\n MDG-leder Arild Hermstad og statsminister Jonas Gahr St\u00f8re (Ap) skal samarbeide i fire \u00e5r. Om det skal g\u00e5 bra, m\u00e5 Arbeiderpartiet innse sin avhengighet av de andre r\u00f8dgr\u00f8nne partiene, skriver Eivind Tr\u00e6dal.
\n FOTO: Annika Byrde \/ NTB\n <\/p>\n
Kommentar<\/p>\n
Vi fikk en slags enighet om statsbudsjettet, og alle kan senke skuldrene og feire jul. Men hva kommer etterp\u00e5?<\/p>\n
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten st\u00e5r for skribentens regning.<\/p>\n
Regjeringskrisen er avbl\u00e5st for denne gang. De r\u00f8dgr\u00f8nne
\npartiene har, etter mange lange netter og t\u00f8ffe diskusjoner, landet en enighet
\nom statsbudsjettet for 2026. For enkelte kom det som et sjokk at den f\u00f8rste
\nrunden skulle bli s\u00e5 turbulent.<\/p>\n
\u00abKnapt noen hadde fantasi nok til \u00e5 tro at det
\nskulle bli brudd i budsjettforhandlingene i \u00e5r\u00bb, kommenterte NRKs Tone Sofie
\nAglen himmelfallen etter at MDG og SV hadde forlatt forhandlingene. Det var
\nikke helt presist. Enkelte kommentatorer som har god kjennskap til klima- og
\nmilj\u00f8saken, som Hans Mjelva i Bergens Tidende, foruts\u00e5 at regjeringen kanskje
\nstyrte mot et isfjell. Historisk sett er det nettopp disse sakene som er de
\nvanskeligste \u00e5 bli enige om. Det er fordi de ikke bare handler om penger.<\/p>\n
Det som telles teller i politikken, og milj\u00f8partier teller ikke bare penger.<\/p>\n
Det nye r\u00f8dgr\u00f8nne flertallet har f\u00e5tt en humpete start.
\nArbeiderpartiet startet friskt etter valget med \u00e5 provosere Senterpartiet ved \u00e5
\navlyse to viktige Senterparti-seiere som Arbeiderpartiet attp\u00e5til selv hadde
\ng\u00e5tt til valg p\u00e5: ferjepriser og sletting av studiel\u00e5n i distriktskommuner. S\u00e5
\nfortsatte de like frimodig med \u00e5 i praksis legge ned oljefondets etiske r\u00e5d
\ngjennom et l\u00f8st forslag i Stortinget. En enorm provokasjon for MDG, R\u00f8dt og
\nspesielt SV, som b\u00e5de har kjempet lenge for en etisk forvaltning av oljefondet, og gjort det til en hovedsak i valgkampen.\u00a0<\/p>\n
I budsjettforhandlingene har Arbeiderpartiet lent seg p\u00e5
\nSenterpartiet. Selv om partiet er veldig mot ulv, er de glade i \u00e5 rope ulv om
\nat de n\u00e5r som helst kan bytte side i politikken. Slik kan de beholde
\nforhandlingsmakt p\u00e5 tross av et svakt valgresultat. Sps p\u00e5st\u00e5tte vippemakt har
\ngitt Arbeiderpartiet en unnskyldning for \u00e5 vende det d\u00f8ve \u00f8ret til viktige
\nklima- og naturkrav, selv om b\u00e5de MDG, SV og R\u00f8dt, som til sammen er st\u00f8rre enn
\nH\u00f8yre p\u00e5 Stortinget, har g\u00e5tt til valg p\u00e5 ambisi\u00f8s klima- og naturpolitikk.<\/p>\n
Det
\nsom telles teller i politikken, og milj\u00f8partier teller ikke bare penger. For
\noss er tallene for CO2-utslipp og kvadratmeter nedbygd natur minst like viktig. <\/p>\n
<\/p>\n Vi skimter et skatteforlik<\/p>\n <\/a><\/p>\n Den maktarrogante oppf\u00f8rselen fra h\u00f8sten fortsatte inn i Etter flere utmattende m\u00f8ter midt p\u00e5 natta, valgte I Norge kan regjeringen ikke skrive ut nyvalg, og P\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 er det sjelden pengene det kommer an p\u00e5. <\/p>\n S\u00e5 ble de enige til slutt<\/p>\n <\/a><\/p>\n De st\u00f8rste slagene st\u00e5r om saker som handler om mer enn \u00e5 Det er mye snakk om hvorvidt media er h\u00f8yre- eller De kommende m\u00e5nedene b\u00f8r ogs\u00e5 Arbeiderpartiet f\u00e5 noen flere Mange politiske kommentarer blir skrevet i F\u00e5 nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg p\u00e5\u00a0her<\/a>!<\/p>\n
\nbudsjettforhandlingene. Regjeringens \u00f8nske var en budsjettenighet uten noen
\ns\u00e5kalte verbaler \u2013 alts\u00e5 skriftlige enigheter om politiske tiltak. De fleste
\npolitikere vil v\u00e6re enig i at h\u00e5ndfaste pengesummer som regel er \u00e5 foretrekke
\nframfor bokstaver, men det er b\u00e5de urimelig og arrogant \u00e5 tro at fire partier
\nvil akseptere \u00e5 ikke kunne gi noen politiske f\u00f8ringer p\u00e5 regjeringen fra sin
\nposisjon som st\u00f8tteparti.<\/p>\n
\nArbeiderpartiet, Senterpartiet og R\u00f8dt den merkelige man\u00f8veren \u00e5 lansere et
\nbudsjettforlik i offentligheten som det ikke fantes noe flertall for. Men til
\nslutt fikk vi en slags enighet, og alle kan senke skuldrene og feire jul. Men
\nhva kommer etterp\u00e5?<\/p>\n
\nStortinget er l\u00e5st for fire \u00e5r. Ap leder en regjering som har det
\nsvakeste parlamentariske grunnlaget p\u00e5 25 \u00e5r, og er helt avhengig av st\u00f8tte
\nfra fire jevnstore partier \u2013 som alle er like n\u00f8dvendige for \u00e5 sikre flertall. \u00c5
\nstarte den fire\u00e5rsperioden med \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 overkj\u00f8re alle sine st\u00f8ttepartier p\u00e5
\nomr\u00e5der som virkelig er viktige for dem, er s\u00e5nn sett et merkelig valg.\u00a0<\/p>\n
\nStaten er rik. Statens pensjonsfond utland har nesten doblet seg p\u00e5 fem \u00e5r til
\nsvimlende 21.000 milliarder kroner. Fondets st\u00f8rrelse er en stadig st\u00f8rre
\nutenrikspolitisk utfordring for Norge, og regjeringen mener n\u00e5 vi er blitt s\u00e5
\nrike at vi ikke har r\u00e5d til \u00e5 ha en etisk forvaltning av oljepengene v\u00e5re
\nlenger. Etter stortingsvalget kom mange bekymrede kommentarer om hvor dyrt det
\nville bli \u00e5 finne enighet om budsjett, men n\u00e5 er vi blitt s\u00e5 rike at vi har
\nf\u00e5tt et forlik med fem partier uten \u00e5 engang bruke alle pengene vi kan bruke
\ninnenfor handlingsregelen. Problemet for regjeringen er at politikk ikke bare
\nhandler om penger. Hvis det bare var p\u00e5plussinger det var snakk om, kunne
\nforhandlingene v\u00e6rt l\u00f8st p\u00e5 noen f\u00e5 dager. En bru, noen ekstra l\u00e6rerstillinger,
\nflere politifolk i gatene, slike ting er enkelt \u00e5 ordne. Men politikk er mer
\nenn det.\u00a0<\/p>\n
\n\u00f8ke utgiftene p\u00e5 statsbudsjettet \u2013 om retningen p\u00e5 landet, og om moralske
\nsp\u00f8rsm\u00e5l. Som hvorvidt Norge skal profittere p\u00e5 et p\u00e5g\u00e5ende folkemord, hvor
\nmange flyktninger vi skal ta imot, eller hvorvidt vi skal omstille \u00f8konomien
\nv\u00e5r bort fra oljeavhengighet og kutte i klimautslippene. Dette er ikke nytt.
\nOgs\u00e5 under Erna Solberg var det klima- og verdisaker som ledet regjeringen til
\nkanten av stupet, ved flere anledninger, som klimaavgifter, bompenger og en
\nkvinne som ble hentet tilbake med sine barn fra en IS-leir i Syria.\u00a0<\/p>\n
\nvenstrevridd. Min erfaring er at de f\u00f8rst og fremst har en slagside til de
\ns\u00e5kalte styringspartiene. Ap og H\u00f8yre f\u00e5r et solid styringstillegg. Man tar for
\ngitt at dette er de \u00abvoksne i rommet\u00bb, og at mindre partier er noen uskikkelige
\nog kravstore barn som maser om godteri og m\u00e5 disiplineres. Men hvis man skal
\nv\u00e6re et vellykket styringsparti i et flerpartisystem som det norske, kreves det
\nb\u00e5de fingerspissf\u00f8lelse og god dialog med andre partier, s\u00e6rlig fra en s\u00e5
\nparlamentarisk svak situasjon som Arbeiderpartiet st\u00e5r i. Ikke minst
\nkrever det forst\u00e5else for at andre partier er selvstendige politiske prosjekter
\nmed egne hjertesaker og velgere \u00e5 ta hensyn til.\u00a0<\/p>\n
\nkritiske sp\u00f8rsm\u00e5l: hvordan planlegger de \u00e5 sikre et styringsdyktig flertall de
\nneste fire \u00e5rene, med en felles visjon for landet? Det vil neppe fungere godt
\nom man skal f\u00f8lge oppskriften fra de siste tre m\u00e5nedene.<\/p>\n
\netterkant om hvem som har \u00abvunnet spillet\u00bb og hvem som er de skarpeste
\nforhandlerne, men det mest s\u00e6rpregede med politikken som spill, er at spillerne
\nm\u00f8tes igjen og igjen til nye runder. G\u00e5rsdagens seier kan lede til morgendagens
\ntap. En dristig man\u00f8ver kan gi kortsiktig gevinst, men straffe seg i neste
\nrunde. Det er vanskelig \u00e5 konkludere med at Ap har lagt et godt
\ngrunnlag for trygg styring de neste fire \u00e5rene.\u00a0Hvis regjeringen skal
\nlykkes i fire \u00e5r, m\u00e5 de kanskje starte med \u00e5 anerkjenne at politikk handler om
\nmer enn penger. <\/p>\n