{"id":103430,"date":"2025-12-03T19:18:11","date_gmt":"2025-12-03T19:18:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/103430\/"},"modified":"2025-12-03T19:18:11","modified_gmt":"2025-12-03T19:18:11","slug":"hviler-en-uro-i-bakgrunnen-for-putins-india-besok","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/103430\/","title":{"rendered":"Hviler en uro i bakgrunnen f\u00f8r Putins India-bes\u00f8k"},"content":{"rendered":"

KRONIKK<\/p>\n

Forholdet mellom Russland og India er up\u00e5virket av Ukraina-krigen. Men ikke av Trump.<\/p>\n

\n Det hviler det ogs\u00e5 en uro i bakgrunnen, skriver Nielsen. Her fra BRICS-toppm\u00f8tet i Kazan, Russland i 2024 hvor Putin og Modi m\u00f8ttes.
\n Alexander Zemlianichenko \/ NTB\n <\/p>\n

For f\u00f8rste gang siden siden den fullaskala invasjonen av Ukraina bes\u00f8ker Putin India. Torsdag og fredag denne uken deltar den russiske presidenten p\u00e5 \u00abIndia\u2013Russia Annual Summit\u00bb, det 23. i rekken.<\/p>\n

Form\u00e5let er \u00e5 styrke samhandel og samarbeidet om milit\u00e6rt materiell og energi.\u00a0<\/p>\n

Som vanlig vil m\u00f8tet v\u00e6re preget av en respektfull og vennlig tone, men denne gangen hviler det ogs\u00e5 en uro i bakgrunnen, nye geopolitiske spenninger som kan sette det langvarige partnerskapet under press.<\/p>\n

\u00abAllv\u00e6rsvenn\u00bb <\/p>\n

Putins bes\u00f8k viser at forholdet mellom de to landene er godt. Det har det v\u00e6rt de siste 75 \u00e5rene; b\u00e5de Sovjetunionen og Russland har v\u00e6rt en stabil og p\u00e5litelig politisk st\u00f8ttespiller og handelspartner for India, b\u00e5de under og etter den kalde krigen.\u00a0<\/p>\n

En s\u00e5kalt \u00aballv\u00e6rsvenn\u00bb, som Modi kalte Russland under et bes\u00f8k i 2024.<\/p>\n

Russlands invasjon av Ukraina endret lite p\u00e5 dette. India har flere ganger talt om n\u00f8dvendigheten av en fredelig l\u00f8sning og understreket at krig ikke er veien \u00e5 g\u00e5. Men man har unnlatt \u00e5 ford\u00f8mme Russland, og har avst\u00e5tt fra \u00e5 stemme de gangene Russlands-kritiske resolusjoner eller sanksjoner har blitt lagt frem i FN.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Putins bes\u00f8k viser at forholdet mellom de to landene er godt, skriver Kenneth Bo Nielsen.
\n Alexander Nemenov \/ NTB\n <\/p>\n

I Biden-\u00e5rene balanserte India elegant sin relasjon til Russland p\u00e5 den ene siden og \u00abVesten\u00bb, med USA i spissen, p\u00e5 den andre. Biden var retorisk tydelig i sin st\u00f8tte til Ukraina, og sammen med sine europeiske allierte ut\u00f8vde han diplomatisk press p\u00e5 India for \u00e5 f\u00e5 landet til \u00e5 ta avstand fra Russland. Men presset var nettopp \u00abkun\u00bb diplomatisk. For USA og Europa s\u00e5 India som en viktig geopolitisk og strategisk partner i Asia, en motvekt til Kina som man for alt i verden ikke \u00f8nsket \u00e5 skyve i armene p\u00e5 Putin.<\/p>\n

Som i mye av verden oppfatter India i stor grad krigen i Ukraina som en regional europeisk konflikt, og ikke som et avgj\u00f8rende slag om det liberale demokratiets fremtid, slik krigen ofte fremstilles andre steder. India har hele tiden \u00f8nsket \u00e5 bevare gode relasjoner b\u00e5de til USA og til Russland til tross for krigen, og med diplomatisk fingerspitzgef\u00fchl har man for det meste klart dette glimrende.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Suo Takekuma\n <\/p>\n

\u00c5rene med krig har v\u00e6rt sv\u00e6rt gode <\/p>\n

Faktisk har \u00e5rene med krig i Ukraina v\u00e6rt sv\u00e6rt gode for russisk\u2011indisk samhandel. I 2021-22 hadde denne samhandelen en verdi p\u00e5 rundt 13 milliarder dollar. I 2024-25 var den vokst til nesten 70 milliarder \u2013 en \u00f8kning p\u00e5 over 400 prosent p\u00e5 tre \u00e5r. N\u00e5r Putin, Modi og deres delegasjoner m\u00f8tes de kommende dagene, er m\u00e5let \u00e5 legge en plan for snart \u00e5 runde 100 milliarder i \u00e5rlig samhandel.<\/p>\n

India er storimport\u00f8r av avansert russisk milit\u00e6rutstyr, og \u00f8kt samarbeid og samhandel p\u00e5 det omr\u00e5det er et opplagt tema. Det samme gjelder Indias import av russisk olje. Hele 35 prosent av Indias oljeimport kommer i dag fra Russland, og dette tallet har bare \u00f8kt under krigen i Ukraina, der vestlige sanksjoner har f\u00f8rt russisk r\u00e5olje til nye markeder. India har tjent godt p\u00e5 dette, blant annet ved \u00e5 re\u2011eksportere mye av denne oljen til europeiske land.<\/p>\n

Men snart kan det v\u00e6re slutt. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Ukrainske styrker pr\u00f8ver \u00e5 holde russerne unna byen Pokrovsk. Tirsdag meldte Putin derimot at de har tatt kontroll over byen.
\n Anatolii Stepanov \/ NTB\n <\/p>\n

Trump, toll og trusler<\/p>\n

Men i kulissene lurer Trump og hans tolltrusler. Det er velkjent at Trumps st\u00f8tte til Ukraina i beste fall er halvhjertet, og i verste fall helt frav\u00e6rende. Samtidig har han begrenset t\u00e5lmodighet med Putin, og i motsetning til Biden\u2011\u00e5rene f\u00e5r Modi og India ikke lenger noen diplomatisk s\u00e6rbehandling bare fordi de er geopolitisk viktige.<\/p>\n

Faktisk er relasjonen mellom India og USA svekket betydelig under Trump.\u00a0<\/p>\n

Man har ikke kunnet lande en handelsavtale, noe som betyr at indiske eksportvarer til USA blir p\u00e5lagt h\u00f8ye straffetollsatser. Dette har allerede rammet indisk industriproduksjon og den indiske \u00f8konomien merkbart. Og tilbake i juli uttalte Trump at han i realiteten hadde liten interesse for Indias \u00abd\u00f8de \u00f8konomi\u00bb.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Trump har krevd et stopp i russisk\u2011indisk oljehandel, skriver Nielsen.
\n Anna Rose Layden \/ NTB\n <\/p>\n

Trump har ogs\u00e5 utallige ganger tatt \u00e6ren for \u00e5 ha stanset milit\u00e6rkonflikten mellom India og Pakistan som utspilte seg denne v\u00e5ren, en fremstilling India p\u00e5 det sterkeste bestrider. Amerikanske innstramninger p\u00e5 migrasjonsomr\u00e5det har i tillegg rammet den \u00f8konomisk viktige indiske arbeidsmigrasjonen til USA.<\/p>\n

Og ikke minst har Trump krevd et stopp i russisk\u2011indisk oljehandel. En talsmann for Det hvite hus har kalt India \u00abKremls oljepenge\u2011vaskeri\u00bb og n\u00e6rmest beskyldt landet for \u00e5 v\u00e6re krigsprofit\u00f8r \u2013 eller i det minste for \u00e5 finansiere Putins krig. Slik retorikk oppfattes fra indisk hold som b\u00e5de hyklersk, nedlatende og bel\u00e6rende. Den st\u00e5r i tydelig kontrast til den gjensidig respektfulle tonen India vanligvis har med russerne, hvor man ikke blander seg inn i eller kritiserer hverandres \u00abinterne forhold\u00bb. Og det meste av h\u00f8sten har oljehandelen fortsatt \u00e5 ligge p\u00e5 et stabilt h\u00f8yt niv\u00e5, til tross for de amerikanske truslene.<\/p>\n

Men snart kan det v\u00e6re slutt.\u00a0<\/p>\n

Trusselen om ytterligere sanksjoner fra amerikansk og europeisk hold gj\u00f8r at India sannsynligvis snart vil redusere sin import av russisk olje drastisk. Dette vil hardt ramme russisk\u2011indisk samhandel og gj\u00f8re 100\u2011milliarders\u2011m\u00e5let umulig \u00e5 n\u00e5. Olje og energi vil derfor st\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 agendaen n\u00e5r Putin og Modi m\u00f8tes \u2013 ikke minst fordi India n\u00e5 \u00f8ker sin import av amerikansk olje og flytende petroleumsgass.<\/p>\n

Som alltid n\u00e5r India og Russland m\u00f8tes, vil tonen v\u00e6re god, vennskapelig og respektfull. Men den vil ogs\u00e5 v\u00e6re preget av store geopolitiske spenninger i en globalt usikker tid.<\/p>\n

Stemmer<\/a>\u00a0er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet st\u00e5r for skribentens regning. \u00d8nsker du \u00e5 bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til\u00a0stemmer@abcnyheter.no<\/a>. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"KRONIKK Forholdet mellom Russland og India er up\u00e5virket av Ukraina-krigen. Men ikke av Trump. Det hviler det ogs\u00e5…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":103431,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-103430","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115657251700845967","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/103430","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=103430"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/103430\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/103431"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=103430"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=103430"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=103430"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}