Rod Stewarts glemte l\u00e5t<\/p>\n
At l\u00e5ten i det hele tatt var ledig, var nesten komisk. Rod Stewart hadde spilt den inn f\u00f8r henne, men plateselskapet hans hadde gjemt den bort fordi den ikke passet imaget hans. Dermed sto d\u00f8ren p\u00e5 gl\u00f8tt for at sangen skulle f\u00e5 sitt virkelige \u00f8yeblikk. Og det \u00f8yeblikket kom med et brak.<\/p>\n
Da Warwick ringte Bacarach og Sager dagen etter sa de at det ikke var noen god tanke \u00e5 spille den inn p\u00e5 nytt fordi den allerede var kjent for publikum.<\/p>\n
Dionne Warwick stod p\u00e5 sitt. Hun ville bruke sangen til \u00e5 gi oppmerksomhet til noe som stod hennes hjerte n\u00e6r.<\/p>\n
AIDS<\/p>\n
![\"(Original](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/GettyImages-515241068.jpg\")
<\/p>\n
Elizabeth Taylor og Betty Ford var to av de som f\u00f8rst begynte \u00e5 gi offentlig oppmerksomhet til sykdommen fra amerikanske kjendiser.
\n Foto: Bettmann (Getty Images)\n <\/p>\n
Underholdningsbransjen ble s\u00e6rlig hardt rammet og samtidig lammet av frykt. Warwick opplevde \u00f8deleggelsene p\u00e5 n\u00e6rt hold. Hun s\u00e5 venner, kolleger, fris\u00f8rer og lysteknikere, det usynlige maskineriet i musikkens verden, visne hen og d\u00f8 av en sykdom legene knapt kunne navngi. Hun mistet ogs\u00e5 sin egen assistent til aids tidlig i epidemien.<\/p>\n
Reagan-administrasjonens respons p\u00e5 krisen var preget av taushet. President Ronald Reagan uttalte seg ikke offentlig om aids p\u00e5 flere \u00e5r etter at epidemien startet. I dette lederl\u00f8se rommet falt ansvaret for \u00e5 si ifra p\u00e5 aktivister og etter hvert ogs\u00e5 p\u00e5 kunstnere.<\/p>\n
Under planleggingen av innspillingen bes\u00f8kte Elizabeth Taylor studioet. Hun foreslo at sangen skulle fungere som et grunnleggende verkt\u00f8y for innsamling til den nyopprettede American Foundation for AIDS Research. Bacharach, Sager, artistene og plateselskapet sa ja uten \u00e5 blunke.<\/p>\n
Les ogs\u00e5<\/b>: Det startet med en tilfeldighet i et studio, og ga oss 80-tallets maxi-singler<\/a><\/p>\n Resultatet kom til \u00e5 ryste USA.<\/p>\n Supergruppen ble til<\/p>\n Supergruppen i 2011 Dionne Warwick ville gi singelen hun skulle gi ut ekstra oppmerksomhet, og samlet sammen et stjernelag. Stevie Wonder var det naturlige f\u00f8rstevalget for Warwick. Vennskapet deres gikk ti\u00e5r tilbake, og de hadde samarbeidet en rekke ganger innenfor de samme R&B- og popmilj\u00f8ene. Wonder bidro med mer enn stemmen sin; han kom ogs\u00e5 med et s\u00e6regent musikalsk uttrykk.<\/p>\n Han hadde tidligere jobbet med Elton John p\u00e5 \u00abI Guess That’s Why They Call It The Blues\u00bb, der han spilte munnspillsolo, og Warwick visste at hans melodiske teft ville bli avgj\u00f8rende for innspillingen.<\/p>\n At Gladys Knight ble med, var et kraftfullt oppgj\u00f8r med bransjens trang til \u00e5 sette kvinnelige artister opp mot hverandre. I \u00e5revis hadde musikkpressen dyrket rykter om en rivalisering mellom Warwick og Knight, de to fremste dronningene av sofistikert soul. I virkeligheten delte de et sterkt b\u00e5nd der de sammen hadde navigert seg gjennom de segreguerte scenene p\u00e5 1960-tallet.<\/p>\n \u00c5 invitere Knight var Warwicks m\u00e5te \u00e5 rive ned disse ryktene p\u00e5. Elton Johns deltakelse kom i stand gjennom et typisk Hollywood-tilfeldighet. Warwick st\u00f8tte p\u00e5 den britiske superstjernen i en dagligvarebutikk i Beverly Hills kvelden f\u00f8r innspillingen.<\/p>\n \u00abJeg sa: \u2018Jeg spiller inn i morgen og jeg trenger deg.\u2019 S\u00e5 enkelt var det\u00bb, fortalte Dionne Warwick senere.<\/p>\n Les ogs\u00e5: <\/b>Jennifer Rush: Popikonet som mistet sine egne sanger til andre, og selv forsvant<\/a><\/p>\n Verden hadde stoppet opp<\/p>\n Da l\u00e5ten ble sluppet i oktober 1985, var det som om verden stoppet opp. Den suste rett inn p\u00e5 f\u00f8rsteplass i USA og holdt seg der. Den ble \u00e5rets mest popul\u00e6re l\u00e5t i 1986. Den vant Grammy-priser. Den l\u00f8ftet tre av tidens st\u00f8rste musikkikoner videre opp mot superstjernestatus.<\/p>\n Og viktigst av alt: Den samlet inn mer penger til AIDS-forskning enn noen enkelt l\u00e5t f\u00f8r den.<\/p>\n Over tre millioner dollar gikk rett til amfAR. I dag h\u00f8res det kanskje lite ut, men for 1980-tallets forskere var det livreddende. AIDS-forskningen var underfinansiert, politisk betent og nesten uten st\u00f8tte. Pengene fra \u00abThat\u2019s What Friends Are For\u00bb betalte for laboratorier, forskere og de f\u00f8rste h\u00e5pefulle medisinske gjennombruddene.<\/p>\n L\u00e5ten ga ansiktet til en tragedie som altfor mange fors\u00f8kte \u00e5 gjemme bort. N\u00e5r Middle America skrudde p\u00e5 radioen og h\u00f8rte Elton John og Stevie Wonder synge om lojalitet, handlet det ikke lenger om \u00abdem\u00bb. Det handlet om oss. Den varme, trygghetsfylte popballaden ble et trojansk hest for h\u00e5p.<\/p>\n![\"NEW](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/Stevie+Wonder+Gladys+Knight.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Larry Busacca (Getty Images)\n <\/p>\n