\n John, Paul, Ringo og George, p\u00e5 John F. Kennedy Airport, 1964.
\n Foto:<\/strong> AP<\/p>\n
De gjenv\u00e6rende tre slukket straks h\u00e5pet. \u00abUten John er det ikke The Beatles\u00bb. Selvsagt. Og da George d\u00f8de, seks \u00e5r senere, var alt f\u00e5fengt h\u00e5p borte. Men igjen st\u00e5r musikken, filmene og ny graving i historien. Og den er s\u00e5 rik at de kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 grave, og vi kommer til \u00e5 lytte og se, i ti\u00e5r fremover.<\/p>\n
\u00abAnthology\u00bb p\u00e5 TV i 1995 endret p\u00e5 alt dette. Serien ble en enorm seersuksess og platene som ble utgitt i forbindelse med serien, solgte i enorme antall, selv om de, for \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig, utelukkende er ting bare de eksepsjonelt Beatles-interesserte har interesse av.<\/p>\n
Jeg opplevde et utrolig flaut \u00f8yeblikk i USA da jeg var der i 1995, og faktisk s\u00e5 f\u00f8rste episode der med et vennepar. Min kompis, medium musikkinteressert, gikk ut, motivert av min \u00abAnthology\u00bb-interesse, og kj\u00f8pte Vol. 1, Dobbelt-CD. Jeg tror han spilte tre spor, og s\u00e5 begravde han den i hylla. Det er risikosport \u00e5 anbefale kulturobjekter til venner.<\/p>\n
Poenget med historien er at omtrent alle lot seg rive med av Anthology i 1995. Det var en fantastisk opplevelse \u00e5 se live-klipp, intervjuer, tidlige \u00abmusikkvideoer\u00bb man aldri hadde sett. Og med en flunkende ny \u00abBeatles\u00bb-l\u00e5t (George, Paul og Ringo, som la musikk og sang p\u00e5 en gammel John-demo), \u00abFree as a Bird\u00bb, som til og med var ganske bra.<\/p>\n
Litt som The Beatles-hysteriet, vil nok en slik entusiasme aldri kommer tilbake. N\u00e5 ligger jo alt ute p\u00e5 nettet i 10.000 YouTube-klipp. Da? Slike arkivklipp var ekstreme knapphetsgoder.<\/p>\n
Den f\u00f8rste Anthology-utgaven som ble vist, var dr\u00f8ye seks timer lang. Etter cirka 10 \u00e5r ble hele serien relansert p\u00e5 DVD, og da sterkt utvidet, med cirka tre timer nytt innhold, til alle Beatles-fantasters store glede. En slags \u00abdefinitiv\u00bb versjon, \u00abdirector’s cut\u00bb.<\/p>\n
2025-versjonen, den som skinner som gull p\u00e5 Disney n\u00e5, er en hybrid mellom disse to versjonene. Spilletid ligger cirka midt mellom de to f\u00f8rste versjonene. Men serien har f\u00e5tt seg et kraftig ansiktsl\u00f8ft.<\/p>\n
Lyden er fabelaktig, alle bildene er s\u00e5 knivskarpe som mulig, alle tennene til gutta er kritthvite, og \u00f8ynene til Paul er skummelt bl\u00e5. AI har definitivt str\u00f8ket sin kj\u00e6rlige, perfekte h\u00e5nd over verket, og s\u00e5 kan folk mene hva de vil om akkurat d\u00e9t.<\/p>\n
Er man opptatt av ting som \u00abPK\u00bb og \u00abWoke\u00bb, vil man sikkert ogs\u00e5 finne ut at 1995 ikke er 2025. Sekvenser, for eksempel der John gj\u00f8r spastiske bevegelser i kropp og ansikt, som de moret seg med (og forklarte at var uskyldig ment) i DVD-versjonen, er resolutt fjernet her.<\/p>\n
La oss si at de fleste leserne her verken s\u00e5 p\u00e5 TV i 1995, eller har sett DVD-ene av Anthology. Hva kan man da vente seg? La meg komme enkelte mulige innvendinger i forkj\u00f8pet: Dette er serien som p\u00e5 veldig mange m\u00e5ter skapte malen for rockedokumentarer, som det har blitt tusenvis av, de 30 \u00e5rene siden 1995.<\/p>\n Man g\u00e5r kronologisk fremover, og innimellom f\u00e5r man, forh\u00e5pentligvis, interessante og opplysende intervjuer med sentrale folk i historien som fortelles. Det er nok mulig at enkelte tenker at dette er litt vel safe og tradisjonell filmskaping. Men, kalibrer, litt som med Beatles selv, at dette var en aning sensasjonelt og nyskapende da det kom.<\/p>\n Kronologi er nevnt. Vi f\u00e5r hele utviklingen, fra Liverpools (overraskende gr\u00f8nne) forsteder etter 2. verdenskrigs utbombete Liverpool, via Hamburgs kneiper, til The Beatles-galskap i England, og USA og verden, og overgangen til dop, langt h\u00e5r, moderne rock og studioliv, til krasjlandingen da 60-tallet var over. Ingen fortellerstemme. Alt er fortalt av de fire selv, de var i overkant av 50 \u00e5r, bare 20 dr\u00f8ye \u00e5r etter bruddet. Og John, da, i arkivopptak fra 70-tallet.<\/p>\n De omtrent eneste andre som f\u00e5r fortelle, er produsenten George Martin, altmuligmannen deres, Neil Aspinall, PR-sjefen Derek Taylor og arkivopptak av manager Brian Epstein. Det er ingen kritikere som kommer med panegyriske analyser eller samtidige artister eller yngre disipler som maler dem opp og ned med overstr\u00f8mmende ros.<\/p>\n Det er bare fortellinger om hvordan det opplevdes \u00e5 v\u00e6re \u00abi stormens \u00f8ye\u00bb, som er deres eget bilde som gjentas ofte: Det er vilt kaos rundt dem i \u00e5r etter \u00e5r. Men i lukkede rom, rundt de fire, er det helt rolig.<\/p>\n Innimellom de korte intervjusekvensene drives historien videre av sensasjonelle filmklipp og en stor mengde konsert- og TV-opptak av disse eviggr\u00f8nne hitene deres. Grunnen til at jeg ikke har betenkeligheter med \u00e5 anbefale alle som kan \u00e5 se den, er at selve historien er s\u00e5 episk og perfekt. Oppgang og fall, vennskap som brytes (og leges), sjarme og kjemi til tusen. V\u00e6r vitne til hvordan den vestlige verden ble bergtatt av dem. <\/p>\n Det er mye annet \u00e5 more seg med ogs\u00e5. Opptakene ble gjort over en lengre periode p\u00e5 starten av 90-tallet. B\u00e5de kl\u00e6rne og frisyrene til de gjenlevende gutta er opp og ned p\u00e5 skalaen \u00abunderholdende\u00bb. Jeg har alltid pr\u00f8vd \u00e5 holde hardt p\u00e5 at George var \u00abmin\u00bb Beatle (alle har en!). Men jeg fornektet det i 1995, og er voksen nok til \u00e5 si det n\u00e5: Han er Herr Nedtur i disse intervjuene.<\/p>\n Til \u00e5 v\u00e6re en fyr som alle ber\u00f8mmet for sin humor og vennlighet, er han p\u00e5fallende negativ og mutt gjennom alle disse 8 pluss timene. Paul er litt friere enn de standard-h\u00f8flige svarene man er vant med fra ham. Stakkars gutt, han har blitt spurt 50.000 ganger om de samme tingene de siste 55 \u00e5rene. Og f\u00f8r det ogs\u00e5.<\/p>\n Ringo er for meg stjerna her. Genuint interessant \u00e5 h\u00f8re p\u00e5, morsom og klok og \u00e6rlig.<\/p>\n Som ekstra lokkemiddel for \u00e5 tilbringe timer med \u00abBeatles Anthology\u00bb nok en gang, har filmmakerne laget en ekstra times episode, som best\u00e5r stort sett av opptak fra da de tre gjenlevende jobbet med disse \u00abThreetles\u00bb-sporene, av gamle John-opptak, i 94\u201395. Det er r\u00f8rende \u00e5 se, men er mest en kuriositet. Og selv om de har bare inkludert klipp der stemningen er god, aner iallfall jeg en undertone av at \u00abdette gj\u00f8r vi kun for dokumentarens skyld.\u00bb<\/p>\n Negative George tillot aldri \u00abgjenforening\u00bb p\u00e5 90-tallet, og det er like greit at det ble s\u00e5nn. De er borte n\u00e5, nesten alle. John, George, George Martin, Neil Aspinall, Derek Taylor, Brian Epstein. Diskusjonen er gammel, og evig gyldig, n\u00e5r man diskuterer rock og popul\u00e6rmusikk: Foretrekker man at artist beholdes i sin evig perfekte tilstand, der man kan fantasere om hva man aldri fikk oppleve, eller vil man ha mange og lange avsluttende kapitler, av varierende og gjerne synkende kvalitet, men likevel, alltid et og annet som minner om storhet?<\/p>\n The Beatles\u2019 store rivaler (og gode venner) The Rolling Stones er fortsatt aktive. 80-\u00e5ringene er ikke skumle og farlige lenger, men, tross alt, de er her, skrukkete og rustne. The Beatles vil alltid v\u00e6re et sted mellom 20 og 29 \u00e5r gamle og temmelig perfekte, i alle sine gleder og krangler og bitre slutt. Det, som en god nummer to etter musikken, har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bygge myten.<\/p>\n Jeg tror ikke det er s\u00e5 mye \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 for dem som vil t\u00f8rste etter nytt Beatles-stoff. KI-opprenskning av gamle live-opptak fra Hamburg, da de var et knallhardt rockeband, f\u00f8r gjennombruddet, vil nok komme. Man klarer kanskje \u00e5 grave frem film fra et loft for \u00e5 lage dokumentar om en potensielt interessant vinkling.<\/p>\n Men, let\u2019s face it, folkens: Dr\u00f8mmen er over, sang Lennon allerede i 1970, i solo-l\u00e5ta \u00abGod\u00bb, der han tok farvel med The Beatles. Han og vi andre m\u00e5tte videre i livet. Hans varte tragisk nok bare 10 \u00e5r til. Vi andre kan f\u00f8le varmen i \u00abAnthology\u00bb n\u00e5r vi trenger. Gjensyn etter 30 \u00e5r kan v\u00e6re riktig s\u00e5 hyggelige.<\/p>\n
\n Ukjent dato, men ikke akkurat ukjent band, in their prime.
\n Foto:<\/strong> AP<\/p>\n
\n The Liverpoodlians p\u00e5 amerikanske jord, for f\u00f8rste gang, i februar 1964.
\n Foto:<\/strong> AP<\/p>\n
\nPaul og Ringo turnerer fortsatt, utrolig nok. Hver for seg, da. <\/p>\n
\n Ikke glem at ogs\u00e5 vinylutgavene av boksen ogs\u00e5 er ute i nye versjoner. Eller, forresten, bare glem det. Det er for dyrt. Nei da. Jo da. Nei da. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Hva kan v\u00e6re oppmuntrende og hyggelig i ukene f\u00f8r jul? En relansert versjon av den tretti \u00e5r gamle…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":104910,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,2800,11149,10912,30,28,29,10911,13159,11150,10910,72],"class_list":{"0":"post-104909","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-feedback","10":"tag-george-harrison","11":"tag-john-lennon","12":"tag-no","13":"tag-norge","14":"tag-norway","15":"tag-paul-mccartney","16":"tag-ringo","17":"tag-ringo-starr","18":"tag-the-beatles","19":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115666696611292124","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/104909","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=104909"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/104909\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/104910"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=104909"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=104909"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=104909"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}