{"id":104068,"date":"2025-12-04T13:19:15","date_gmt":"2025-12-04T13:19:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/104068\/"},"modified":"2025-12-04T13:19:15","modified_gmt":"2025-12-04T13:19:15","slug":"octopath-traveler-0-anmeldelse-gamereactor-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/104068\/","title":{"rendered":"Octopath Traveler 0 Anmeldelse – Gamereactor"},"content":{"rendered":"

Jeg begynner med en tilst\u00e5else: Jeg har ikke spilt de to foreg\u00e5ende delene i denne serien. Hvorfor ikke, sp\u00f8r du kanskje? Jeg elsker turbaserte japanske rollespill av den gamle skolen, og de ni f\u00f8rste Final Fantasy -spillene, spesielt VI, VII og IX, er mine personlige favoritter. Siden den gang har jeg stort sett bare spilt nyutgivelser, remastere og remakes av denne serien p\u00e5 alt fra NDS, PSP og 3DS til PS5, ettersom jeg mistet h\u00e5pet i retningen som ble tatt etter X. Men nok om den serien, selv om den var verdt \u00e5 nevne her fordi Octopath Traveler 0 gir meg omtrent den samme f\u00f8lelsen som Hironobu Sakaguchis fantastiske saga.<\/p>\n

Grunnen til at jeg ikke kastet meg hodestups inn i det f\u00f8rste Octopath Traveler var rett og slett p\u00e5 grunn av en litt forvirrende eksklusivitetshistorie der jeg manglet maskinvare og tiden l\u00f8p fra meg til fordel for andre ting. I dag kan de imidlertid oppleves p\u00e5 alle formater, og det er p\u00e5 h\u00f8y tid for meg \u00e5 gi de to f\u00f8rste en velfortjent sjanse i denne helt frittst\u00e5ende trilogien av det mer klassiske snittet.<\/p>\n

Jeg har spilt Octopath Traveler 0 p\u00e5 Switch 2, og det gir mersmak, for dette er akkurat min type oppsett og historie.<\/p>\n

\"OctopathImponerende katedraler og moderne lyssetting.<\/p>\n

Dette er en annonse:<\/p>\n

En stor, men vesentlig forskjell denne gangen er at vi f\u00e5r lov til \u00e5 skape v\u00e5r egen hovedperson i en mindre, men fullgod editor, mens tidligere spill har hatt forh\u00e5ndsdefinerte karakterer og historier med ulike startpunkter p\u00e5 verdenskartet. Denne gangen er det st\u00f8rre fokus p\u00e5 en mer personlig opplevelse og reise gjennom landet Orsterra der spillet foreg\u00e5r, noe som gjenspeiles i de mange systemene og retningene der du kan tilpasse din fighter i form av jobbklasser, evner og angrep, og ogs\u00e5 din egen grad av innflytelse over kommende interaksjoner med karakterer underveis. Historien gir ogs\u00e5 rom for en viss grad av personlige preferanser, der det overordnede plottet etter prologen \u00e5pner seg opp i tre hovedretninger som du kan f\u00f8lge, men ogs\u00e5 hoppe mellom for variasjonens skyld, der interessante m\u00f8ter og et godt utvalg av milj\u00f8alternativer venter.<\/p>\n

\"Octopath\"OctopathMilj\u00f8ene er varierte og tar oss med over land og hav.<\/p>\n

Historien begynner i det vennlige samfunnet Wishvale, der den \u00e5rlige festivalen som skal bringe god avling, lykke og velstand, er i ferd med \u00e5 begynne med tenningen av et tradisjonelt og hellig b\u00e5l. Barndomsvennen din Stia er opptatt med dekorasjoner, mens Phenn, en foreldrel\u00f8s gutt som du ser p\u00e5 som en bror, og som n\u00e5 er medlem av bygarden der faren din er kaptein, gj\u00f8r sitt beste for \u00e5 holde byen trygg. I kontrast til festlighetene i bakgrunnen planlegger en trio gr\u00e5dige tyranner et angrep p\u00e5 byen, der det sies at en hellig ring er gjemt, noe som snart f\u00f8rer til \u00f8deleggelse og tragedie, der landsbyen brennes ned til grunnen og langt fra alle slipper uskadd unna. Spilleren og Stia klarer \u00e5 flykte til en hytte, hvor de ligger lavt og fordriver tiden…<\/p>\n

\"Octopath\"OctopathWishvale f\u00f8r og etter…<\/p>\n

Dette er en annonse:<\/p>\n

Etter prologen st\u00e5r du overfor en rekke valg, hvorav den ene er jobbklasse, og tro mot sjangeren finner vi alt vi forventer, som Warrior, Thief, og Scholar, hvis prim\u00e6re bruksomr\u00e5der er fysisk styrke og h\u00f8yere helse, raske angrep med evnen til \u00e5 stjele, og litt mer skj\u00f8re magikere som bruker elementene. De fem andre klassene av totalt \u00e5tte er mer hybrider som blander offensiv med defensiv og ulike strategiske evner som kan dele ut buffs og debuffs, ispedd mer unike egenskaper. Senere i spillet f\u00e5r du imidlertid lov til \u00e5 velge fritt mellom alle klassene og g\u00e5 opp i niv\u00e5 innenfor hver enkelt, samt kombinere aspekter av dem med hverandre for \u00e5 f\u00e5 enda mer variasjon og muligheter.<\/p>\n

Felles for dem alle er at de kjemper med to ulike v\u00e5penkategorier som man ogs\u00e5 kan bytte mellom i sanntid i kamp; en Hunter bruker for eksempel b\u00e5de pil og bue og en \u00f8ks. Det finnes ogs\u00e5 et smart system for \u00e5 l\u00e5se opp nye evner i den rekkef\u00f8lgen du \u00f8nsker, der kravet for neste oppl\u00e5sing gradvis krever flere poeng. Dette er et genialt konsept der jeg som spiller ikke er l\u00e5st fast i et rammeverk, men hele tiden utvikler meg innenfor det jeg faktisk \u00f8nsker, og kan vurdere hvor jeg bruker mine hardt opptjente erfaringspoeng. P\u00e5 samme m\u00e5te kommer angrep og evner i form av gjenstander som jeg kan utstyre figurene med p\u00e5 samme m\u00e5te som rustninger, hjelmer eller ringer, noe som gir enda flere alternativer til en allerede modul\u00e6r og fri spillestil.<\/p>\n

\"Octopath\"OctopathMange trange korridorer m\u00e5 navigeres.<\/p>\n

Etter \u00e5 ha bestemt seg for en klasse, vender spilleren og Stia tilbake til restene av Wishvale, hvor de st\u00e5r overfor et nytt valg: De tre antagonistene bak angrepet personifiserer og gjenspeiler en overordnet moralsk innflytelse p\u00e5 hvordan verden som helhet fungerer. Systemet kalles «Path Actions» og er delt inn i tre omr\u00e5der: Wealth, Power, og Fame. Avhengig av hvilken av disse tre du velger, vil du f\u00e5 et l\u00f8ft p\u00e5 det aktuelle omr\u00e5det, noe som vil p\u00e5virke dine sjanser og evner i fremtidige interaksjoner med landsbyboere og karakterer underveis. Alle «Path Actions» \u00f8ker i niv\u00e5 over tid, delvis gjennom historien, men ogs\u00e5 gjennom gjerninger, valg, sideoppdrag, hvem du knytter b\u00e5nd med og mye mer. Avhengig av niv\u00e5et ditt p\u00e5 disse omr\u00e5dene har du st\u00f8rre eller mindre sjanse, beregnet i prosent, for \u00e5 lykkes i interaksjonene med NPC-er.<\/p>\n

Kanskje du vil prute og kj\u00f8pe en unik gjenstand de har i sin besittelse (Wealth), utfordre dem til en duell om et nytt v\u00e5pen (Power), eller rett og slett sjarmere og overtale dem (Fame) til at du virkelig trenger de helsegjenstandene som s\u00e5 ofte brukes i kamp. Dette gj\u00f8r enhver interaksjon med en NPC til et interessant m\u00f8te som genererer konkrete gjenstander i tillegg til historie og informasjon, og mange av dem kan ogs\u00e5 rekrutteres til \u00e5 hjelpe til med gjenoppbyggingen av Wishvale.<\/p>\n

\"Octopath\"Octopath\u00c5 gjenoppbygge hjembyen din er et lite minispill.<\/p>\n

Gjenoppbyggingen av landsbyen er en sentral del av eventyret, der byen gradvis vokser til en selvforsynt hjemmebase. For \u00e5 oppn\u00e5 dette kreves det r\u00e5materialer, ressurser og arbeidskraft. T\u00f8mmer, stein, metall, stoff og fr\u00f8 kan samles i omgivelsene eller kj\u00f8pes i andre landsbyer, eller som bel\u00f8nning etter et klassisk «random encounter». Personer og arbeidskraft rekrutteres ved hjelp av overtalelse i de mange byene og landsbyene du passerer gjennom, der ulike anskaffelser har ulike ferdigheter i vertshus, butikker, jordbruk og mer. \u00c5 bygge opp igjen hjembyen din, plassere ut hus og dekorere er en unik funksjon som ikke bare er avslappende \u00e5 pusle med som et slags minispill i seg selv, men som ogs\u00e5 gir en f\u00f8lelse av gjenf\u00f8delse der du setter ditt eget preg p\u00e5 hvordan den skal utformes og hvilke fremtidige bel\u00f8nninger du \u00f8nsker at den skal generere. Det er enkelt og nedstrippet nok til at det ikke stjeler tiden din, hvis du, som meg, ikke liker \u00e5 bygge baser eller drive med den typen administrasjon. Du velger selv hvor estetisk tiltalende eller plassbesparende det skal se ut til slutt.<\/p>\n

\"OctopathEn uhellig treenighet som m\u00e5 styrtes.<\/p>\n

Men vi skal selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 g\u00e5 etter dem som st\u00e5r bak all elendigheten. Den gr\u00e5dige heksen Herminia huserer i den fordervede byen Valore, den korrupte milit\u00e6rlederen Tytos styrer og kontrollerer Emberglow med jernh\u00e5nd, og den siste lorden, Auguste, med sin lave og ubehagelige stemme, er en sadistisk dramatiker som holder til i Theatropolis. Alle symboliserer de korrupsjon og ondskap i ulike forkledninger, der rikdom, makt og ber\u00f8mmelse har steget dem til hodet.<\/p>\n

Det er tre hovedveier gjennom historien, der du kan f\u00f8lge den ene, den andre eller hoppe mellom dem n\u00e5r som helst, avhengig av hvor du retter skrittene dine p\u00e5 verdenskartet. Auguste gjorde inntrykk p\u00e5 meg i prologen, s\u00e5 jeg valgte \u00e5 f\u00f8lge den veien til \u00e5 begynne med. Jeg beskrev ham nettopp som sadistisk, men en mer presis beskrivelse ville kanskje v\u00e6rt fullblodspsykopat, for jeg blir av og til forbl\u00f8ffet over hva som sies og skjer i kapitlet hans, der Augustes ugjerninger danner grunnlaget og inspirasjonen for teaterforestillingene han er kjent for, og som fengsler alle som er vitne til dem. Til tider n\u00e5r det et niv\u00e5 som f\u00e5 gr\u00f8ssere kan matche, noe som er uvanlig \u00e5 se i et japansk rollespill av denne typen, uten \u00e5 r\u00f8pe for mye. Skurkene er interessante, velskrevne, unike og tvers igjennom depraverte.<\/p>\n

\"Octopath\"OctopathAuguste er en skikkelig forskrudd liten kjeltring.<\/p>\n

Akkurat som i de tidligere spillene i serien er det turbaserte kamper, noe som betyr et avm\u00e5lt tempo med mer tankevirksomhet. Nytt i denne utgaven er at du kan ha opptil \u00e5tte figurer i gruppen din, fordelt p\u00e5 en fremre og en bakre linje. Den fremste rekken kjemper, mens den bakre rekken st\u00e5r klar til \u00e5 avl\u00f8se den fremste karakteren, noe som skaper utallige strategiske kombinasjoner. Den bakre linjen regenererer ogs\u00e5 helse og spillets ekvivalent til «mana», kalt SP. Break & Boost -systemet som ble etablert i Octopath Traveler, er ogs\u00e5 til stede her, og g\u00e5r i bunn og grunn ut p\u00e5 \u00e5 bryte ned fiendens skjold med den typen skade de er mest utsatt for, noe som til slutt tar dem ut av spill og \u00e5pner dem opp for mer skade. Hvert «trekk» genererer ogs\u00e5 BP (Boost Points), som brukes sammen med et hvilket som helst angrep for \u00e5 utl\u00f8se flere gjentatte slag i rekkef\u00f8lge eller mer oppgraderte angrep. I tillegg til dette finnes det ogs\u00e5 Ultimate Techniques, som er nye i denne utgaven og best kan beskrives som «innkallinger» fra Final Fantasy.<\/p>\n

Kampsystemet kan virke litt nedstrippet til \u00e5 begynne med, men det blir mye mer dynamisk, variert og levende jo flere karakterer du rekrutterer og angrep du skaffer deg. Legg til de positive og negative statusendringene som er en del av denne sjangeren, samt fiender som kan p\u00e5virke begge sider samtidig eller bytte karakter for deg, s\u00e5 blir det fort veldig hektisk og p\u00e5 ingen m\u00e5te en dans p\u00e5 roser. Jeg skulle imidlertid gjerne sett litt mer animerte fiender, da de til tider kan virke litt statiske.<\/p>\n

\"Octopath\"OctopathSpillets turbaserte kamper er glimrende, men fiendene er litt stive.<\/p>\n

Spillet har en halv\u00e5pen struktur, der visse omr\u00e5der er avstengt til senere, mens andre krever et h\u00f8yere niv\u00e5 for \u00e5 kunne angripes. Omgivelsene er varierte, og spenner fra fortryllede skoger, frosne fjelltopper og solfylte strender til forfalne sp\u00f8kelsesbyer og overd\u00e5dige eventyrslott. I tillegg kommer utallige mindre, isolerte «fangehull» som ofte huser en boss som vokter noe av stor verdi. Omgivelsene er livlige n\u00e5r det gjelder detaljer og for det meste vakre i den bevisst retrostilen i HD-2D vi er vant til, med avansert belysning, refleksjoner og partikkeleffekter pakket inn via Unreal Engine 5. Det er imidlertid noen teksturer som ser merkelig lavoppl\u00f8ste ut og skiller seg ut, om dette er en feil eller et resultat av at Switch 2 ikke er kraftig nok, skal jeg la v\u00e6re usagt, eller om det skyldes at det i hovedsak er en oppskalert, utvidet og kraftig modifisert mobiltittel. Det ser betydelig bedre ut i bevegelse enn i stillbilder, der spesielt HDR gir bedre kontrast og farger.<\/p>\n

Bildefrekvensen er stabil og god, selv om mer avanserte milj\u00f8er kan rykke litt til tider, men aldri i den grad at det har en merkbar innvirkning. Jeg skulle imidlertid gjerne sett litt st\u00f8rre milj\u00f8er og f\u00e6rre av de trange, trange passasjene, som utgj\u00f8r st\u00f8rstedelen av spillet. Det er mye \u00e5 oppdage og mange sideoppdrag \u00e5 ta fatt p\u00e5, noe som ofte f\u00f8rer til at nye bekjentskaper slutter seg til troppen din, som teller over 30 karakterer. Det er et stort spill n\u00e5r det gjelder innhold og omfang, s\u00e5 du m\u00e5 regne med \u00e5 bruke rundt 100 timer for \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av det. Musikken er ogs\u00e5 velkomponert, med feiende strykere og smekre pianoer, akkurat som den skal v\u00e6re. Stemmeskuespillet holder ogs\u00e5 h\u00f8y standard, og jeg spilte med engelske stemmer, men japansk er ogs\u00e5 tilgjengelig for de som foretrekker det.<\/p>\n

\"Octopath\"OctopathGammelt og nytt i skj\u00f8nn harmoni.<\/p>\n

Octopath Traveler 0 har gjennomtenkte jobb- og kampsystemer, velskrevne karakterer og den eventyrlige og «klassiske» historien jeg har savnet de siste 10+ \u00e5rene. Path Actions med Power, Wealth, og Fame er et system som gj\u00f8r alle interaksjoner til bel\u00f8nninger. Det er retro og moderne p\u00e5 samme tid og vekker lidenskapen for sjangeren til live igjen, enten du er en gammel traver eller har fulgt med p\u00e5 avstand og ikke v\u00e5get \u00e5 ta steget. Octopath Traveler 0 er like mye Final Fantasy fra fortiden som det er noe nytt som spisser og finjusterer et kjent konsept med nye funksjoner. Dette er new old-school p\u00e5 alle de riktige m\u00e5tene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Jeg begynner med en tilst\u00e5else: Jeg har ikke spilt de to foreg\u00e5ende delene i denne serien. Hvorfor ikke,…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":103075,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-104068","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115661502442578236","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/104068","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=104068"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/104068\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/103075"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=104068"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=104068"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=104068"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}