Nye tall avsl\u00f8rer en historisk konsentrasjon av formue hos landets rikeste. <\/p>\n
HISTORIKER: Ola Innset er kjent for boken \u00abKampen om Verdiene\u00bb Foto: Ole Berg-Rusten \/ NTBPublisert: <\/p>\n
For mindre enn 40 minutter siden<\/p>\n
Oppdatert n\u00e5 nettopp<\/p>\n
\u2013 Vi har n\u00e5 en ulikhet p\u00e5 f\u00f8rdemokratisk niv\u00e5, sier Ola Innset, historiker og forfatter. <\/p>\n
De rike ble rikere, viser skattelistene for 2024 som ble offentliggjort denne uken. <\/p>\n
Bare halvparten av befolkningen har ligningsformueligningsformueDet er den skattemessige verdien av det personen eier, minus gjeld. . De siste ti \u00e5rene har den samlede verdien av denne formuen doblet seg. Det er en langt kraftigere vekst enn inflasjoneninflasjonenInflasjon betyr at prisene i samfunnet stiger over tid, noe som f\u00f8rer til at pengenes verdi reduseres. i samme periode, som var 36 prosent.<\/p>\n
<\/p>\n Les p\u00e5 E24+<\/p>\n Stor oversikt: Dette tjente 656 partnere i EY, PwC, KPMG, Deloitte og BDO i 2024<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u2013 Forrige gang vi hadde s\u00e5 h\u00f8y ulikhet som tallene her viser, s\u00e5 var det alts\u00e5 ikke allmenn stemmerett i Norge, sier Innset. <\/p>\n Det fikk vi i 1919 da ogs\u00e5 de som hadde mottatt sosialhjelp fikk stemme. <\/p>\n Slik har vi gjort utregningene <\/p>\n For \u00e5 beregne \u00f8kningen i ligningsformuen har vi sammenlignet den samlede formuen i 2024 med niv\u00e5et i 2014. I tidsserien ser vi et markant hopp mellom 2021 og 2022.<\/p>\n \u00c5rsaken er at endringer i skattereglene p\u00e5virker ligningsformuen som rapporteres i skattemeldingen.<\/p>\n I 2022 reduserte regjeringen aksjerabatten fra 45 til 25 prosent. Det inneb\u00e6rer at aksjer, som tidligere ble verdsatt til 55 prosent av ligningsverdien, fra 2022 ble verdsatt til 75 prosent. Denne justeringen f\u00f8rte til en betydelig \u00f8kning i ligningsverdiene for aksjeeiere.<\/p>\n \u2013 P\u00e5 grunn av endringen i aksjerabatten gikk de ligningsmessige aksjeverdiene dramatisk opp i 2022, forklarer Harald Hauge, partner i Wikborg Rein.<\/p>\n Selv om man ser bort fra hoppet mellom 2021 og 2022, er veksten i ligningsformuen fra 2014 til 2024 likevel p\u00e5 87 prosent.<\/p>\n Vis merForskjellene \u00f8ker<\/p>\n \u2013 Det er egentlig ikke noe overraskende, sier Rolf Aaberge, forsker ved Statistisk sentralbyr\u00e5. <\/p>\n Sammen med kollegene J\u00f8rgen Modalsli og Edda Solbakken har han studert den historiske utviklingen i formuesulikhet i Norge helt siden 1912.<\/p>\n <\/p>\n Les p\u00e5 E24+<\/p>\n Stor oversikt: Dette tjente de 2.000 best betalte legene i 2024<\/p>\n <\/a><\/p>\n Det er ikke bare de rikeste som har blitt rikere. Nordmenn flest har f\u00e5tt vesentlig h\u00f8yere levestandard og langt bedre kj\u00f8pekraft enn p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet.<\/p>\n Likevel n\u00e6rmer de relative \u00f8konomiske forskjellene seg igjen niv\u00e5ene fra f\u00f8r f\u00f8rste verdenskrig.<\/p>\n Forsker ved Statistisk sentralbyr\u00e5<\/p>\n \u2013 Det er fascinerende at vi er tilbake der, sier Aaberge. <\/p>\n For dem som ikke har formue fra f\u00f8r er det langt vanskeligere \u00e5 bygge seg opp st\u00f8rre \u00f8konomiske reserver. Selv med gode l\u00f8nninger g\u00e5r en stor del av m\u00e5nedsbudsjettet til blant annet boligkostnader.<\/p>\n \u2013 De kan leve gode liv, selvf\u00f8lgelig, men det betyr at vanlige folk ikke greier \u00e5 ta inn p\u00e5 de aller rikeste. Det ville ha krevd en radikal endring i den \u00f8konomiske politikken, sier forskeren.<\/p>\n Aaberge mener derfor at formuesulikheten, som begynte \u00e5 \u00f8ke p\u00e5 1970-tallet, trolig vil fortsette \u00e5 vokse i \u00e5rene fremover.<\/p>\n Formuesulikhet i Norge mellom 1912\u20132019<\/p>\nRolf Aaberge<\/p>\n