\n <\/p>\n Slik gikk det<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u00abDie Hard\u00bb (1988)\t<\/p>\n Historien som politimannen John McClanes ensomme kamp mot terrorister i toppen av et h\u00f8yhus, ble Bruce Willis\u2019 definitive gjennombrudd som actionstjerne.<\/p>\n De som s\u00e5 den p\u00e5 norsk kino i 1988, husker kanskje at filmen gikk under tittelen \u00abAksjon skyskraper\u00bb?<\/p>\n \n \u00abDIE HARD\u00bb: Bruce Willis f\u00e5r virkelig kj\u00f8rt seg i actionfilmklassikeren \u00abDie Hard\u00bb. Foto: Moviestore\/NTB\n <\/p>\n Siden handlingen i \u00abDie Hard\u00bb – samt oppf\u00f8lgeren \u00abDie Hard 2\u00bb – utspiller seg i juletida, har det i flere land blitt tradisjon \u00e5 sende den i jula. Samtidig har debatten rast i over 30 \u00e5r:<\/p>\n Kan en film som gjerne sendes hver jul v\u00e6re en julefilm, selv om den ikke handler om jula?<\/p>\n – \u00abDie Hard\u00bb er ikke en julefilm, deklarerte Bruce Willis selv p\u00e5\u00a0Comedy Central<\/a>\u00a0i 2018.<\/p>\n Filmens manusforfatter, Steven de Souza, er ikke enig med Willis. I et\u00a0intervju<\/a>\u00a0i 2020 fastslo han en gang for alle at, jo, \u00abDie Hard\u00bb er faktisk en julefilm. Ferdig snakka!<\/p>\n Her kan du se \u00abDie Hard\u00bb:\t<\/p>\n Her kan du se \u00abDie Hard 2\u00bb:\t<\/p>\n <\/p>\n Slik gikk det med \u00abDie Hard\u00bb-gjengen<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u00abFl\u00e5klypa Grand Prix\u00bb (1975)\t<\/p>\n \u00d8verst oppe p\u00e5 fjelltoppen i den lille bygda Fl\u00e5klypa, bor sykkelreparat\u00f8r Reodor Felgen sammen med de trofaste hjelperne Solan og Ludvig.<\/p>\n Her g\u00e5r livet sin vante gang, helt til det en kveld viser seg at racerbilf\u00f8reren Blodstrupmoen har f\u00e5tt bygget en superbil etter \u00e5 ha stj\u00e5let Reodors tegninger.<\/p>\n Dermed ruster de seg til \u00e5 ta et oppgj\u00f8r i det som m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re en av tidenes beste bilrace p\u00e5 film.<\/p>\n \n \u00abFL\u00c5KLYPA GRAND PRIX\u00bb: Filmskaper Ivo Caprino (t.v.) og forfatter Kjell Aukrust poserer p\u00e5 dette bildet fra 1977 med Rolls Royce\u2019n til Ben Reddik Fy Fasan. Foto: NTB\n <\/p>\n Ivo Caprinos uforglemmelige klassiker, \u00abFl\u00e5klypa Grand Prix\u00bb, har siden premieren i 1975 tilegnet seg en plass i nordmenns hjerter som selv ikke Olsenbanden er i n\u00e6rheten av.<\/p>\n Solan, Ludvig og Reodor Felgen representerer tre ulike deler av den norske folkesjela, med den forsiktige Ludvig som er redd for alt som er nytt, den blinde optimisten Solan og entrepren\u00f8ren Reodor.<\/p>\n Dette er noe som fremdeles resonnerer hos oss, og filmen er blitt fast julefilmtradisjon.<\/p>\n Her kan du se \u00abFl\u00e5klypa Grand Prix\u00bb:\t<\/p>\n <\/p>\n Ut mot NRK: – Burde vite bedre<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u00abHjelp, det er juleferie\u00bb (1989)\t<\/p>\n Den amerikanske familien Griswold gjorde stor suksess p\u00e5 80-tallet med et knippe filmer som skildret kaotiske familieferier der alt gikk galt.<\/p>\n \u00abHjelp, det er juleferie\u00bb, som her i Norge ble utgitt direkte p\u00e5 leie-VHS, er intet unntak.<\/p>\n \n \u00abHJELP, DET ER JULEFERIE\u00bb: Det g\u00e5r sjelden bra for familien Griswold, og julefeiringa er intet unntak. Foto: Warner Bros\/NTB\n <\/p>\n Clark Griswold (Chevy Chase) har sverget at \u00e5rets jul skal bli den morsomste og mest tradisjonsrike jula noensinne. Men verken han, kona eller ungene er forberedt p\u00e5 det hysteriske kaoset som venter i kj\u00f8lvannet.<\/p>\n I en av filmens mange minneverdige \u00f8yeblikk,\u00a0tar Clark ut frustrasjonen p\u00e5 julepynten, etter \u00e5 ha mislyktes i \u00e5 f\u00e5 julelysene til \u00e5 fungere.<\/p>\n \n KOMIKERLEGENDE: Chevy Chase var p\u00e5 et tidspunkt en av de st\u00f8rste stjernene i Hollywood. Foto: Warner Bros\n <\/p>\n Mens han slo til nissfiguren, brakk Chase den ene lillefingeren. I ren frustrasjon og smerte, gikk han l\u00f8s p\u00e5 resten av dekorasjonene med slag og spark. Kameraene rullet og opptaket er det du ser i filmen. <\/p>\n Visste du forresten at det er bare \u00e5tte (!) \u00e5r som skiller Chase (f\u00f8dt 1943) fra Diane Ladd (f\u00f8dt 1935) som spilte mora hans i filmen?<\/p>\n Her kan du se \u00abHjelp, det er juleferie\u00bb:\t<\/p>\n <\/p>\n Slik gikk det med stjernene i \u00abHjelp, det er juleferie\u00bb<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u00abThe Holiday\u00bb (2006)\t<\/p>\n Iris (Kate Winslet) i England og amerikanske Amanda (Cameron Diaz) i California trenger s\u00e5rt pause fra mannetr\u00f8bbel.<\/p>\n De bestemmer seg for \u00e5 bytte hus et par uker i juleferien, og det tar ikke lang tid f\u00f8r deres knuste hjerter f\u00e5r grunn til \u00e5 banke igjen.<\/p>\n \n \u00abTHE HOLIDAY\u00bb: Cameron Diaz, Jude Law og Kate Winslet under den britiske premieren p\u00e5 romantiske julefilmen i 2006. Foto: Kirsty Wigglesworth\/AP\/NTB\n <\/p>\n \u00abThe Holiday\u00bb har for lengst sjarmert seg inn til en selvsagt plass p\u00e5 manges julefilmliste. Og i et intervju i 2006 avsl\u00f8rte regiss\u00f8r Nancy Meyers sannheten bak \u00abpuppescenen\u00bb.<\/p>\n I en av filmens mange komiske scener, nyter Jack Black og Kate Winslet en sushimiddag. I det han lener seg over bordet for \u00e5 n\u00e5 soyasausen, streifer han brystet til Winslet.<\/p>\n – Beklager for \u00abpuppestreifet\u00bb, sier Black til latter fra Winslet.<\/p>\n \n GOD KJEMI: – Tro meg, det er ikke vanskelig \u00e5 forelske seg i Jack Black. Ikke i det hele tatt, fortalte Kate Winslet i et intervju med Hollywood Archives. Foto: Snap Stills\/NTB\n <\/p>\n Meyers har fortalt at scenen ble til da Black\u00a0streifet hennes eget bryst<\/a>\u00a0ved et uhell. Hun syntes hele situasjonen var s\u00e5 morsom at hun skrev den inn i filmen dagen etter. <\/p>\n – Menn kommer borti kvinners bryst p\u00e5 den m\u00e5ten hele tida og fors\u00f8ker late som ingen ting. Han sa umiddelbart unnskyld for \u00abpuppestreifet\u00bb, s\u00e5 jeg skrev den inn i scenen hans med Winslet. <\/p>\n Her kan du se \u00abThe Holiday\u00bb:\t<\/p>\n <\/p>\n \u00abDrep regiss\u00f8ren\u00bb<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u00abLove Actually\u00bb (2003)\t<\/p>\n For mange er \u00abLove Actually\u00bb et must f\u00f8r den \u00e5rlige juleshopping-turen til London.<\/p>\n Denne stjernespekkede ensemblefilmen klarer p\u00e5 mesterlig vis \u00e5 skildre ti ulike par uten \u00e5 miste oversikten, f\u00f8r de samles i et deilig, julete klimaks.<\/p>\n \n JULEFILM-FAVORITT: Billy Mack (Bill Nighy) er en av flere uforglemmelige karakterer i den romantiske julefilmklassikeren \u00abLove Actually\u00bb. Foto: Moviestore\/REX\/NTB\n <\/p>\n En av historiene som har g\u00e5tt i alle \u00e5r, er at Kris Marshall hadde det s\u00e5 g\u00f8y under innspillinga av \u00abLove Actually\u00bb at han droppet \u00e5 ta betalt for det.<\/p>\n Snarere skal det v\u00e6re snakk om scenen der han havner til sengs med intet mindre enn tre smellvakre amerikanske skuespillerinner.<\/p>\n Men er det faktisk sant, eller er det bare en god historie?<\/p>\n \n \u00abLOVE ACTUALLY\u00bb: January Jones, Elisha Cuthbert, Kris Marshall og Ivana Milicevic i et av filmens mange forn\u00f8yelige \u00f8yeblikk. Foto: Universal Studios\n <\/p>\n – Nei, det er det ikke, er jeg redd. Og jeg skulle \u00f8nske det var sant, for jeg vet n\u00f8yaktig hvilken scene det snakkes om, svarte \u00abMord i paradis\u00bb-stjerna lattermildt i et tidligere intervju med Dagbladet<\/a>.<\/p>\n – Jeg har h\u00f8rt ryktet og det er jo en nydelig liten historie. Dessverre er det ikke sant, det er bare en urban myte.<\/p>\n Her kan du se \u00abLove Actually\u00bb:\t<\/p>\n <\/p>\n Avsl\u00f8rer sannheten om \u00abLove Actually\u00bb-rykte<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u00abHjem til jul\u00bb (2010)\t<\/p>\n En av julefilmene som det s\u00f8kes mest aktivt etter i disse dager, er norske \u00abHjem til jul\u00bb. P\u00e5 rollelista st\u00e5r kjente navn som Trond Fausa Aurv\u00e5g, Fridtjof S\u00e5heim, Kai Remlov, Henriette Steenstrup, Gard Eidsvold og Robert Skj\u00e6rstad.<\/p>\n Den popul\u00e6re dramakomedien utspiller seg om ettermiddagen p\u00e5 julaften, og er basert p\u00e5 Levi Henriksens bok \u00abBare mjuke pakker under treet\u00bb som ble utgitt i 2005.<\/p>\n \n \u00abHJEM TIL JUL\u00bb: Flere enkelthistorier som i en viss grad griper inn i hverandre, fortelles samtidig. Foto: Pandora Filmproduktion\/Filmimperiet Sverige\/NTB\n <\/p>\n Regiss\u00f8r Bent Hamer plukket ut fem-seks av novellene som alle finner sted i samme sm\u00e5by p\u00e5 julaften. S\u00e5 bandt han dem sammen med en egen historie Hamer selv hadde skrevet.<\/p>\n I et intervju med\u00a0Dagbladet<\/a>\u00a0i forbindelse med innspillingen i 2009, sa Hamer dette om \u00abHjem til jul\u00bb:<\/p>\n – Filmen handler om outsidere. Folk i ulike livssituasjoner og ulike aldre som til dels har gitt opp og til dels sliter med livet sitt. Og den tar ikke bare for seg hva det vil si \u00e5 komme hjem, men ogs\u00e5 hva det vil si \u00e5 ha et hjem.<\/p>\n Her kan du se \u00abHjem til jul\u00bb:<\/p>\n \u00abReisen til julestjernen\u00bb (1976)\t<\/p>\n \u00abJulestjerne f\u00e5r jeg deg?<\/p>\n Sa en gang en liten pike<\/p>\n Ville gi et kongerike<\/p>\n For \u00e5 kjenne deg\u00bb<\/p>\n For generasjoner av nordmenn blir det ikke skikkelig jul uten \u00e5 f\u00f8rst ha sett og h\u00f8rt Hanne Krogh framf\u00f8re \u00abSonjas sang til julestjernen\u00bb.<\/p>\n \n \u00abREISEN TIL JULESTJERNEN\u00bb: Det blir ikke jul uten at Sonja (Hanne Krogh) jakter p\u00e5 julestjernen for \u00e5 hjelpe kongen (Knut Risan). Foto: Europafilm\n <\/p>\n \u00abReisen til julestjernen\u00bb er den f\u00f8rste norske eventyrfilmen i spillefilmformat. Med et budsjett p\u00e5 tre millioner kroner, var den p\u00e5 et tidspunkt en av de dyreste norske filmene som var laget.<\/p>\n Mer enn fire ti\u00e5r etter premieren, har \u00abReisen til julestjernen\u00bb – sammen med \u00f8sttysk-tsjekkoslovakiske \u00abTre n\u00f8tter til Askepott\u00bb – en egen s\u00e6rstilling i norsk julefilmtradisjon.<\/p>\n I et intervju med\u00a0Dagbladet<\/a>\u00a0i forbindelse med filmens 40 \u00e5rs jubileum, avsl\u00f8rte Hanne Krogh at angsten i blikket hennes mens hun kj\u00f8rer hest og slede, var h\u00f8yst reell.<\/p>\n \n FILMSTJERNE: Hanne Kogh har beskrevet rollen i \u00abReisen til julestjernen\u00bb som et karrieremessig h\u00f8ydepunkt. Foto: Norsk Filmdistribusjon A\/S\n <\/p>\n – Folk tror at jeg sikkert var redd fordi jeg skulle spille det p\u00e5 grunn av frykten for greven. Jeg var f\u00f8rst og fremst redd og skremt for \u00e5 m\u00e5tte kj\u00f8re sleden alene, mintes Krogh.<\/p>\n – Den eneste hvite hesten som fantes i r\u00f8rostraktene, var en som bare hadde blitt ridd – aldri kj\u00f8rt. Og med den i galopp var jeg redd, utdypet hun.<\/p>\n Her kan du se \u00abReisen til julestjernen\u00bb:\t<\/p>\n 36 \u00e5r etter Hanne Krogh sang jula inn for f\u00f8rste gang, var det duket for en\u00a0nyinnspilling<\/a>\u00a0av \u00abReisen til julestjernen\u00bb.<\/p>\n Her kan du se 2012-utgaven av Sverre Brandts klassiske teaterstykke:<\/p>\n <\/p>\n – Livet mitt ble endret<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u00abTante Pose\u00bb (1940)\t<\/p>\n For mange utgj\u00f8r \u00abTante Pose\u00bb – sammen med \u00abReisen til julestjernen\u00bb, \u00abTre n\u00f8tter til Askepott\u00bb og \u00abFl\u00e5klypa Grand Prix\u00bb – det hellige julefilmfirkl\u00f8veret hvis frav\u00e6r fra sendeplanen resulterer i sterke reaksjoner.<\/p>\n Gabriel Scotts julefortelling fra 1904 fant veien til filmformatet i 1940. Historien om den gamle jomfruen Blanca Bals (Henny Skj\u00f8nberg) som gj\u00f8r livet surt for flere i familien – komplett med kanefart i knitrende hvit julesn\u00f8 og juleromantikk – har gjort den til en evig klassiker.<\/p>\n \n KRIG I JULESTUA: Hans Bille (bestefar) og Henny Skj\u00f8nberg (Tante Pose) sparer ikke p\u00e5 skytsen da de m\u00e5 feire jul sammen. Foto: Leif Sinding\n <\/p>\n Men innspillingen skulle bli mer komplisert enn noen hadde regnet med. For midt under opptakene kom andre verdenskrig til Norge. <\/p>\n Etter at invasjonen 9. april 1940 var et faktum, ble skuespillerne spredt for alle vinder. Men filmselskapet klarte \u00e5 samle dem igjen og gjenoppta filmingen p\u00e5 Jar utenfor Oslo.<\/p>\n For at ikke innspillingen skulle bli forstyrret av br\u00e5k fra fly, ble studioet lydisolert. Det ble ogs\u00e5 s\u00f8rget for at det ble bygget et bomberom p\u00e5 stedet.<\/p>\n \n \u00abTANTE POSE\u00bb: Eva Lunde, Thora Neels-Hansson og Ellen Nicola p\u00e5 jenterommet. Foto: DigitaltMuseum\/AAB-003067\n <\/p>\n Til tross for de r\u00e5dende forholdene, ble filmingen av \u00abTante Pose\u00bb fullf\u00f8rt. 6. september 1940 var det duket for norgespremiere.\u00a0 Dagbladets kritiker ga filmen det glatte lag: <\/p>\n \u00abDet er ganske nifst med alt dette huslige spetaklet og tantevesenet, og utpreget usedelig med disse mer eller mindre planlagte juleforlovelsene. Huff av meg!\u00bb <\/p>\n 1. juledag 1970 ble \u00abTante Pose\u00bb vist for f\u00f8rste gang p\u00e5 NRK, og i dag er det n\u00e6rmest utenkelig \u00e5 se for seg juleh\u00f8ytida uten den gamle klassikeren.<\/p>\n Her kan du se \u00abTante Pose\u00bb:\t<\/p>\n <\/p>\n Juleklassiker avbrutt av soldater<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u00abTre n\u00f8tter til Askepott\u00bb (1973)\t<\/p>\n Denne filmversjonen av det klassiske eventyret om Askepott ble laget i en tyskspr\u00e5klig og en tsjekkiskspr\u00e5klig versjon. Men her i Norge er det bare \u00e9n versjon som gjelder, nemlig den norske med Knut Risan som dubbet samtlige stemmer – inkludert Askepott.<\/p>\n Helt siden \u00abTre n\u00f8tter til Askepott\u00bb ble vist p\u00e5 NRK f\u00f8rste gang i 1975, har vi forelsket oss i Askepott og prinsen.<\/p>\n \n \u00abTRE N\u00d8TTER TIL ASKEPOTT\u00bb: Askepott og prinsen fant tonen ogs\u00e5 i virkeligheten under innspillingen. Men romansen ble kortvarig. Foto: NRK\n <\/p>\n Vi humrer av l\u00e6reren som forgjeves roper om \u00abstudiene, deres majestet\u00bb, og kommer i umiddelbar julestemning av Karel Svobodas nydelige musikk. <\/p>\n Men den som stjeler all oppmerksomhet og fyller oss med sinne, frykt og fascinasjon, er tyske Carola Braunbock i rollen som den onde stemora.<\/p>\n Selv om Askepott trekker ut vakre kl\u00e6r fra de tre hasseln\u00f8ttene, kan de ikke m\u00e5le seg med stemoras ikoniske hodeklede som mest av alt minner om en krysning mellom et skipsseil og flaggermusvinger. <\/p>\n \n SEILHATT: Stemorens hodeklede er kanskje filmens mest ikoniske klesplagg. Foto: DEFA\/Barrandov\n <\/p>\n If\u00f8lge et sjeldent intervju med Braunbocks s\u00f8nn, skal den enorme hatten ha gjort jobben b\u00e5de utmattende og farlig for skuespillermora. <\/p>\n I en scene ser vi henne g\u00e5 gjennom huset med fakkelen i den ene h\u00e5nda mens hun leter etter Askepott. Braunbock m\u00e5tte visstnok holde fakkelen s\u00e5 langt bort fra kroppen sin som hun maktet.<\/p>\n – Hvis ikke kunne seilskuta p\u00e5 hodet mitt brutt ut i flammer, skal hun seinere ha fortalt s\u00f8nnen.<\/p>\n Her kan du se \u00abTre n\u00f8tter til Askepott\u00bb:\t<\/p>\n <\/p>\n Avsl\u00f8rte dramatisk hemmelighet<\/p>\n <\/a><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83875682.webp\" "\\"\u00abALENE")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83875722.webp\" "\\"LYKKELIG")
<\/p>\n\n
\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/82371787.webp\" "\\"Slik")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83875600.webp\" "\\"\u00abDIE")
<\/p>\n\n
\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/74878819.webp\" "\\"Slik")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83875778.webp\" "\\"\u00abFL\u00c5KLYPA")
<\/p>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83842043.webp\" "\\"Ut")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83875511.webp\" "\\"\u00abHJELP,")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83881258.webp\" "\\"KOMIKERLEGENDE:")
<\/p>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/78010025.webp\" "\\"Slik")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83875483.webp\" "\\"\u00abTHE")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83875484.webp\" "\\"GOD")
<\/p>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/78006890.webp\" "\\"\u00abDrep")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83875465.webp\" "\\"JULEFILM-FAVORITT:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83875372.webp\" "\\"\u00abLOVE")
<\/p>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/81360273.webp\" "\\"Avsl\u00f8rer")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83875784.webp\" "\\"\u00abHJEM")
<\/p>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83875459.webp\" "\\"\u00abREISEN")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83875426.webp\" "\\"FILMSTJERNE:")
<\/p>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/82366029.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83875396.webp\" "\\"KRIG")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83879752.webp\" "\\"\u00abTANTE")
<\/p>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/78009735.webp\" "\\"Juleklassiker")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83875418.webp\" "\\"\u00abTRE")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83875408.webp\" "\\"SEILHATT:")
<\/p>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/78008460.webp\" "\\"Avsl\u00f8rte")
<\/p>\n