{"id":103146,"date":"2025-12-03T12:26:26","date_gmt":"2025-12-03T12:26:26","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/103146\/"},"modified":"2025-12-03T12:26:26","modified_gmt":"2025-12-03T12:26:26","slug":"sidsel-wold-var-fast-bestemt-pa-a-konvertere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/103146\/","title":{"rendered":"Sidsel Wold var fast bestemt p\u00e5 \u00e5 konvertere"},"content":{"rendered":"

Da Sidsel Wold jobbet som frilanser for NRK i Israel i 2003-2004, kj\u00f8pte hun en ku \u2013 i mykt plysjstoff med lysebrunflekket pels, to sm\u00e5 hvite horn, brune \u00f8rer og burgunderfargede klover.<\/p>\n

\u2013 Den heter 707, sier hun, og smiler.<\/p>\n

\u2013 Og den er oppkalt etter min israelske yndlingsku, som het Lulu og bar nummeret 707. Det som var spesielt med henne, var at n\u00e5r hun spiste, kastet hun alltid h\u00f8yet opp i lufta slik at det landet p\u00e5 ryggen hennes. S\u00e5 hun skilte seg ut med en spesiell personlighet og alle var veldig glad i Lulu.<\/p>\n

Tingenes tale<\/p>\n

Noen ting er viktigere enn
andre fordi de knytter oss
til spesielle opplevelser.<\/p>\n

Eier: Sidsel Wold (66)<\/p>\n

Gjenstand: En liten ku-maskott som hun kj\u00f8pte p\u00e5 et kj\u00f8pesenter i Tel Aviv.<\/p>\n

Sivilstatus: Gift med Ragnar Kvam jr. (f. 1942).<\/p>\n

Barn: \u00c9n s\u00f8nn, Magnus (27).<\/p>\n

Wold forteller at da hun som 19-\u00e5ring bodde og arbeidet som frivillig p\u00e5 en kibbutz i Israel, var jobben hennes f\u00f8rst og fremst \u00e5 melke kyr.<\/p>\n

\u2013 Med 250 kyr som skulle melkes tre ganger om dagen, ble det mange vakter, noe som f\u00f8rte til at jeg fikk et n\u00e6rt forhold til disse dyrene \u2013 og et helt spesielt forhold til Lulu. Hver gang jeg ser en flokk med kyr, blir jeg veldig sentimental. De minner meg om en god periode i livet mitt.<\/p>\n

Vi har tatt turen ut til Bygd\u00f8y kongsg\u00e5rd, Oslos \u00adst\u00f8rste \u00f8kologiske melkeprodusent, for \u00e5 friske opp Sidsel Wolds minner om den lykke\u00adlige tiden som \u00abmelkebonde\u00bb i Midt\u00f8sten. Det er tydelig at hun setter pris p\u00e5 b\u00e5de gjensyn og n\u00e6rkontakt med de firbente. Det lille kosedyret er ogs\u00e5 med p\u00e5 v\u00e5r rojale ekspedisjon.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Hvor fant du den lille kua?<\/p>\n

\u2013 P\u00e5 et kj\u00f8pesenter i Tel Aviv. Det var noe som tiltalte meg ved den, kanskje snakket den til meg, og sa: Jeg vil bli med deg.<\/p>\n

Hun klemmer litt p\u00e5 maskoten.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n LYKKEBRINGER:<\/b> Da Sidsel Wold var innom et kj\u00f8pesenter i Tel Aviv tidlig p\u00e5 2000-tallet, var det som om denne maskoten snakket til henne. Siden har de v\u00e6rt uadskillelige.\u00a0
\n Gry Traaen\n <\/p>\n

\u2013 Siden har 707 v\u00e6rt med i alle bilene jeg har hatt. Jeg ser p\u00e5 den som en liten lykkebringer, for den har fartet rundt med meg p\u00e5 Vestbredden, reist i skytteltrafikk mellom Jerusalem og Gaza, senere rundt i Tyrkia \u2013 og n\u00e5 er den, som meg, mer eller mindre bofast i Norge.<\/p>\n

Hun forteller at kua \u2013 som er festet til en n\u00f8kkelring \u2013 pleide \u00e5 henge under bakspeilet, men at hun p\u00e5 et tidspunkt syntes det s\u00e5 ut som om den hang i en galge. S\u00e5 n\u00e5 sitter den bedagelig i det venstre hj\u00f8rnet ved frontruten \u2013 som en medpassasjer.<\/p>\n

Samuel Massie: \u2013 Bestefar gikk fra \u00e5 v\u00e6re ferdig med livet, til \u00e5 ha sine beste \u00e5r<\/a><\/p>\n

En fin tid<\/p>\n

Sidsel Wold er med \u00e5rene \u00ad blitt kjent for sine mange \u00adreportasjer og reisebrev fra Midt\u00f8sten. Men hvem var den unge, norske jenta som ankom dette landbrukskollektivet i september 1978?<\/p>\n

\u2013 Jeg var ung, jeg var naiv, og jeg var en dr\u00f8mmer som var ute p\u00e5 en veldig spennende reise. Men jeg hadde jo aldri truffet noen palestinere og visste veldig lite om konflikten, s\u00e5 til \u00e5 begynne med s\u00e5 jeg alt fra israelsk st\u00e5sted.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ORIGINALEN:<\/b> Sidsel Wold sammen med Lulu 707 p\u00e5 kibbutzen Ayelet Hashahar i 1979\/80. Maskoten hennes er oppkalt etter denne kua.
\n Privat\n <\/p>\n

\u2013 Det var bare tredve \u00e5r siden staten Israel ble opprettet. Hvordan opplevde du landet den gangen?\u00a0<\/p>\n

\u2013 Det var et ganske fattig land, og langt fra s\u00e5 modernisert som det er i dag. Men stemningen var h\u00e5pefull. Israel var i ferd med \u00e5 inng\u00e5 en fredsavtale med Egypt \u2013 den f\u00f8rste fredsavtalen med et arabisk land. Og s\u00e5 husker jeg veldig godt da Israel vant Eurovision med A-Ba-Ni-Bi. Mange f\u00f8lte at landet n\u00e5 var p\u00e5 vei inn i det gode selskap \u2013 b\u00e5de i Midt\u00f8sten og i resten av verden.<\/p>\n

Hun betrakter kosedyret.<\/p>\n

\u2013 S\u00e5 jeg er sikker p\u00e5 at Lulu 707 ogs\u00e5 var optimistisk. Jo, det var en fin tid.<\/p>\n

\u2013 Men hvorfor valgte du \u00e5 reise til Israel?<\/p>\n

\u2013 Da jeg var liten, hadde jeg to store inspirasjonskilder: tegneserien S\u00f8lvpilen, hvor jeg leste om indianerjenta M\u00e5nestr\u00e5le, og farmors store bibel, illustrert av Gustav Dor\u00e9. Der leste jeg om alle disse skikkelsene fra den \u00adj\u00f8diske historien: Moses, Abraham, Noah, og jeg syns det var veldig fascinerende.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Allerede som barn hadde jeg jo f\u00e5tt med meg at j\u00f8dene \u00adhadde opprettet sitt eget land etter andre verdenskrigs slutt. Da jeg ble litt eldre og opp\u00addaget at det fantes kollektive jordbrukssamfunn der man levde og arbeidet sammen \u2013 fikk jeg hastverk med \u00e5 dra. Kibbutzene tok imot frivillige fra hele verden, og det ville jeg oppleve.<\/p>\n

Hun tenker seg om et \u00f8yeblikk.<\/p>\n

\u2013 Og det forandret jo alt. Livet mitt tok en helt annen retning etter det.<\/p>\n

Ville konvertere<\/p>\n

\u00abHun fant lykken i kibbutzen\u00bb, lyder overskriften til en artikkel i Arbeiderbladet p\u00e5 ny\u00e5ret 1981. Bildene viser en ung, smilende Sidsel Wold, ett og et halvt \u00e5r etter at hun ankom sitt \u00abnye\u00bb hjemland.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ET VENDEPUNKT:<\/b> Sidsel Wold elsket livet p\u00e5 kibbutzen \u2013 et opphold som f\u00f8rte til at livet hennes tok en helt ny retning.
\n Privat\n <\/p>\n

Hun kj\u00f8rer traktor, holder en nyf\u00f8dt kalv i armene, h\u00f8ster granatepler fra et tre, og p\u00e5 selve inngangsbildet hviler hun hodet p\u00e5 kj\u00e6resten Shlomos skulder. I reportasjen forteller hun om livet p\u00e5 kibbutzen og sier: \u00abSkulle jeg reise herfra n\u00e5, ville jeg f\u00f8le at jeg mistet noe av meg selv\u00bb.<\/p>\n

\u2013 Jeg identifiserte meg veldig med dette universet, sier Wold, 45 \u00e5r senere, og legger til at hun lenge bare datet j\u00f8diske menn. P\u00e5 et tidspunkt var hun ogs\u00e5 fast bestemt p\u00e5 \u00e5 konvertere til j\u00f8dedommen.<\/p>\n

\u2013 Jeg ville bli en del av dette. Det f\u00f8ltes riktig. Men etter hvert kom jeg frem til at selv om jeg konverterte, kunne jeg aldri bli hundre prosent j\u00f8disk. Det kan man ikke alltid bli som konvertitt. Du har ikke j\u00f8disk familie, du deler ikke historien om Holocaust som de europeiske j\u00f8dene gj\u00f8r. Jeg ville blitt en plante uten rot.<\/p>\n

\u2013 S\u00e5 du avbr\u00f8t konver\u00adteringen?<\/p>\n

\u2013 Ja.<\/p>\n

\u2013 Har du en tro i dag?<\/p>\n

\u2013 Det er et godt sp\u00f8rsm\u00e5l. Etter s\u00e5 mange \u00e5r som bofast i Jerusalem har jeg veldig \u00adrespekt for folks personlige tro, fordi det er en enorm kraft. Og jeg ser at n\u00e5r folk har det veldig vondt \u2013 som i Gaza i dag, eller under jordskjelvet i Tyrkia for et par \u00e5r siden \u2013 s\u00e5 gir troen h\u00e5p og styrke.<\/p>\n

\u2013 Nordmenn er jo veldig sekul\u00e6re, og jeg tror det har \u00e5 gj\u00f8re med at vi lever i en trygg velferdsstat. Livet v\u00e5rt kommer ikke til \u00e5 rakne, s\u00e5 vi trenger ikke \u00e5 be til h\u00f8yere makter. Men s\u00e5 g\u00e5r man kanskje glipp av noe n\u00e5r man ikke har en h\u00f8yere himmel. Jeg ber ikke selv til Gud, men sam\u00adtidig tror jeg det er mye mer mellom himmel og jord enn vi aner.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: (+)\u00a0Leserne forteller: Jeg ante ingenting om det hun hadde b\u00e5ret p\u00e5. En kveld p\u00e5 hytta kom ordene jeg aldri glemmer<\/a><\/p>\n

Uh\u00f8flig<\/p>\n

Sakte, men sikkert, l\u00e6rte Sidsel Wold seg ogs\u00e5 hebraisk \u2013 et sv\u00e6rt gammelt spr\u00e5k med r\u00f8tter tilbake til antikken, og samtidig et av de f\u00e5 oldtidsspr\u00e5kene som i dag brukes som moderne talespr\u00e5k.<\/p>\n

\u2013 Jeg tror det f\u00f8rste ordet jeg l\u00e6rte meg var chaliv\u00e1 (\u05d7\u05dc\u05d9\u05d1\u05d4) som betyr \u00abmelking\u00bb. Og par\u00e1 (\u05e4\u05b8\u05bc\u05e8\u05b8\u05d4) som betyr ku. Etter hvert kom det andre ord som hadde med livet p\u00e5 kibbutzen \u00e5 gj\u00f8re. Jeg l\u00e6rte ogs\u00e5 mye gjennom \u00e5 pugge reklameinnslag som jeg h\u00f8rte p\u00e5 radio, lese veiskilt, se p\u00e5 v\u00e6rmeldingen \u2013 og det var en veldig popul\u00e6r artist den gangen som het Matti Caspi. Tekstene hans var alltid trykket p\u00e5 LP-coveret, s\u00e5 de l\u00e6rte jeg meg utenat.<\/p>\n

Hun smiler.<\/p>\n

\u2013 S\u00e5 til \u00e5 begynne med \u00adbesto spr\u00e5ket mitt av ku- og kibbutzord med innslag av \u00adreklame og noen mer poetiske vendinger. He-he.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TILBAKEBLIKK:<\/b> Sidsel Wold f\u00e5r oppfrisket minnene fra sitt liv som \u00abmelkebonde\u00bb i Midt\u00f8sten n\u00e5r hun bes\u00f8ker fj\u00f8set p\u00e5 Bygd\u00f8y kongsg\u00e5rd.
\n Gry Traaen\n <\/p>\n

\u2013 Men i dag snakker du flytende?<\/p>\n

\u2013 Ikke flytende, men greit nok. Jeg har b\u00e5de tatt spr\u00e5kkurs og hatt privatl\u00e6rer, s\u00e5 jeg klarer meg bra. Og jeg forst\u00e5r veldig mye \u2013 noe som er viktig n\u00e5r man skal rapportere. Bare det \u00e5 skj\u00f8nne hva som st\u00e5r p\u00e5 plakatene og hvilke slagord folk roper under demonstrasjoner, er superviktig.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r du er i Israel og snakker hebraisk \u2013 opplever du at du blir en litt annen person enn n\u00e5r du snakker norsk?<\/p>\n

\u2013 Jeg merker at jeg blir litt mer uh\u00f8flig. Israelere er veldig rett p\u00e5 sak, og det preger meg ogs\u00e5. Spr\u00e5ket er kort, effektivt, og speiler et samfunn som kan oppleves som ganske r\u00f8ft.<\/p>\n

I perioden 2007\u20132011 var Sidsel Wold NRKs korrespondent i Jerusalem \u2013 fire intense \u00e5r med lange arbeidsdager.<\/p>\n

\u2013 Hva var det mest spennende dere opplevde sammen i denne perioden, du og 707?<\/p>\n

Hun tenker seg om.<\/p>\n

\u2013 Det m\u00e5 ha v\u00e6rt under Gaza-krigen i 2008\u20132009. Da kj\u00f8rte vi mye i omr\u00e5dene rundt Gaza, og flyalarmen gikk stadig vekk. Da m\u00e5tte vi bare stoppe, komme oss ut av bilen og finne en gr\u00f8ft \u00e5 s\u00f8ke dekning i.<\/p>\n

Hun betrakter det lille dyret.<\/p>\n

\u2013 Men n\u00e5 f\u00e5r jeg veldig d\u00e5rlig samvittighet. For jeg lot alltid 707 bli igjen i bilen.<\/p>\n

Ble hetset<\/p>\n

Krigen Sidsel Wold refererer til, varte i 22 dager, og rundt 1500 liv gikk tapt. Da en skj\u00f8r v\u00e5penhvile nylig ble inng\u00e5tt, hadde Israel\u2013Hamas-krigen vart i over to \u00e5r. Store deler av Gaza ligger i ruiner, og if\u00f8lge Gazas helsedepartement er antall drepte oppe i over 66 000.\u00a0<\/p>\n

Marerittet startet da Hamas gikk til angrep p\u00e5 milit\u00e6rbaser, kibbutzer, sm\u00e5byer og en musikkfestival i Israel den 7. oktober 2023. Rundt 1200 \u00adisraelere ble drept, de fleste av dem sivile. Hundrevis ble ogs\u00e5 tatt som gisler.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TILBAKE I FELTEN:<\/b> Etter \u00e5tte m\u00e5neders permisjon fra NRK for \u00e5 skrive bok, er Sidsel Wold tilbake i rikskanalens utenriksredaksjon. \u2013 N\u00e5 er det slutt p\u00e5 friheten, sier hun med et smil.
\n Gry Traaen\n <\/p>\n

\u2013 Jeg var lamsl\u00e5tt, sier Sidsel Wold, som har brukt de siste \u00e5tte m\u00e5nedene p\u00e5 \u00e5 skrive boka\u00a0Israel \u2013 et land i kamp med seg selv. Dette til tross for at hun for n\u00e6rmere ti \u00e5r siden pr\u00f8vde \u00e5 legge alt som har med Israel og Palestina bak seg.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Da hadde jeg ogs\u00e5 skrevet bok (Landet som lovet alt \u2013 min israelske reise).\u00a0Tiden som korrespondent f\u00f8rte til at jeg fikk vanvittig mye pepper. Mest hets, ikke saklig kritikk \u2013 som alltid er nyttig. Men n\u00e5 ble jeg kalt j\u00f8dehater, l\u00f8gnkjerring, araberhore \u2013 og til og med \u00aben G\u00f6bbels av v\u00e5r tid\u00bb. Uten at de som hatet meg, sa hva det var de reagerte p\u00e5 ved min dekning. Dette var omtrent da Facebook og Twitter tok av, s\u00e5 det ble ganske massivt.<\/p>\n

\u2013 Hva tror du hetsen mot deg skyldtes?<\/p>\n

\u2013 Vel, det er jo en kamp om fortellingen. Jeg oppdaget jo etter hvert at det var veldig mye forferdelig som foregikk i okkupasjonens navn p\u00e5 Vestbredden, og i Gaza, hvor hele befolkningen er sperret inne. Jeg tror mye av hetsen skyldtes fornektelse blant Israels venner og blant kristne mennesker som ser en Guds plan for det j\u00f8diske folket. For at den skal fullbyrdes, opp\u00adleves palestinerne bare som rusk i maskineriet.<\/p>\n

Les ogs\u00e5:\u00a0Stellan Skarsg\u00e5rds \u00e5tte barn: Kun to g\u00e5r ikke i hans fotspor<\/a><\/p>\n

Et forl\u00f8sende r\u00e5d<\/p>\n

Wold forteller at smarte folk i NRK foreslo at hun kunne se p\u00e5 boka som avslutningen p\u00e5 et kapittel. At hun kunne gj\u00f8re noe annet i livet enn \u00e5 farte rundt og snakke om denne konflikten.<\/p>\n

\u2013 Det var forl\u00f8sende. S\u00e5 ble jeg jo korrespondent i Tyrkia, et spennende land med fantastisk historie og mye nytt \u00e5 sette seg inn i. Men s\u00e5 kom 7. oktober, da Hamas angrep Israel, og jeg ble innhentet av dette igjen.<\/p>\n

Sidsel Wold blir stille. \u00d8ynene blir blanke.<\/p>\n

\u2013 Det var jo s\u00e5 grusomt, og jeg kunne ikke bare sitte p\u00e5 sidelinjen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n NOSTALGI:<\/b> \u2013 Hver gang jeg ser en flokk med kyr, blir jeg voldsomt sentimental, sier Sidsel Wold. Det minner henne om en fin tid som ung kibbutz-volont\u00f8r i Israel.
\n Gry Traaen\n <\/p>\n

N\u00e5 h\u00e5per hun at den nye boka\u00a0vil synliggj\u00f8re noe av bakgrunnen for de dype skillelinjene i det israelske sam\u00adfunnet \u2013 samt nyansere folks syn p\u00e5 israelere.<\/p>\n

\u2013 I debattklimaet her hjemme har jeg f\u00f8lelsen av at mange tror alle israelere er onde. Men s\u00e5nn er det jo ikke. Jeg har m\u00f8tt s\u00e5 mange bra folk, helt normale mennesker, som tilfeldigvis er f\u00f8dt i et helt unormalt land, i en helt unormal region. De fortjener ogs\u00e5 \u00e5 bli h\u00f8rt.<\/p>\n

Hun blir tankefull.<\/p>\n

\u2013 Jeg har venner som sier at de ikke kan bo i Israel lenger, at de ikke har noen fremtid der, siden de religi\u00f8se er i ferd med \u00e5 ta over landet.<\/p>\n

Hun forteller at det var en f\u00f8lelsesladet opplevelse \u00e5 jobbe for NRK i flere omganger etter 7. oktober-angrepet.<\/p>\n

\u2013 Jeg var s\u00e5 sint p\u00e5 israelerne og deres krigf\u00f8ring i Gaza, hvor jeg ogs\u00e5 kjenner mange. Men et veldig sterkt m\u00f8te med en israelsk familie som hadde et gissel i Gaza, fikk meg til \u00e5 innse at folk virkelig lider \u2013 p\u00e5 begge sider.<\/p>\n

\u2013 Var 707 ogs\u00e5 med p\u00e5 denne turen?<\/p>\n

\u2013 Nei, dessverre. Da leide vi biler med sj\u00e5f\u00f8rer. Men n\u00e5 er det godt \u00e5 v\u00e6re tilbake i fredelige Norge og ha selskap av 707 hver gang jeg kj\u00f8rer bil.<\/p>\n

Hun l\u00f8fter frem den lille kua.<\/p>\n

\u2013 Det er rart, men jeg f\u00f8ler meg alltid veldig trygg n\u00e5r jeg har med meg 707 som reisekamerat. Og jeg blir i godt hum\u00f8r av \u00e5 se p\u00e5 den. Det er noe man virkelig kan trenge i denne str\u00f8mmen av triste nyheter.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Da Sidsel Wold jobbet som frilanser for NRK i Israel i 2003-2004, kj\u00f8pte hun en ku \u2013 i…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":103147,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-103146","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115655631820343769","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/103146","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=103146"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/103146\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/103147"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=103146"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=103146"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=103146"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}