\u2013 Som student hadde jeg f\u00e5tt sommerjobb med \u00e5 kj\u00f8re gressklipper p\u00e5 kirkeg\u00e5rder i hjemkommunen min Flesberg i Numedal.<\/p>\n
\u2013 Det var da jeg f\u00f8rst la merke til det.<\/p>\n
P\u00e5 kirkeg\u00e5rden var det flere gravmonumenter utformet som egyptiske obelisker, disse karakteristiske s\u00f8ylene med pyramideformet tupp.<\/p>\n
Omtrent samtidig hadde Sverre Andreas Fekjan fattet interesse for egyptologi.<\/p>\n
Et akademisk forskningsfelt som en gang i tiden var stort i Norge.<\/p>\n
Fikk hjelp av svigerfar<\/p>\n
Fekjen begynte med \u00e5 kikke p\u00e5 gravsteiner p\u00e5 M\u00f8llendal gravplass i Bergen. S\u00e5 tok han turen til alle gravplassene i byen.<\/p>\n
\u2013 Deretter utvidet jeg s\u00f8ket til hele Norge.<\/p>\n
Fekjans dav\u00e6rende svigerfar var nettopp blitt pensjonist. Han hadde kj\u00f8pt seg bobil. Og blitt interessert i svigers\u00f8nnens prosjekt.<\/p>\n
For \u00e5 hjelpe, kj\u00f8rte svigerfaren land og strand rundt i Norge og talte og fotograferte obelisker. Det ble en hobby. Selv gransket Sverre fotografier av kirkeg\u00e5rder rundt om i landet hvor ingen av de to hadde v\u00e6rt innom.<\/p>\n
I alle Norges fylker<\/p>\n
Sverre Andreas Fekjan kunne trekke en konklusjon:<\/p>\n
I samtlige fylker i Norge \u2013 helt opp til B\u00e5tsfjord kommune lengst nord i Finnmark \u2013 fantes det egyptiskinspirerte obelisker.<\/p>\n
Fekjan fikk p\u00e5 plass data om geografi, om antall, om kj\u00f8nn p\u00e5 avd\u00f8de og h\u00f8yde p\u00e5 obeliskene.<\/p>\n
\u2013 Modalen kommune (394 innbyggere, jou.anm.) i Vestland fylke var den eneste hvor vi unders\u00f8kte alle kirkeg\u00e5rdene uten \u00e5 finne noen obelisk. Men jeg vil ikke utelukke at det kan ha st\u00e5tt en obelisk i Modalen ogs\u00e5.<\/p>\n
Norsk egyptomani for 150 \u00e5r siden<\/p>\n
Norge var i likhet med store deler av den vestlige verden rammet av egyptomani p\u00e5 1800-tallet.<\/p>\n
Napoleons ekspedisjon til Egypt (1798-1801) hadde utl\u00f8st en enorm interesse i Europa for de gamle egypterne.\u00a0<\/p>\n
I 1822 ble hieroglyfene endelig tydet.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1315144.webp\" "\\"Det")
<\/p>\n
\n Det var p\u00e5 1800-tallet at verden fikk \u00f8ynene opp for de fantastiske gravkamrene i Egypt.
\n B\u00e5rd Amundsen\/forskning.no\n <\/p>\n
Alt gammelt egyptisk ble \u00abmoderne\u00bb.<\/p>\n
I Norge traff egyptomanien b\u00e5de kulturlivet, arkitekturen og ikke minst akademia.<\/p>\n
Reisende, diplomater og misjon\u00e6rer brakte hjem mye gammelt egyptisk. I 1850-\u00e5rene og 1860-\u00e5rene ble Universitetets Oldsakssamling i Oslo fylt opp med egyptiske antikviteter.<\/p>\n
Norske aviser skrev om fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 finne Nilens kilder. De rapporterte ogs\u00e5 stadig om jakten p\u00e5 flere av faraoenes hemmelige gravkamre.<\/p>\n
F\u00f8rste egyptologiprofessor i Norden<\/p>\n
Den nye nasjonen Norge \u00f8nsket \u00e5 vise seg fram som fremragende forskningsnasjon ogs\u00e5 her.<\/p>\n
I 1876 ble Jens Lieblein den aller f\u00f8rste professoren i egyptologi i Norden. Ved Universitetet i Oslo.<\/p>\n
S\u00e5nn fikk lille Norge en av verdens f\u00f8rste professorer i et nytt fag som nesten alle var opptatt av.<\/p>\n
Lieblein bygde opp et seri\u00f8st akademisk forskningsmilj\u00f8 p\u00e5 Egypt i Norge. Han skrev et av de internasjonalt mest kjente verkene innen egyptologisk forskning.<\/p>\n
Ved Universitetet i Oslo pugget studentene hieroglyfer.<\/p>\n
Det akademiske Norge klarte \u00e5 komme seg helt i front i egyptologi.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1315146.webp\" "\\"Mensen")
<\/p>\n
\n Mensen Ernst (1795-1843) er Norges mest legendariske langdistansel\u00f8per gjennom tidene. Her tegnet med en sekstant for navigering. Han ble en stor internasjonal kjendis. Men d\u00f8de under mystiske omstendigheter mens han l\u00f8p fra Europa, via Jerusalem, og deretter gjennom \u00f8rkenen nedover i Egypt. M\u00e5let med l\u00f8peturen var \u00e5 finne Nilens kilder.
\n Tysk plakat. Wilhelm Sander\/Det Kgl. Biblioteks billedsamling, K\u00f8benhavn.\n <\/p>\n
Obelisker p\u00e5 kirkeg\u00e5rdene<\/p>\n
P\u00e5 1850-tallet begynner det \u00e5 dukke opp noe helt nytt p\u00e5 norske kirkeg\u00e5rder \u2013 egyptisk-inspirerte obelisker.<\/p>\n
Det starter i Oslo. Kanskje p\u00e5 den store V\u00e5r frelsers gravlund, sentralt i byen.<\/p>\n
Deretter sprer de seg. Bergen og Hordaland f\u00e5r mange. I Troms blir det reist en god del.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1315155.webp\" "\\"Til")
<\/p>\n
\n Til venstre: Obelisk p\u00e5 Bossekop kirkeg\u00e5rd i Alta. Midten: Gjenbrukt obelisk p\u00e5 Solheim kirkeg\u00e5rd i Bergen. Til h\u00f8yre: Tre obelisker p\u00e5 V\u00e5r frelsers gravlund i Oslo.
\n Lars Atle Lauv\u00e5s, Sverre Andreas Fekjan og B\u00e5rd Amundsen\/forskning.no\n <\/p>\n
Resten av landet f\u00f8lger etter.<\/p>\n
\u2013 P\u00e5 1890-tallet n\u00e5r antallet nye obelisker i Norge en topp. F\u00f8rst og fremst fordi de da ble ekstra popul\u00e6re i Oslo.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1315157.webp\" "\\"Henrik")
<\/p>\n
\n Henrik Ibsens gravmonument \u2013 en obelisk \u2013 fraktes til V\u00e5r frelsers gravlund i Oslo i 1906. P\u00e5 forsiden av den litt moderniserte egyptiske obelisken ser du den norr\u00f8ne guden Tors hammer. Kunstneren Stephan Sinding mente det var passende \u00e5 f\u00e5 med b\u00e5de det egyptiske og det norr\u00f8ne da Ibsen skulle i graven.
\n Anders Beer Wilse og Wikimedia\n <\/p>\n
\u2013 N\u00e5r vi f\u00e5r en ny topp p\u00e5 1910-tallet, s\u00e5 er det Hordaland som bidrar mest.<\/p>\n
De siste obeliskene p\u00e5 norske kirkeg\u00e5rder blir reist p\u00e5 1930-tallet.<\/p>\n
Kj\u00f8pmann, lensmann og ordf\u00f8rer<\/p>\n
Sverre Andreas Fekjan jobber i dag som r\u00e5dgiver og arkivar ved Universitetsbiblioteket i Bergen.<\/p>\n
Interessen for norske kirkeg\u00e5rder har han fortsatt.<\/p>\n
\u2013 Det later til at obeliskene i Norge f\u00f8rst og fremst er knyttet til menn. Litt under halvparten av disse obeliskene har p\u00e5skrevet yrkestitler som \u00abkj\u00f8pmann\u00bb, \u00abkonsul\u00bb, \u00ablensmann\u00bb eller \u00abordf\u00f8rer\u00bb. Et klart signal om det var knyttet sosial status til obeliskene.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1315159.webp\" "\\"En")
<\/p>\n
\n En ekte egyptisk obelisk i det store Karnak-tempelet i Luxor. De fleste egyptiske obeliskene ble hugget ut i r\u00f8d granitt fra Aswan, lengst s\u00f8r i Egypt. De fikk gjerne innskrifter med hieroglyfer.
\n Shutterstock \/ NTB\n <\/p>\n
\u2013 Samtidig b\u00f8r vi ha i tankene at det kan ha v\u00e6rt kvinner som fikk satt opp mange av disse obeliskene.<\/p>\n
Kvinner var ofte yngre enn ektemannen og d\u00f8de senere enn ham. Alts\u00e5 kan det ofte ha v\u00e6rt kvinner som bestemte at det skulle reises en obelisk. En gravstein hun ogs\u00e5 etter hvert fikk navnet sitt p\u00e5.<\/p>\n
Havnet i Roma, Paris og New York<\/p>\n
Obeliskene som i dag st\u00e5r p\u00e5 de fleste norske kirkeg\u00e5rder er ofte p\u00e5fallende like egyptiske obelisker fra tidsrommet mellom 4500 og 3500 \u00e5r tilbake.<\/p>\n
Under de romerske keiserne ble flere av de gamle egyptiske obeliskene sendt til Roma. Den mest kjente st\u00e5r i dag midt p\u00e5 Petersplassen i Vatikanet.<\/p>\n
P\u00e5 1800-tallet ble det ogs\u00e5 hentet obelisker fra Egypt til Paris, London og New York.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1315188.webp\" "\\"I")
<\/p>\n
\n I det gamle Egypt kan obeliskene ha hatt gull p\u00e5 toppen, som str\u00e5lte i sola. De st\u00f8rste kan ha v\u00e6rt opptil 30 meter h\u00f8ye og ha veid bortimot 500 tonn. Denne lille obelisken st\u00e5r ogs\u00e5 i Karnak-tempelet i Luxor.
\n B\u00e5rd Amundsen\/forskning.no\n <\/p>\n
Smakspolitiet p\u00e5 norske kirkeg\u00e5rder<\/p>\n
Sverre Andreas Fekjan forteller at det p\u00e5 slutten av 1800-tallet begynte \u00e5 komme sterke reaksjoner mot obeliskene.<\/p>\n
Et \u00absmakspoliti\u00bb fikk makt over norske kirkeg\u00e5rder.<\/p>\n
\u2013 Fra begynnelsen av 1900-tallet ser vi at norske kirkeg\u00e5rder ble stadig mer konforme og ensformige. Den utviklingen begynte allerede f\u00f8r det kom et lovverk for kirkeg\u00e5rdene, som krevde at det skulle v\u00e6re slik.<\/p>\n
\u2013 I dag er det ikke lov til \u00e5 sette opp store obelisker som gravsteiner p\u00e5 norske kirkeg\u00e5rder.<\/p>\n
Om du kommer over en obelisk p\u00e5 en norsk kirkeg\u00e5rd med en d\u00f8dsdato p\u00e5 f\u00f8rste avd\u00f8de som tilsynelatende forteller at den er av nyere av dato, ja s\u00e5 handler det nesten helt sikkert om en gammel gravstein som er blitt gjenbrukt og p\u00e5f\u00f8rt nye navn.<\/p>\n
Sverre Andreas Fekjan har registrert at det de siste ti\u00e5rene har begynt \u00e5 l\u00f8sne litt igjen p\u00e5 norske kirkeg\u00e5rder.\u00a0<\/p>\n
Etter \u00e5r 2000 ser han at gravminner igjen \u2013 noen ganger \u2013 blir mer personlige og frie.<\/p>\n
Les ogs\u00e5:<\/p>\n