Det er ikke rart at SV-velgere er misforn\u00f8yde og at partiet synker p\u00e5 m\u00e5lingene. Tidligere statssekret\u00e6r Ketil Raknes mener at\u00a0SV har gitt fra seg rollen som det pragmatiske venstrepartiet<\/a>.<\/p>\n Det ser s\u00e5nn ut. Men sannheten er det stikk motsatte.<\/p>\n <\/p>\n Dette skremmer velgerne<\/p>\n <\/a><\/p>\n Fire andre partier soler seg i glansen av budsjettenigheten. R\u00f8dt ble enige med Senterpartiet og Arbeiderpartiet allerede l\u00f8rdag og har siden skrytt h\u00f8ylytt av sine gjennomslag, ogs\u00e5 dem som SV har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 kjempe fram. Partiets f\u00f8rste budsjettforlik blir feiret som manifesteringen av R\u00f8dt som et styringsdyktig parti. Senterpartiet fikk s\u00e5 store gjennomslag at partileder Trygve Slagsvold Vedum danset seg gjennom natt til torsdag, etter at andre forhandlere for lengst hadde dratt hjem for \u00e5 sove ut.<\/p>\n Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne (MDG) framst\u00e5r som vinnere. Da partiet l\u00f8rdag trakk seg fra forhandlingene, var det med ambisi\u00f8se og krystallklare krav om hva som m\u00e5tte innfris for at partiet skulle stemme for budsjettet. Og da MDG og SV natt til onsdag sluttet seg til flertallet, kunne MDG skryte av gjennomslag nettopp p\u00e5 sine hovedkrav. Arbeiderpartiets nestleder og parlamentariske leder Tonje Brenna framst\u00e5r b\u00e5de knallt\u00f8ff og prinsippfast, egenskaper mer verdt enn gull for en forhandlingsleder.<\/p>\n <\/p>\n Kamp til siste oljedr\u00e5pe<\/p>\n <\/a><\/p>\n Det har framst\u00e5tt uforst\u00e5elig b\u00e5de hvorfor SV trakk seg fra forhandlingene l\u00f8rdag og hva som gjorde at de til slutt ble en del av flertallet. Jeg har snakket med sentrale personer i alle de fem partiene som n\u00e5 er enige om statsbudsjettet. Et helt nytt bilde tegner seg, av en SV-leder Kirsti Bergst\u00f8 som har v\u00e6rt forhandlingenes mest og ikke minst pragmatiske.<\/p>\n En sentralt plassert kilde fra et annet parti er stum av beundring for Kirsti Bergst\u00f8. Vedkommende forteller at hun \u00abtok fullstendig styringen\u00bb de siste 72 timene av forhandlingene og skal ha \u00e6ren for at de kom i land.<\/p>\n <\/p>\n Ine t\u00f8r der Erna viker<\/p>\n <\/a><\/p>\n Da bruddet var et faktum, sist l\u00f8rdag, var det MDG som forlot forhandlingsbordet. Partileder Arild Hermstad hadde ufravikelige krav<\/a> om st\u00f8rre gjennomslag i oljepolitikken og advarte om at Arbeiderpartiet kunne kaste landet ut i en regjeringskrise. MDG hadde nemlig ingen intensjon om \u00e5 st\u00f8tte en budsjettenighet de ikke var en del av, selv om dette kunne bety at budsjettet ikke fikk flertall i Stortinget. Neste dag presiserte MDG ogs\u00e5 at de ville felle Regjeringen St\u00f8re<\/a> hvis statsministeren stilte kabinettsp\u00f8rsm\u00e5l. SV diltet etter, b\u00e5de ut av forhandlingene og ved \u00e5 nekte \u00e5 stemme sekund\u00e6rt for regjeringens forslag.<\/p>\n Situasjonen minnet meg om regjeringsforhandlingene p\u00e5 Hurdal. Den gang gikk Jonas Gahr St\u00f8re til valg p\u00e5 et r\u00f8dgr\u00f8nt regjeringsprosjekt, men endte med at SV forlot konferansehotellet og bare Senterpartiet ble med inn i regjering. Det var en tabbe, som ikke bare skyldtes Senterpartiets eminente forhandlingstaktikk. St\u00f8re undervurderte hvor viktige SVs krav var for SV. Han trodde rett og slett ikke p\u00e5 dem. N\u00e5 s\u00e5 det ut til at han var i ferd med \u00e5 beg\u00e5 den samme tabben med MDG.<\/p>\n <\/p>\n Ikke nok \u00e5 v\u00e6re t\u00f8ff<\/p>\n <\/a><\/p>\n Det var dette Kirsti Bergst\u00f8 s\u00e5, og det var derfor hun diltet etter MDG. Uten et budsjettforlik som alle fem partier ville stille seg bak, ville regjeringskrisen bli et faktum. Det r\u00f8dgr\u00f8nne prosjektet ville v\u00e6rt d\u00f8dt, og SV uten makt.<\/p>\n MDG undervurderte fullstendig alvorlighetsgraden i en slik krise. De gikk til valg p\u00e5 \u00e5 garantere for en Arbeiderparti-ledet regjering, Arild Hermstad signerte til og med en skriftlig garanti <\/a>om at han ville ofre sitt politiske liv for \u00e5 hindre Frp-leder Sylvi Listhaug i \u00e5 bli statsminister. MDG vant taktiske stemmer p\u00e5 denne m\u00e5ten og gikk klart fram ved valget. Alle disse nye velgerne ville blitt rasende hvis MDG bidro til \u00e5 felle regjeringen og bane veien for at Listhaug kunne bli statsminister.<\/p>\n Mitt inntrykk er at MDG fortsatt ikke forst\u00e5r at dette lett kunne endt med en Listhaug-ledet regjering resten av stortingsperioden. Hermstad har sagt ting som at\u00a0\u00abvi kommer ikke til \u00e5 stemme for at hun skal innsettes som regjeringssjef<\/a>\u00bb samtidig som han har sagt at \u00abhvis det som skal til for \u00e5 unng\u00e5 et permanent klimakaos m\u00e5 gjennom en periode med regjeringskaos, s\u00e5 f\u00e5r det heller v\u00e6re<\/a>\u00bb. Stortingsrepresentant Fr\u00f8ya Sjurs\u00e6ther har sagt at\u00a0\u00abDet eneste som vil skje dersom St\u00f8re m\u00e5 g\u00e5 av, er at Sylvi Listhaug vil innse at hun ikke har flertall p\u00e5 Stortinget, og s\u00e5 vil ballen bli kastet tilbake til St\u00f8re igjen<\/a>\u00bb.<\/p>\n <\/p>\n Svakt av oslobyr\u00e5det<\/p>\n <\/a><\/p>\n Men det er jo ikke slik parlamentarismen virker. Norge har ikke investitur, regjeringen er ikke avhengig av noe flertallsvedtak i Stortinget. To regjeringer har i moderne tid g\u00e5tt av etter kabinettsp\u00f8rsm\u00e5l, Willoch i 1986 og Bondevik i 2000. Opposisjonen overtok regjeringsmakten i resten av perioden.<\/p>\n Et kabinettsp\u00f8rsm\u00e5l fra Arbeiderpartiet som ikke fikk flertall i Stortinget, ville tvinge statsministeren til \u00e5 be Kongen peke p\u00e5 det st\u00f8rste opposisjonspartiet. Da er det ingen historisk presedens i at den nye statsministeren ville blitt felt etter ti minutter, slik Arild Hermstad ser ut til \u00e5 tro.<\/p>\n Hvis MDG hadde blitt sittende alene p\u00e5 gangen, kunne dette scenarioet raskt ha blitt en realitet. Derfor valgte Kirsti Bergst\u00f8 \u00e5 f\u00f8lge etter, men samtidig bruke all sin kapasitet p\u00e5 \u00e5 megle fram en enighet. SV p\u00e5tok seg rollen som MDG-hvisker og politisk tolk, mellom s\u00e6rlig Senterpartiet og MDG. Som en kilde sa til Dagbladet onsdag<\/a>: SV har lang erfaring i \u00e5 forhandle budsjettenighet med Senterpartiet, og har samtidig politisk forst\u00e5else for MDGs klimapolitikk. En annen sentral SV-kilde sier til meg at erfaringen fra Hurdal har direkte overf\u00f8ringsverdi.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83833966.webp\" "\\"Dette")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83930256.webp\" "\\"Kamp")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83818313.webp\" "\\"Ine")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83785543.webp\" "\\"Ikke")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83694305.webp\" "\\"Svakt")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83633560.webp\" "\\"B\u00e6r")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/83944815.webp\" "\\"Tegning:")
<\/p>\n