I fjor fikk 38 811 mennesker kreft i Norge. Over 300 000 nordmenn har eller har hatt kreft. Tre av fire overlever n\u00e5 sin kreftsykdom. Men \u00e5 overleve er bare begynnelsen p\u00e5 historien.<\/p>\n
Vi som overlever,<\/strong> blir b\u00e5de flere og yngre. Siden 2000 har antallet kvinner mellom 20 og 49 \u00e5r som f\u00e5r kreft, \u00f8kt med 25 prosent. Halvparten av alle som f\u00e5r kreft, er i yrkesaktiv alder. Samtidig har mellom 40 og 60 prosent av oss behov for rehabilitering. Dette er mennesker som m\u00e5 bygge livet sitt opp igjen.<\/p>\n I mars 2020, som 28 \u00e5r gammel student, entret jeg den statistikken: Kuler p\u00e5 halsen. Utredning. Covid-utsettelser. Biopsi p\u00e5 biopsi. I mai kom diagnosen, og et dusin doser cellegift fulgte. P\u00e5 andre siden av behandlingen forventet jeg \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skyer, men realiteten var en helt annen.<\/p>\n Som ferdig<\/strong> behandlet kreftpasient st\u00e5r du der med et hode som ikke funker og en kropp som ikke henger med. Du, og kanskje de rundt deg, forventer at du skal v\u00e6re lykkelig for \u00e5 ha overlevd. I stedet opplever du kaos og engstelse. Den ytre strukturen behandlingene ga, er borte. Og det er ikke plass til alle de nye traumene i det livet du \u00f8nsker deg tilbake til. Det kan f\u00f8les veldig ensomt og m\u00f8rkt.<\/p>\n Mitt f\u00f8rste opphold<\/strong> p\u00e5 Unicare R\u00f8ros i 2021 ble en trygg havn der lettelsen kom med det samme. Jeg kunne, for f\u00f8rste gang p\u00e5 halvannet \u00e5r, sitte i en sofa og bli kjent med nye mennesker. Mennesker som forsto situasjonen min p\u00e5 en m\u00e5te ikke engang mine n\u00e6rmeste kunne. Hos dem s\u00e5 jeg samme sorg som min, om enn i andre nyanser. Vi hadde kjempet samme krig p\u00e5 hver v\u00e5r front.<\/p>\n Gjennom behandling og aktiviteter kunne jeg begynne \u00e5 bli kjent med meg selv igjen, innenfor trygge rammer. Jeg gikk min f\u00f8rste langtur, godt st\u00f8ttet av en fantastisk fysioterapeut. Jeg brukte tre ganger s\u00e5 lang tid som de andre, men fy for en mestring. Det at hun tillot meg \u00e5 bruke den tiden var s\u00e5 viktig.<\/p>\n Dette er<\/strong> et godt bilde p\u00e5 hva Unicare R\u00f8ros tilbyr. De g\u00e5r sammen med deg en stund, og gir tid, tillit, st\u00f8tte og trygghet. De m\u00f8ter deg der du er, og st\u00f8tter deg p\u00e5 vei mot m\u00e5let ditt. Den enorme kompetansen som m\u00f8tte meg, gj\u00f8r at jeg som kreftoverlever kan si: Det finnes ingen erstatning for Unicare R\u00f8ros.<\/p>\n Det er lett \u00e5 si at \u00f8konomi styrer, men dette m\u00e5 i s\u00e5 fall v\u00e6re tidenes feilstyring. Prisen for \u00e5 spare denne kostnaden vil risikere \u00e5 gi st\u00f8rre tap p\u00e5 lang sikt. Mennesker som kunne bidratt til verdiskapning i regionen, som ender opp utenfor arbeidslivet.<\/p>\n Forskning viser <\/strong>at risikoen for \u00e5 bli arbeidsledig er 37 prosent h\u00f8yere for de som har hatt kreft. Tverrfaglige rehabiliteringstilbud som dette er dokumentert \u00e5 bedre sjansen for retur til arbeidslivet.<\/p>\n Jeg sitter i dag<\/strong> p\u00e5 skolebenken. St\u00f8tten fra Unicare R\u00f8ros var grunnleggende for at jeg kunne ha t\u00e5lmodighet med prosessen for \u00e5 komme hit.<\/p>\n Min erfaring er ikke unik. Engasjementet denne saken har vekket, viser det tydelig: La Unicare R\u00f8ros fortsette \u00e5 v\u00e6re den trygge havnen det var for meg, ogs\u00e5 for fremtidens kreftpasienter.<\/p>\n Flere kreft\u00adpasi\u00adenter gis tilbud om reha\u00adbili\u00adtering <\/a>
Kreftpasientene rammes <\/a>
Vondt og provoserende <\/a> <\/p>\n