{"id":106233,"date":"2025-12-07T01:26:20","date_gmt":"2025-12-07T01:26:20","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/106233\/"},"modified":"2025-12-07T01:26:20","modified_gmt":"2025-12-07T01:26:20","slug":"en-maktdemonstrasjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/106233\/","title":{"rendered":"– En maktdemonstrasjon"},"content":{"rendered":"

Tore Skeie: \u00abHardr\u00e5de – Om Harald Sigurdsson og hans verden\u00bb<\/p>\n

I Storbritannia er han kjent for slaget han tapte. I Norge for brutaliteten mens han vant.<\/p>\n

\n IMPONERER: Forfatter Tore Skeies bok om Harald Hardr\u00e5de gir oss en ny versjon av en myteomspunnet periode i v\u00e5r historie, mener Dagbladets anmelder. Foto: Gyldendal\n <\/p>\n

I Norge er vi noks\u00e5 stolte av v\u00e5re fremste voldsmenn, slike som Olav den Hellige eller Harald Hardr\u00e5de. I andre land vekker de to omtrent samme begeistring som Djengis Khan. Men hvor mye vet vi egentlig om v\u00e5re sagnomsuste vikingkonger? Det har historikeren Tore Skeie tatt p\u00e5 seg jobben \u00e5 rydde opp i.<\/p>\n

I 2008 kom Hvitekrist, boka om Olav Haraldsson (senere best kjent som \u00abden hellige\u00bb). N\u00e5 er oppf\u00f8lgeren her: Boka om Olavs halvbror Harald, s\u00f8nn av Sigurd. Som etter en voldsom tid og blodig strid fikk det vel fortjente tilnavnet Hardr\u00e5de.<\/p>\n

Blant det vi mener \u00e5 vite om ham er at han var med Olav i slaget p\u00e5 Stiklestad. Da var han 15 \u00e5r gammel. Olavs h\u00e6r ble knust, og halvbror Harald var blant dem som klarte \u00e5 r\u00f8mme.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

N\u00e5del\u00f8st om barnemordere<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Slitne menn\t<\/p>\n

Men slaget var ikke helt som vi tror. Olav hadde ikke en mektig kristen h\u00e6r \u2013 hans styrker var en sammenrasket gjeng p\u00e5 kanskje noen hundre menn, utslitte og sultne etter rask marsj gjennom skog og villmark. Bondeh\u00e6ren, eller snarere danskekongens menn, stod langt sterkere. Det var r\u00e5tt parti, men akkurat det ble nyttig da martyrmyten skulle skapes.<\/p>\n

For detaljene om slaget vi kjenner fra kilder som Snorre og er diktet \u00e5rhundrer etterp\u00e5. De styrker myten om den hellige Olav, der hans martyrd\u00f8d er fylt med referanser til Kristus lidelse og d\u00f8d.<\/p>\n

Tore Skeie \u00e5pner sine b\u00f8ker med tabl\u00e5er. I boka \u00abHvitekrist\u00bb var det drapet p\u00e5 Snorre Sturlason p\u00e5 Island. I \u00e5rets bok om Harald Hardr\u00e5de er det slaget p\u00e5 Stiklestad, der Olav Haraldsson ble drept. Skeie bruker disse tabl\u00e5ene til to ting samtidig: Det f\u00f8rste er \u00e5 gi liv til disse vage skikkelsene fra historiens gr\u00e5soner. Det andre er \u00e5 skille mytene fra hva vi faktisk kan vite – eller i det minste anta som sannsynlig.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Blottet for humor<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Sin tids Wagner-leder\t<\/p>\n

Dette kunne gjort Tore Skeie til en gledesdreper. Vi trives jo med v\u00e5re viking- og kristningsmyter. Men Skeies fortellerevner redder oss. De gir nytt liv til en mer n\u00f8ktern historie, som likevel er eventyrlig: En fortelling om en s\u00f8nn av en ikke s\u00e6rlig viktig sm\u00e5konge fra Opplandene (og i Norge p\u00e5 den tida var sm\u00e5kongene virkelig sm\u00e5. Norge fantes egentlig ogs\u00e5 knapt).<\/p>\n

For Harald overlevde Stiklestad, og r\u00f8mte \u00abmed liten \u00e6re\u00bb gjennom skogene til Sverige. Derfra dro Harald videre til Rus-riket, det som i dag er Ukraina. Underveis tok, eller kj\u00f8pte han kanskje, noen slaver. Vikinger i store posebukser var ivrige slavehandlere. Tidligere ble andre slaver rituelt voldtatt og drept i vikingenes h\u00f8vdingbegravelser. N\u00e5 gikk Harald inn som leiesoldat i den mektige fyrstens Jarolslavs voldsapparat. Det var \u00e6refullt og l\u00f8nnsomt, plyndring var et opplagt frynsegode.<\/p>\n

Siden gikk ferden videre til Konstantinopel der Harald igjen ble en nyttig, og m\u00e5 vi anta, lydig, voldsut\u00f8ver for makten. Skal vi beskrive hans virke med moderne begreper kan vi vel tenke p\u00e5 ham som leder av Wagner-gruppen. Skeie tar hans rolle noe ned fra tidligere beretninger. Harald var nok en liten akt\u00f8r i et stort maktapparat, men han levde godt av det. Leiesoldaten kom hjem med nok s\u00f8lv og rikdom til \u00e5 underlegge seg Norge n\u00e5r han kom hjem, riktignok i en slags katt og mus-lek med de mektigere danskekongene. Nok s\u00f8lv til \u00e5 prege egne mynter, nok mynter til \u00e5 holde seg med Nordens beste skalder.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Klikk, salg og penger i kassa<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Flittig brukt sverd\t<\/p>\n

Skeie kan s\u00e5 mye om denne tida og virkeligheten, og gir oss et s\u00e5 mangefarget bilde av den, at vi nesten glemmer at Harald som person i lange kapitler nesten ikke finnes som person i beretningen. Bokas tittel er \u00abHarald Sigurdsson og hans verden\u00bb. N\u00e5r sant skal sier er det egentlig \u00abverdenen\u00bb som er hovedpersonen i beretningen. Harald er en d\u00f8r\u00e5pner, riktig nok med et flittig brukt sverd.<\/p>\n

Men godt er det. Skeie viser oss hvordan maktas verden var flettet sammen. Han gir oss et rikt bilde av hvordan disse menneskene levde og tenkte. Dette portrettet av Harald skapes gjennom skarp observasjon av den tida og de omgivelsene som igjen skapte Hardr\u00e5de.\u00a0<\/p>\n

I en slik fortelling, med et sterkt \u00f8nske om \u00e5 ikke formidle myter som fakta, m\u00e5 Skeie ogs\u00e5 flittig bruke forbehold som \u00abkanskje\u00bb og \u00abmulig\u00bb for ikke \u00e5 snakke om \u00abikke usannsynlig\u00bb eller selvsagt \u00abdet g\u00e5r an \u00e5 forestille seg\u00bb.\u00a0<\/p>\n

Det er naturlig, for hva har vi egentlig? Noen skaldedikt, skrevet for bel\u00f8nning ved hoffet, noen kongesagaer skrevet lenge etter alt egentlig skjedde, noen beretninger fra andre hoff, hoff der Harald knapt var den hovedpersonen vi gjerne vil tenke p\u00e5 ham som. Det er fabelaktig, men ogs\u00e5 en \u00f8velse i nasjonal ydmykhet, \u00e5 tenke seg Haralds menn der de rodde galeiene til keiseren av Konstantinopel, under streng kommando av keiserens offiserer. Et langt liv i utlendighet l\u00e6rte Harald \u00e5 bli sin tids fremste og dyktigste voldsmann, med en brutal vilje til makt. Det fungerte i hans verden. Det finnes tegn p\u00e5 at slikt igjen fungerer bedre og bedre i v\u00e5r.<\/p>\n

Harald Hardr\u00e5de d\u00f8de som han levde, i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 erobre England. Harald kjempet for opprykk, men feilet. Han falt i slaget ved Hastings, mens Wilhelm Erobreren lykkes med akkurat samme prosjekt i samme \u00e5r.<\/p>\n

Rik fortellerevne\t<\/p>\n

Tore Skeie har p\u00e5 et smidig vis og sin rike fortellerevne smidd forskning om til levende fortelling. Han har gitt oss en ny versjon av en myteomspunnet periode i v\u00e5r historie, der han lar utallige sm\u00e5 informasjonsbiter veves sammen til en rik bildevev. Det er en fortelling som gj\u00f8r oss klokere, og lar oss se likhetene og samspillet mellom v\u00e5r historie og til samfunnene mellom oss.<\/p>\n

Slik er Skeie en skald for v\u00e5r tid, bare langt mer troverdig enn tidligere tiders sagaskrivere. Det er en maktdemonstrasjon – men s\u00e5 risikerer han jo heller ikke hverken blinding eller \u00f8ks.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Sakprosa, historie<\/p>\n

\n Forlag:<\/p>\n

Gyldendal<\/strong>\n <\/p>\n

\n Utgivelses\u00e5r:<\/p>\n

2025<\/strong>\n <\/p>\n

\u00abEn kongesaga for v\u00e5r tid\u00bb<\/p><\/blockquote>\n

Se alle anmeldelser<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Tore Skeie: \u00abHardr\u00e5de – Om Harald Sigurdsson og hans verden\u00bb I Storbritannia er han kjent for slaget han…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":106234,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[150,124,4763,4426,20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-106233","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-bok","9":"tag-bokanmeldelse","10":"tag-bokhosten-2025","11":"tag-bokmerker","12":"tag-breaking-news","13":"tag-breakingnews","14":"tag-featured-news","15":"tag-featurednews","16":"tag-headlines","17":"tag-latest-news","18":"tag-latestnews","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-overskrifter","25":"tag-top-stories","26":"tag-topstories","27":"tag-verden","28":"tag-world","29":"tag-world-news","30":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115675685873304370","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/106233","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=106233"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/106233\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/106234"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=106233"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=106233"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=106233"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}