Magasinet har spurt rundt 800 klimaforskere som har bidratt til IPCC-rapporter flere sp\u00f8rsm\u00e5l om bruken av geofiksing \u2013 og spesifikt om \u00e5 stoppe en del av solens oppvarming av atmosf\u00e6ren.\u00a0<\/p>\n
Nesten 70 prosent av de spurte forskerne tror at enten enkeltgrupper eller land kommer til \u00e5 settes i gang storskala-fors\u00f8k p\u00e5 s\u00e5kalt solar radiation modification (SRM) i l\u00f8pet av dette \u00e5rhundret.\u00a0<\/p>\n
Alts\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re sola m\u00f8rkere for noen her p\u00e5 jorda.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Det illustrerer hva veldig mange klimaforskere tenker, at det b\u00e5de er noe som kan v\u00e6re aktuelt og at det er veldig problemfylt, sier Gunnar Myhre til forskning.no.\u00a0<\/p>\n
Han er klimaforsker og forskningsleder ved CICERO-senter for klimaforskning.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/2584074.webp\" "\\"Skyer")
<\/p>\n
\n Skyer til besv\u00e6r. Kommer vi til \u00e5 se storskala-modifisering av skyer i atmosf\u00e6ren?
\n (Illustrasjonsfoto: SmartfonWITHmeALWAYS\/Shutterstock, NTB)\n <\/p>\n
Modifisere skyer<\/p>\n
De mest aktuelle ideene g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 modifisere skyer slik at de reflekterer mer sollys og dermed sender energi ut i rommet igjen.\u00a0<\/p>\n
Men det er mye forskerne ikke vet om dette, og mange peker p\u00e5 at det kan ha farlige konsekvenser.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Risikoen for ukjente konsekvenser, politisk misbruk eller plutselig avslutning er sv\u00e6rt store, sier In\u00e9s Camilloni, klimaforsker ved Universitetet i Buenos Aires til New Scientist.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/2584076.webp\" "\\"Enorme")
<\/p>\n
\n Enorme tordenskyer over Borneo – sett fra romstasjonen ISS.
\n (ILLUSTRASJONSFOTO: NASA)\n <\/p>\n
En av metodene for \u00e5 modifisere skyer er \u00e5 spr\u00f8yte massevis av sm\u00e5 partikler opp i atmosf\u00e6ren med fly. Dette kalles stratospheric aerosol injection.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Dette tilsvarer kraftige vulkaner, sier Gunnar Myhre til forskning.no.\u00a0<\/p>\n
Vulkaner har tidligere hatt store effekter p\u00e5 jordas klima, for eksempel gikk hele verdens temperatur ned med en grad etter kjempeutbruddet fra Pinatubo i 1991, if\u00f8lge NASA.<\/a><\/p>\n En annen teknologi er s\u00e5kalt marine cloud brightening\u00a0\u2013 alts\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re skyer over havet lysere for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 reflektere mer lys. Dette kan ogs\u00e5 gj\u00f8res med partikler.\u00a0<\/p>\n Disse og flere andre teknikker er i startfasen og er et kontroversielt felt, if\u00f8lge New Scientist. I lang tid har disse ideene blitt sett p\u00e5 som noe ekstremt og kanskje for kontroversielt til \u00e5 teste ut, if\u00f8lge en forskergruppe som skriver i The Conversation.\u00a0<\/a><\/p>\n \u2013 Kan v\u00e6re en sovepute<\/p>\n Gunnar Myhre mener det er mange faktorer som gj\u00f8r det problematisk.\u00a0<\/p>\n \u2013 Det kan v\u00e6re en sovepute.\u00a0<\/p>\n Hvis dette er initiativ som settes i gang i stor skala, s\u00e5 kan folk f\u00e5 ideen om at det ikke s\u00e5 farlig \u00e5 kutte drivhusgassutslipp, sier Myhre.\u00a0<\/p>\n Han peker ogs\u00e5 p\u00e5 at man m\u00e5 fortsette \u00e5 fylle p\u00e5 med slike partikler, fordi de har kort levetid i atmosf\u00e6ren. Klimagasser har mye lengre levetid.\u00a0<\/p>\n Hvis slike teknikker avsluttes, kan ogs\u00e5 oppvarmingen skyte fart, slik at den \u00abmaskerende effekten forsvinner\u00bb som Myhre sier.\u00a0<\/p>\n