N\u00e5r alle er med p\u00e5 laget, m\u00f8ter vi det neste store sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva gj\u00f8r vi med den \u00f8kte effektiviteten?<\/p>\n
Det er ingen tvil om at riktig bruk av AI har enorme effektivitetsmuligheter. Dersom en arbeidsprosess som tidligere har tatt ti timer \u00e5 gjennomf\u00f8re n\u00e5 kan gj\u00f8res p\u00e5 for eksempel seks timer, m\u00e5 vi kanskje tenke nytt om verdien av en arbeidstime.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto:<\/strong> Privat Niclas Kvanvig <\/p>\n Gr\u00fcnder og AI-r\u00e5dgiver<\/p>\n N\u00e5r vi n\u00e5 har tilgang til s\u00e5 kraftige verkt\u00f8y, er det naturlig at forventningene til verdiskaping per ansatt \u00f8ker. Men m\u00e5let b\u00f8r kanskje ikke v\u00e6re \u00e5 bare gj\u00f8re mer av det samme i raskere tempo. Jeg mener vi ogs\u00e5 b\u00f8r bruke den frigjorte tiden til \u00e5 skape mer verdi, ha \u00f8kt fokus p\u00e5 m\u00f8ter mellom mennesker og gi rom for \u00f8kt faglig fordypning.<\/p>\n L\u00f8nn for strevet, eller l\u00f8nn for resultatet?<\/p>\n Men la oss si at vi lykkes med oppl\u00e6ringen. Alle har tilgang til verkt\u00f8yene, men likevel vil noen utnytte dem bedre enn andre. Dette leder oss til en siste, viktig refleksjon rundt rettferdighet i arbeidslivet.<\/p>\n Hvis jeg har tilgang p\u00e5 bil, men velger hest og kjerre til et kundebes\u00f8k, bruker jeg un\u00f8dvendig mye av arbeidsgivers tid. P\u00e5 lik linje kan vi stille oss sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvis vi har verkt\u00f8y som effektiviserer oppgavene drastisk, men bare enkelte tar dem i bruk, hvordan skal dette h\u00e5ndteres?<\/p>\n