Det er konklusjonen i ein ny rapport fr\u00e5 DNV<\/a>, som blei lagd fram onsdag morgon. <\/p>\n \u2013 Ettersp\u00f8rselen etter elektrisitet aukar seks gonger raskare enn ny kraftproduksjon. Dette er d\u00e5rleg nytt, seier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV. <\/p>\n If\u00f8lge prognosen vil datasenter<\/a> aleine bruke 15 TWh innan 2040. Det svarer til 7 prosent av det totale straumforbruket i Noreg. <\/p>\n I andre enden av forsyningskjeda har utbygginga av ny kraft stagnert.<\/p>\n \u2013 Manglande st\u00f8tte i befolkninga gjer at den norske fornybarsatsinga bremsar opp, seier Eriksen. <\/strong><\/p>\n Kommune tente 96 millionar kroner p\u00e5 vindkraft<\/p>\n I 2024 blei det utbetalt 572 millionar \u00abvindkraft-kroner\u00bb til norske kommunar.<\/p>\n P\u00e5 toppen tronar \u00c5fjord kommune som tente 96 millionar kroner p\u00e5 vindkraft \u2013 vel halvparten i form av eigedomsskatt. <\/p>\n Resten kom som produksjonsavgift<\/a>.<\/p>\n Desse kommunane tente mest p\u00e5 vindkraft i 2024<\/p>\n Men sj\u00f8lv om gulr\u00f8tene har blitt st\u00f8rre, har den norske kraftutbygginga g\u00e5tt mot null (med nokre unntak<\/a>).<\/strong><\/p>\n NRK har studert n\u00f8kkeltala til 25 kommunar som har sagt nei til kraftutbygging dei siste to \u00e5ra.<\/p>\n Kommunane som har sagt nei dei siste to \u00e5ra<\/p>\n Vestland<\/p>\n Agder<\/p>\n Innlandet<\/p>\n M\u00f8re og Romsdal<\/p>\n Oslo og Viken<\/p>\n Rogaland<\/p>\n Telemark<\/p>\n Troms<\/p>\n Tr\u00f8ndelag<\/p>\n \u2013 Manglande st\u00f8tte i befolkninga gjer at den norske fornybarsatsinga bremsar opp, seier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV.\n<\/p>\n Foto: Sturlason AS Polyfoto<\/p>\n Historisk har det vore ein tommelfingerregel at kommunane som har r\u00e5d til \u00e5 seie nei til kraftutbygging er dei same som endar opp med \u00e5 seie nei.<\/p>\n NRKs kartlegging peiker mot at denne \u00abregelen\u00bb er snudd p\u00e5 hovudet:<\/p>\n Dei som seier nei er ogs\u00e5 dei som har mest \u00e5 vinne (i kroner og \u00f8re) p\u00e5 eit ja.<\/p>\n Eller sagt p\u00e5 anna vis: Naturvern er ikkje lenger ein \u00abluksus\u00bb for dei betrestilte.<\/strong><\/p>\n \u2190<\/p>\n Samanfatta viser oversikta at fleirtalet av kommunane som har vendt tommelen ned har h\u00f8g gjeldsgrad og negativt driftsresultat i 2024.<\/p>\n<\/li>\n Vidare viser oversikta at nesten alle \u00abnei-kommunane\u00bb har ein h\u00f8gare del eldre enn landssnittet, og at \u00e5tte av dei har ei negativ befolkningsutvikling.<\/p>\n<\/li>\n NRK har studert n\u00f8kkeltala til 25 kommunar som har sagt nei til kraftutbygging dei siste to \u00e5ra.<\/p>\n<\/li>\n DNV reknar\u00a0med at utbygging av landvind vil ta seg opp p\u00e5 2030-talet.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n \u2192<\/p>\n \u2013 Ikkje aktuelt med vindkraft i v\u00e5r kommune<\/p>\n Vestlandskommunen Vaksdal sa prinsipielt nei til vindkraft i 2018. Sidan har innbyggarane i kommunen blitt f\u00e6rre og eldre. <\/p>\n Vaksdal-ordf\u00f8rar Hege Eide Vik (Sp) meiner likevel at vedtaket st\u00e5r seg.<\/p>\n \u2013 Om kommunar skal gi naturressursar og areal til fellesskapen, er det heilt avgjerande at dei f\u00e5r ein kompensasjon som opplevast som rimeleg, seier ho.<\/strong><\/p>\n I fjor gjentok<\/a> kommunen at det ikkje er aktuelt med vindkraft p\u00e5 deira grunn.<\/p>\n Hege Eide Vik er ordf\u00f8rar i Vaksdal. Kommunen hadde eit positivt driftsresultat i fjor, men sk\u00e5rar d\u00e5rleg p\u00e5 fleire av dei andre variablane: Gjeldsgrada er h\u00f8g, og innbyggarane blir f\u00e6rre og eldre.\n<\/p>\n Foto: Vaksdal kommune<\/p>\n Ulike hypotesar har vore lansert for \u00e5 forklare kvifor ikkje fleire kommunar l\u00e8t seg by opp til \u00abkraft-dans\u00bb.<\/p>\n I alle tilfelle skubbar motstanden mot djupe og grunnleggande verdiar om at kommunen \u00aber ikkje til sals\u00bb.<\/p>\n \u2013 Den storsl\u00e5tte naturen er fortrinnet v\u00e5rt<\/p>\n\n
\n
\n
<\/p>\n
\n
\n
\n
\n
\n
<\/p>\n
\n