{"id":103936,"date":"2025-12-04T10:42:25","date_gmt":"2025-12-04T10:42:25","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/103936\/"},"modified":"2025-12-04T10:42:25","modified_gmt":"2025-12-04T10:42:25","slug":"endelig-hadde-jeg-skjont-hva-som-viktig","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/103936\/","title":{"rendered":"\u2013 Endelig hadde jeg skj\u00f8nt hva som viktig"},"content":{"rendered":"

\u2013 Nei, jeg vil ikke at asken min skal str\u00f8s p\u00e5 toppen av Ulriken. Men p\u00e5 fjellet med utsikt over Bergen hadde v\u00e6rt fint.<\/p>\n

Hun er en t\u00f8ffing. Ingen kan p\u00e5st\u00e5 noe annet. Hun har v\u00e6rt gjennom aggressiv kreft. Har fulgt sin ektemann Sigvart Dagsland hvert steg av den tunge, lange veien tilbake etter en n\u00e6r fatal trafikkulykke.\u00a0<\/p>\n

Hun brakk l\u00e5rhalsen bare noen \u00addager f\u00f8r premieren p\u00e5 sitt livs store rolle. Og hun var brutalt \u00e6rlig mot seg selv, da hun for snart 25 \u00e5r siden sluttet \u00e5 skrive tekster til egen musikk, fordi hun mente at det var andre som gjorde det mye bedre enn henne.\u00a0<\/p>\n

S\u00e5 at Karoline Kr\u00fcger (55) er fullt bestemt p\u00e5 hvordan exiten hennes en dag skal bli, er kanskje ikke s\u00e5 veldig overraskende.<\/p>\n

\u2013 Jeg synes livet er et helt fantastisk \u2013 og veldig utmattende sted \u2013 \u00e5 v\u00e6re. Og jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg noen ganger tar meg i \u00e5 tenke at det skal bli lite grann spennende \u00e5 se hva som skjer etterp\u00e5, sier hun, mens det nesten gnistrer i det bl\u00e5 blikket.<\/p>\n

S\u00e5 trekker hun p\u00e5 skuldrene.<\/p>\n

\u2013 Men, hvis det ikke skjer noe, for det er jo absolutt en reell mulighet, plager det meg ikke.<\/p>\n

\u2013 Ikke?<\/p>\n

\u2013 Nei, for da vil jeg jo likevel ikke v\u00e6re der.<\/p>\n

Hvorfor denne sm\u00e5tt mor\u00adbide samtalen? Karoline Kr\u00fcger er jo stadig i sin beste alder, er frisk og oppeg\u00e5ende og synes \u00e5 st\u00e5 midt i en stadig blomstrende karriere. S\u00e5 hvorfor denne entusiasmen og interessen for siste teppefall. Vi skal komme tilbake til det.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SPENT:<\/b> Karoline Kr\u00fcger er hverken redd eller fremmed for \u00e5 tenke store tanker, ogs\u00e5 om hva \u2013 om noe \u2013 som venter oss alle p\u00e5 \u00abden andre siden\u00bb.
\n Pia Br\u00e5then\n <\/p>\n

En ny tid<\/p>\n

\u2013 Blodb\u00f8k. Det er blodb\u00f8k.<\/p>\n

Bergenseren Kr\u00fcger, som deler sin tid mellom hjembyen og Oslo, har i dag tatt turen til \u00d8vre Sem G\u00e5rd. Det er et gammelt og idyllisk belig\u00adgende hotell et par steinkast fra Skaugum i Asker. Ikke for noen annen grunn enn at fotografen mente det var et bra sted for \u00e5 ta fine bilder. N\u00e5 vandrer hun rundt i den store hagen og snakker om \u2013 tr\u00e6r.<\/p>\n

\u2013 Jeg er nok noe over snittet opptatt av tr\u00e6r. Tror jeg kan kjenne igjen de aller fleste p\u00e5 bladverket.<\/p>\n

\u2013 Og det der er en blodb\u00f8k?<\/p>\n

Hun nikker bestemt. S\u00e5 \u00adfaller en skygge av tvil over ansiktet hennes.<\/p>\n

\u2013 Nei, vent litt.<\/p>\n

Hun g\u00e5r noen skritt n\u00e6rmere og s\u00e5 puster hun lettet ut.<\/p>\n

\u2013 Blodl\u00f8nn! Den er langt mindre vanlig, men ogs\u00e5 veldig vakker. Interessen for dette har jeg hjemmefra. Alts\u00e5, det er ikke slik at jeg snakker med tr\u00e6rne, eller klemmer p\u00e5 dem, men jeg synes tr\u00e6r er ekstremt vakre. \u00c5 se p\u00e5 et pent tre er som \u2026 som \u00e5 drikke en \u00ad\u00e5rgangsvin med \u00f8ynene.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TR\u00c6R:<\/b> \u2013 \u00c5 se p\u00e5 et pent tre er som \u2026 som \u00e5 drikke en \u00e5rgangsvin med \u00f8ynene, sier Karoline Kr\u00fcger.
\n Pia Br\u00e5then\n <\/p>\n

Heldigvis valgte ikke Kr\u00fcger botanikk, med l\u00f8vtr\u00e6r som spesialfelt, som yrkesvei. Hun bemerket seg f\u00f8rst i \u00abHalvsju\u00bb og \u00abSyng med oss\u00bb p\u00e5 80-tallet og ble landskjent etter \u00e5 ha sunget og spilt balladen \u00abFor v\u00e5r jord\u00bb til en 5. plass i Eurovision i 1988.\u00a0<\/p>\n

Siden fulgte en serie albumutgivelser, og hun fulgte det vanlige m\u00f8nsteret: Det ene \u00e5ret ble brukt til \u00e5 lage nytt materiale, det neste til \u00e5 reise p\u00e5 turn\u00e9. Alt syntes s\u00e5re vel \u2013 i hvert fall fra utsiden.<\/p>\n

\u2013 Jeg husker at jeg satt og skrev l\u00e5ter, det m\u00e5 ha v\u00e6rt i 1999. Melodiene var ikke noe problem, musikken kommer lett til meg. Men jeg slet med tekstene. F\u00f8lte meg helt innestengt i mitt eget spr\u00e5k. Gikk i en slags loop. P\u00e5 det punktet var tekstene nesten som intellektuelle \u00f8velser og jeg skj\u00f8nte at det ikke gikk lenger. For tekster m\u00e5 ha kropp, som Kari Bremnes en gang sa. De m\u00e5 kjennes fysisk.<\/p>\n

Kr\u00fcger overlot tekstskrivingen til folk som Erik Hillestad, Tor \u00c5ge Bringsv\u00e6rd \u2013 og selveste Andr\u00e9 Bjerke. Tonesettingen av diktene til den for lengst avd\u00f8de ordkunstneren ble til en forestilling p\u00e5 Den Nationale Scene i Bergen. En kveld da hun sto der, et sted mellom \u00abFarao p\u00e5 ferie\u00bb og \u00abFort\u00f8yningen\u00bb, fikk hun en slags Eureka!-opplevelse.<\/p>\n

\u2013 Denne kvelden var det veldig f\u00e5 folk i salen, jeg tror jeg talte elleve, og nettopp derfor, ble f\u00f8lelsen ekstra sterk. Jeg kjente at dette var noe jeg fikk til og jeg skj\u00f8nte hvordan jeg skulle flytte en fortelling, en sang og en tekst, ut i kroppen \u2013 og videre ut i salen. For det er jo det man gj\u00f8r p\u00e5 teaterscenen. Du snakker ikke bare gjennom ordene og \u00admusikken, men ogs\u00e5 gjennom kroppen. Det gjorde det veldig tydelig for meg at dette var min greie. At det var dette jeg skulle gj\u00f8re resten av livet.<\/p>\n

Hun blunker. Lar \u00f8ynene v\u00e6re lukket et sekund eller to.<\/p>\n

\u2013 Den tidlige v\u00e5rkvelden i 2004 begynte en helt ny tid for meg.<\/p>\n

Les ogs\u00e5:\u00a0Ellen Arnstad: \u2013 Jeg ble enke som 57-\u00e5ring<\/a> <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n MUSIKALSK MENTOR: <\/b>Fra hun var rundt ti \u00e5r \u00adgammel, brukte faren til Karoline Kr\u00fcger henne som kordame da han underholdt som gitartrubadur p\u00e5 diverse tilstelninger. Dette bildet er tatt noen \u00e5r f\u00f8r sang\u00adkarrieren hennes begynte.
\n Eirik Alver\n <\/p>\n

Orket ikke mer<\/p>\n

I l\u00f8pet av den nye tiden, alts\u00e5 de siste tyve \u00e5rene, har vi sett Karoline Kr\u00fcger g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re en dyktig sanger, musiker og l\u00e5tskriver, til \u00e5 bli en sv\u00e6rt \u00adhabil musikalskuespiller. Hun har spilt, sunget og danset seg gjennom \u00abMamma Mia\u00bb 270 ganger og har spilt hovedrollen i \u00abChess\u00bb.\u00a0<\/p>\n

I h\u00f8st tonet Jan Eggum-musikalen \u00abEn natt forbi\u00bb ut for godt, etter tre \u00e5r og over 30 000 bes\u00f8kende. Men med tiden har hun ogs\u00e5 l\u00e6rt seg \u00e5 sette pris p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re andre ting enn store hovedroller.<\/p>\n

\u2013 I sommer var jeg i Moster Amfi og spilte baronessen i \u00abThe Sound of Music\u00bb.<\/p>\n

\u2013 Hun som st\u00e5r i veien for fromme Marias lykke, selveste skurken \u2013 alts\u00e5 hvis du ser bort fra nazistene?<\/p>\n

\u2013 Ja, og det er en fin rolle, med flere lag. Hun blir ofte fremstilt som arrogant og kald, en opportunist som er klar til \u00e5 samarbeide med \u00adnazistene, s\u00e5 lenge det gagner henne. Men hun er i tillegg en ganske trist figur.<\/p>\n

Hun tenker seg om.<\/p>\n

\u2013 Under den s\u00f8tladne overflaten handler jo \u00abThe Sound of Music\u00bb om et sp\u00f8rsm\u00e5l vi alle b\u00f8r stille oss, ikke minst slik verden er i dag: Hvor mye skal vi akseptere f\u00f8r vi tar \u00adansvar for andre enn oss selv?<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r mener du vi skal det?<\/p>\n

\u2013 Ja, det var det, da. Jeg \u00adsynes det er veldig vanskelig. Men med alt vi over\u00f8ses med hver dag, d\u00f8gnet rundt, om det er sminketips eller situasjonen i Gaza, blir det hele ganske absurd, sier hun og rister p\u00e5 hodet.<\/p>\n

\u2013 Min generasjon og generasjonen f\u00f8r det, var heldige. 90-tallet var lyst og h\u00e5pefullt, det meste syntes \u00e5 g\u00e5 i riktig retning. Bare vi snakket sammen, ville ting bli bedre. Men i dag synes avstanden mellom irritasjon, sinne og \u00adaksjon \u00e5 ha blitt veldig liten. Jeg tror at mange som sitter og ser p\u00e5 nyheter hver dag, ja, fra time til time, kjenner p\u00e5 en slags kollektiv tretthet. At man ikke lenger orker \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva b\u00f8llene i den globale skoleg\u00e5rden holder p\u00e5 med. Jeg tror mange har et sterkt behov for \u00e5 g\u00e5 ut i hagen og stelle plantene sine, som en ren motvekt til en verden som synes \u00e5 g\u00e5 fullstendig av hengslene.<\/p>\n

\u2013 Kjenner du p\u00e5 slike f\u00f8l\u00adelser?<\/p>\n

\u2013 Ja. Men hvis du sp\u00f8r om jeg er blitt flinkere til \u00e5 koble helt ut, s\u00e5 er svaret nok et solid \u00abtja\u00bb. De siste fem \u00e5rene har jeg fulgt med p\u00e5 nyhetsbildet hele tiden. I sommer var f\u00f8rste gang p\u00e5 lenge jeg bevisst valgte \u00e5 hente inn andre impulser, fordi jeg ikke orket mer. Orket ikke at Putin, Trump og Netanyahu skulle fors\u00f8ple livet mitt. Men \u2026<\/p>\n

Hun sl\u00e5r ut med hendene.<\/p>\n

\u2013 Samtidig m\u00e5 man jo f\u00f8lge med. Det f\u00f8lger jo ansvar med det ogs\u00e5.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: (+)\u00a0Det er lenge til vi bes\u00f8ker min mor p\u00e5 hytta igjen<\/a> <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HEDER OG \u00c6RE:<\/b> 18 \u00e5r gammel sang og spilte Karoline Kr\u00fcger seg inn i tusenvis av hjerter, b\u00e5de i Norge og resten av Europa. \u00abFor v\u00e5r jord\u00bb, med melodi av veteran Anita Skorgan, landet p\u00e5 en hederlig 5. plass i den internasjonale finalen i 1988.
\n Hanssen, Eystein\n <\/p>\n

Vinket til d\u00f8den<\/p>\n

Karoline Kr\u00fcger har v\u00e6rt \u00e5pen om hvor t\u00f8ft det var \u00e5 f\u00e5 diagnosen tarmkreft, og at behandlingen heller ikke var noen sp\u00f8k. Hun har ogs\u00e5 \u2013 omtrent i hvert eneste intervju siden det skjedde \u2013 snakket i detalj om ektemannens innbitte kamp for \u00e5 komme seg p\u00e5 \u00adbeina igjen etter front-mot-front-kollisjonen i 2018.\u00a0<\/p>\n

Det hun ikke har snakket like mye om, og som veldig mange andre som har opplevd lignende \u00adkriser ogs\u00e5 har erfart, er hvor forbl\u00f8ffende kort tid det tar f\u00f8r man glemmer.<\/p>\n

\u2013 I noen perioder f\u00f8lte jeg at jeg endelig hadde skj\u00f8nt hva som viktig, hva som betyr noe. Men, du vet, s\u00e5 kommer det tilbake igjen.<\/p>\n

\u2013 Hva kommer?<\/p>\n

\u2013 Livet. De gamle vanene og uvanene. Plutselig finner man ikke n\u00f8klene n\u00e5r man har d\u00e5rlig tid, og der og da f\u00f8les en bagatell som det som det aller verste som kan skje. Men \u2026 Livet er enormt, ja, ekstremt utfordrende. Og samtidig helt fantastisk. Man aner fred og ingen fare det ene \u00f8yeblikket, og s\u00e5 plutselig, skjer det noe. En ulykke. En diagnose. Ekstremopplevelser \u2013 jeg kaller dem det \u2013 gj\u00f8r plutselig alt \u00adekstremt tydelig. Hva som er viktig blir veldig svart-hvitt. For s\u00e5 \u00e5 f\u00e5 mykere og gr\u00e5ere kanter igjen med tiden.<\/p>\n

\u2013 Men alt blir vel likevel ikke helt som f\u00f8r?<\/p>\n

\u2013 Selvf\u00f8lgelig ikke. Jeg er nok ikke helt den samme n\u00e5, som jeg var f\u00f8r jeg ble syk og f\u00f8r Sigvart ble utsatt for ulykken.<\/p>\n

\u2013 Er du mer eller mindre redd?<\/p>\n

\u2013 Mindre. Selv om jeg ikke akkurat har h\u00e5ndhilst p\u00e5 d\u00f8den, har jeg vinket til ham p\u00e5 den andre siden av gaten, om du skj\u00f8nner.<\/p>\n

Hun tenker seg om et \u00f8yeblikk.<\/p>\n

\u2013 Men samtidig kan jeg \u00adtenke: Sitter jeg her og t\u00f8ffer meg n\u00e5?<\/p>\n

\u2013 Hva svarer du?<\/p>\n

\u2013 At det er lett \u00e5 SI at man er mindre redd, men \u2026<\/p>\n

Hun biter seg i underleppen.<\/p>\n

\u2013 Det kan jo selvf\u00f8lgelig skje ting, og s\u00e5 er jeg der igjen. Men likevel vil jeg nok si at jeg er mindre redd n\u00e5 enn f\u00f8r. Enda viktigere er at det har gjort noe med prioriteringene mine. Hva jeg vil bruke tid og krefter p\u00e5.<\/p>\n

\u2013 Bl\u00e5s i bagatellene?<\/p>\n

\u2013 Noe s\u00e5nt, ja. Men, s\u00e5 finner jeg ikke n\u00f8klene, og det blir kaos. Jeg er redd det er lite \u00e5 gj\u00f8re med det. Men s\u00e5nne sm\u00e5snuble-greier plager meg mindre enn f\u00f8r.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: Espen Nakstad:\u00a0\u2013 Jeg skulle gjerne delt opplevelsen med broren min<\/a> <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n OPPDATERT:<\/b> Med alle de d\u00e5rlige nyhetene som flommer over oss daglig, skj\u00f8nner Karoline Kr\u00fcger godt alle de som ikke orker \u00e5 f\u00f8lge med lenger. Hun fors\u00f8ker \u00e5 koble av selv, men har s\u00e5 langt lykkes d\u00e5rlig med det.
\n Pia Br\u00e5then\n <\/p>\n

Gullfiskminne<\/p>\n

P\u00e5 avstand hadde hun beundret Sigvart Dagsland, rogalendingen med gullstrupen, lenge. S\u00e5, etter et tilfeldig m\u00f8te i trappen p\u00e5 Studentsenteret i Bergen, ble beundringen gjensidig. Og n\u00e6r. Dette begynner \u00e5 bli ganske lenge siden. Det begynner ogs\u00e5 \u00e5 bli en stund siden parets to d\u00f8tre, Sophie og Emma, forlot barndomshjemmet \u2013 noe Kr\u00fcger innr\u00f8mmer er b\u00e5de \u00f2g.<\/p>\n

\u2013 For mange oppleves det at barna flytter ut som en slags kj\u00e6rlighetssorg. Og i likhet med \u00abvanlig\u00bb kj\u00e6rlighetssorg, finner man med tiden rom for det. Men s\u00e5, plutselig, kan det komme helt uanmeldt tilbake.<\/p>\n

\u2013 Hvordan opplever du det?<\/p>\n

\u2013 I s\u00e5nne sm\u00e5 blaff. \u00d8yeblikk der jeg kan ta meg i \u00e5 tenke at stuen hjemme i Bergen pleide \u00e5 v\u00e6re full av ungt liv. Og s\u00e5 er det andre dager, og det er nok flest av dem, der jeg nyter \u00e5 st\u00e5 opp om morgenen og drive med det jeg er opptatt av, alts\u00e5 musikk og teater, uten \u00e5 f\u00f8le at det g\u00e5r ut over noe annet. \u00c5 skifte mellom mamma- og proffmodus kunne v\u00e6re ganske krevende til tider.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SAMSTEMTE:<\/b> Da Karoline Kr\u00fcger og Sigvart Dagsland m\u00f8ttes, oppsto det raskt s\u00f8t musikk \u2013 bokstavelig talt. Og den kan stadig h\u00f8res. Paret har turnert land og strand rundt med flere fellesprosjekter \u2013 og har ingen \u00adplaner om \u00e5 slutte med det. Her fotografert sammen mens d\u00f8trene enn\u00e5 var sm\u00e5.
\n Eirik Alver\n <\/p>\n

Kr\u00fcger og Dagslands eldste datter Sophie har master i religionshistorie og har f\u00e5tt tittelen lektor, mens deres yngste Emma ble ferdig med en bachelorgrad i musikkteater i v\u00e5r.<\/p>\n

\u2013 Det er helt fantastisk! Ja, kjempestas! P\u00e5 flere m\u00e5ter. Min generasjon er kanskje den f\u00f8rste som opplever at ungdommen er mer kompetente p\u00e5 veldig mange omr\u00e5der. Jeg tar meg i hvert fall i \u00e5 si ting som: \u00abGj\u00f8r det du, da g\u00e5r det mye fortere\u00bb.<\/p>\n

\u2013 Er du nostalgisk anlagt?<\/p>\n

\u2013 Nei. Jeg har n\u00e6rmest gullfiskminne n\u00e5r det gjelder fortiden. At jeg er lite flink til \u00e5 ta bilder, gj\u00f8r det selvf\u00f8lgelig ikke lettere. Jeg tok pliktskyldigst bilder av mine barn og laget fotoalbum opp til de var s\u00e5nn \u00e5tte-ni \u00e5r, men s\u00e5 glapp det. Nei, jeg har ikke veldig stor glede av \u00e5 se meg tilbake. Kanskje det melder seg n\u00e5r jeg blir eldre, n\u00e5r jeg en gang ikke lenger har s\u00e5 mye \u00e5 se frem til? Jeg vet ikke.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: (+)\u00a0Er det min jobb \u00e5 ta meg av svigermoren min?<\/a> <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n DRAMATIKK I KULISSENE:<\/b> Rett f\u00f8r premieren p\u00e5 musikalen \u00abChess\u00bb m\u00e5tte Karoline Kr\u00fcger kaste inn h\u00e5ndkleet, og plukke opp krykkene. Brukket l\u00e5rhals er d\u00e5rlig forenelig med hovedrolle. Men hun m\u00f8tte p\u00e5 premieren, sammen med d\u00f8trene Sophie og Emma.
\n Marius Gulliksrud\n <\/p>\n

H\u00e5per p\u00e5 en \u00e5penbaring<\/p>\n

Og der er vi tilbake til begynnelsen \u2013 der Kr\u00fcger snakket om slutten. Om spredning av aske. I januar er det premiere p\u00e5 forestillingen \u00abSe Kr\u00fcger og del Barco f\u00f8r det er for sent\u00bb. Den handler om \u00abovergangen mellom \u00e5 tenke at livet er noe spennende som kommer deg i m\u00f8te, til at livet er noe som har skjedd\u00bb, for \u00e5 sitere Kr\u00fcger. Alts\u00e5 om det store og viktige tingene i livet.\u00a0<\/p>\n

Det er et samarbeid mellom henne og skue\u00adspillerkollega Eirik Del Barco Soleglad, og det hele begynte allerede for seks \u00e5r siden, da de spilte sammen i tomannsforestillingen \u00abBegynnelser\u00bb. En kveld, da de satt p\u00e5 hver sin side av sminkespeilet i garderoben, lente hun seg til siden, s\u00e5 p\u00e5 sin medspiller og spurte: \u00abEirik, hva tror du skjer n\u00e5r vi d\u00f8r?\u00bb.\u00a0<\/p>\n

Kollegaen m\u00e5tte innr\u00f8mme at han ikke hadde tenkt s\u00e5 mye p\u00e5 det, men han hadde nok et litt mer pessimistisk syn p\u00e5 problematikken enn Kr\u00fcger hadde. Og stadig har.<\/p>\n

\u2013 Jeg aner selvf\u00f8lgelig ingen ting, men samtidig tror jeg at vi alle vil f\u00e5 en slags \u00e5penbaring, en s\u00e5nn aha-opplevelse av typen: \u00ab\u00c5, ja! Det er selvf\u00f8lgelig s\u00e5nn det henger sammen! N\u00e5 skj\u00f8nner jeg!\u00bb.<\/p>\n

\u2013 Hvis din kollega har rett, hvis det alts\u00e5 ikke er noe \u00e5 snakke om p\u00e5 \u00abden andre siden\u00bb, hva da?<\/p>\n

\u2013 Da er jeg jo, som sagt, overhodet ikke der til \u00e5 f\u00e5 med meg noe som helst. Selv om jeg kommer til \u00e5 bli blir skuffet. Hvis det p\u00e5 noe slags vis gir mening. Ha-ha.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r den tid en gang kommer, s\u00e5 vil du alts\u00e5 kremeres?<\/p>\n

Kr\u00fcger nikker bestemt.<\/p>\n

\u2013 Og som den Bergens-patrioten du er, skal asken spres p\u00e5 Ulriken, men ikke p\u00e5 toppen.<\/p>\n

\u2013 Nei. Jeg vil ikke v\u00e6re til un\u00f8dvendig bry. S\u00e5 jeg har sagt til Sigvart at lenger nede p\u00e5 fjellet, der bilveien slutter, er et fint sted. Da blir det ikke s\u00e5 slitsomt for mine etterlatte.<\/p>\n

\u2013 Praktisk og rasjonell til det siste \u2013 og ogs\u00e5 hinsides det?<\/p>\n

Hun smiler.<\/p>\n

\u2013 Ja. Da slipper de som savner meg \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 langt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"\u2013 Nei, jeg vil ikke at asken min skal str\u00f8s p\u00e5 toppen av Ulriken. Men p\u00e5 fjellet med…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":103937,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-103936","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115660884973339901","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/103936","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=103936"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/103936\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/103937"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=103936"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=103936"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=103936"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}