![\"Mye](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/COLOURBOX51587688.jpg\")
Mye i boliger kan styres med en app. Foto: \u00a0Colourbox <\/p>\nDet er ikke uvanlig \u00e5 ha en robotst\u00f8vsuger. Kanskje har du ogs\u00e5 en h\u00f8yttaler du kan snakke til? Noen m\u00e5ler luftkvaliteten til enhver tid. Barn har leker de kan interagere digitalt med. Kj\u00f8leskapet kan bestille matvarer. Vaskemaskinen sender deg en melding n\u00e5r den er ferdig. Det banker p\u00e5, og et kamera utenfor d\u00f8ren viser at det er svigers. Vips, s\u00e5 er den \u00e5pnet med et tastetrykk p\u00e5 en app. Listen er lang.<\/p>\n
Moderne hjem er fulle av m\u00e5lere, og mange av disse er koblet til internett. Det betyr ogs\u00e5 at de kan samle informasjon om deg og din familie, og enheten kan hackes.<\/p>\n
\u2013 Form\u00e5let med informasjonen er ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 overv\u00e5ke, forklarer forsker og jurist Naomi Lintvedt ved Universitetet i Oslo.<\/p>\n
\u00a0Men f\u00e5 er oppmerksomme p\u00e5 at hjemmerobotene har denne kapasiteten.<\/p>\n
Sammen med forskere fra Institutt for informatikk har Lintvedt sett p\u00e5 hva som kan gj\u00f8res for \u00e5 bedre personvernet.<\/p>\n
Retten til \u00e5 v\u00e6re alene<\/p>\n
Hun forteller at norsk og europeisk lovverk strekker seg langt med tanke p\u00e5 \u00e5 ivareta personvernet. Kanskje lengre enn folk tror.<\/p>\n
\u2013 Det handler ikke bare om hvilke data som samles inn, men ogs\u00e5 om at du skal slippe \u00e5 bli overv\u00e5ket, forklarer hun. \u2013 Det fysiske personvernet handler ogs\u00e5 om retten til \u00e5 v\u00e6re alene. Jeg skal ikke m\u00e5tte t\u00e5le at en robot er til stede i et rom sammen med meg hele tiden.<\/p>\n
Hun fortsetter:<\/p>\n
\u2013 Det handler om f\u00f8lelsen av \u00e5 bli observert, og vi skal ogs\u00e5 slippe \u00e5 tro at vi blir observert. Derfor m\u00e5 bruk av falske overv\u00e5kningskameraer f\u00f8lge samme regler som faktiske kameraer i henhold til norsk lov.<\/p>\n
Veldig mange opplysninger teller inn under personvern-paraplyen. Alt fra varmestr\u00e5lingen du sender ut, til CO2-m\u00e5linger, n\u00e5r du er til stede og hvem som bes\u00f8ker hjemmet ditt og n\u00e5r. Alt som kan knyttes til en person, er personopplysninger, og mye av denne typen data er det enkelt for dingsene hjemme \u00e5 samle inn.<\/p>\n
\u2013 Mange har et snevert syn p\u00e5 personvern, ogs\u00e5 innen robotikk, og misforst\u00e5r hva som er personopplysninger, sier Lintvedt.<\/p>\n
Mye i boliger kan styres med en app. Foto: \u00a0Colourbox <\/p>\n
Personvernreglene er ikke like strenge n\u00e5r folk har handlet inn dingsene selv.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r vi velger \u00e5 bruke alle disse dingsene hjemme, gir personvernforordningen stort rom for \u00e5 bruke opplysningene. Det er fordi vi velger det selv ved \u00e5 samtykke eller godta brukervilk\u00e5r. Noen ganger regnes bruken som helt privat, og da gjelder ikke reglene, sier hun.<\/p>\n
I fremtiden kan det bli en del av hjelpemidlene som brukes for \u00e5 f\u00e5 eldre til \u00e5 klare seg hjemme lenger.<\/p>\n
I en slik situasjon er ikke robotene et valg. Da er det strengere krav til personvernet. Det er noe av bakgrunnen for at forskere fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re dingser og roboter mer personvernvennlige.<\/p>\n
Trengs ansiktet ditt?<\/p>\n
Ofte handler de innsamlede dataene om \u00e5 gj\u00f8re funksjonen til roboten bedre.<\/p>\n
\u2013 En robot er avhengig av data for \u00e5 kunne fungere bra. Spesielt n\u00e5r den er i uforutsigbare omgivelser der mennesker og andre objekter er i bevegelse, sier robotikkprofessor Jim T\u00f8rresen.<\/p>\n
Han legger til at en kan velge produkter som ikke er koblet til internett, men da m\u00e5 en godta begrensningene som f\u00f8lger med.<\/p>\n
Lintvedt er enig i at sensorer som har en funksjon som er n\u00f8dvendig for bruken, ikke er et problem, men p\u00e5peker at det ofte er flere typer sensorer som ikke er strengt n\u00f8dvendige. I tillegg kan ulike sensorer lages p\u00e5 flere m\u00e5ter. Det er mulig \u00e5 konstruere robotene slik at de er mindre egnet til \u00e5 samle personopplysninger.<\/p>\n
\u2013 Hvis roboten ikke trenger \u00e5 kunne se ansiktet, skal den ikke kunne det. Det avhenger av typen robot og hva den skal gj\u00f8re, sier Lintvedt.<\/p>\n
\u2013 Det er motstridende behov for henholdsvis robot og brukeren av den, sier T\u00f8rresen.<\/p>\n
\u2013 Det er et dataparadoks for roboter som er n\u00e6r mennesker, fortsetter han. \u2013 De blir tryggere og fungerer bedre med god tilgang p\u00e5 data fra sensorer, men for \u00e5 sikre personvernet legger regelverket opp til \u00e5 begrense tilgangen p\u00e5 slike data. Det gjelder \u00e5 finne fram til en god balanse.<\/p>\n
Her ligger paradokset: Hvilke typer data gj\u00f8r robotene bedre, og kan det gj\u00f8res uten at det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av personvernet?<\/p>\n
Flere veier<\/p>\n
T\u00f8rresen understreker at det er mulig \u00e5 gj\u00f8re robotene bedre p\u00e5 personvern p\u00e5 flere m\u00e5ter, selv om de samler inn data:<\/p>\n
\u2013 En robot som skal ta hensyn til personvern, m\u00e5 fokusere p\u00e5 ikke \u00e5 samle inn mer data enn n\u00f8dvendig. Og kun gj\u00f8re det n\u00e5r det er n\u00f8dvendig for robotens oppgaver. Personvernet kan ogs\u00e5 bli bedre ved \u00e5 anonymisere data, v\u00e6re \u00e5pen overfor brukeren om hva som samles inn, n\u00e5r det gj\u00f8res, samt \u00e5 innhente informert samtykke til datainnsamlingen. Det er viktig \u00e5 tenke p\u00e5 sikker behandling og lagring av data, sier han.<\/p>\n
En av metodene er \u00e5 teste ulike sensorer for \u00e5 se hvilke som gir god funksjon, samtidig som den samler minst mulig data. Det er noe flere forskere i T\u00f8rresens gruppe har fors\u00f8kt:<\/p>\n
\u2013 Vi har sett p\u00e5 ulike m\u00e5ter for \u00e5 minimere mengden innsamlet data fra sensorer og behandlingen av dem. Det f\u00f8rste er \u00e5 vurdere ulike typer av sensorer. Den vanligste robotsensoren er fargekamera, men der er det lett \u00e5 gjenkjenne personer og aktivitetene deres. Vi har derfor sett p\u00e5 bruk av alternative sensorer \u2013 som infrar\u00f8dt kamera, radarteknologi og laserbasert sensor. Vi har da sett at vi kan oppn\u00e5 like godt eller til og med bedre resultat med slike, siden infrar\u00f8dt kamera fungerer i m\u00f8rket, noe som er aktuelt for roboter som skal brukes nattestid, sier han.<\/p>\n
Han fortsetter:<\/p>\n
\u2013 Det er gunstig med lokal behandling av data framfor \u00e5 sende informasjonen over internett til skytjenester. Regnekraften lokalt er normalt langt mindre enn i en skytjeneste, s\u00e5 det forutsetter valg av algoritmer som ikke krever s\u00e5 mye regnekapasitet. En fordel med lokal databehandling er at tidsforsinkelsen blir mindre, noe som kan v\u00e6re viktig i roboter som skal respondere hurtig, forklarer T\u00f8rresen.<\/p>\n
Les ogs\u00e5:<\/p>\n KI-forsker: Frykter amerikansk konservatisme kan true norsk demokrati<\/p>\n <\/a>St\u00f8vsuger med video<\/p>\n De fleste roboter som omg\u00e5s mennesker, har en type kamera \u2013 det inkluderer den selvg\u00e5ende st\u00f8vsugeren.<\/p>\n \u2013 I ett fors\u00f8k ble det testet ulike typer navigasjon. Ble robotst\u00f8vsugeren bedre av at den kunne ta video og bilder? I fors\u00f8ket ble det tatt video og bilder av folk som sov, eller var p\u00e5 do. Var det n\u00f8dvendig? I denne situasjonen ble det satt p\u00e5 spissen, sier Lintvedt.<\/p>\n Hun forteller at det er mulig \u00e5 bytte ut vanlig kamera med for eksempel varmekamera, som ser varmestr\u00e5ling. Dette er imidlertid ikke uproblematisk:<\/p>\n \u2013 Roboten ser kanskje ikke ansiktet ditt, men den kan se om du er til stede og hva du gj\u00f8r. Med et varmekamera kan den se helt andre typer personopplysninger, som sier noe om helsen din eller seksuell opphisselse. Den kan se det selv om du har kl\u00e6r p\u00e5, sier hun.<\/p>\n Dermed er det \u00e5 bytte fra \u00e9n type sensor til en annen ikke alltid bedre for personvernet, selv om det kan v\u00e6re det i noen tilfeller.<\/p>\n Luftkvalitet<\/p>\n Et annet eksempel p\u00e5 overv\u00e5kningskapasitet er luftkvalitetsm\u00e5lere. De fleste som har en slik m\u00e5ler, har en app som gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hvordan luftkvaliteten endrer seg. Ettersom hver person som er til stede puster ut CO2, vil slike luftm\u00e5linger gi en pekepinn om hvor mange som befinner seg i et rom.<\/p>\n \u2013 Vi har en slik m\u00e5ler hjemme, innr\u00f8mmer Lintvedt. \u2013 I prinsippet kunne vi ha brukt den til \u00e5 sjekke om barna har bes\u00f8k vi ikke vet om.<\/p>\n Hun legger til at hverken hun eller mannen hennes \u00f8nsker \u00e5 bruke teknologien p\u00e5 en slik m\u00e5te.<\/p>\n I prinsippet skal dingsene f\u00f8lge personvernreglene, men Lintvedt forteller at dette ikke alltid blir h\u00e5ndtert godt.<\/p>\n \u2013 Mange hjemmedingser har d\u00e5rlig cybersikkerhet med risiko for at personopplysninger kommer p\u00e5 avveie. De er enkle \u00e5 hacke, sier hun.<\/p>\n Derfor har det kommet en EU-regulering av dette.<\/p>\n \u2013 Mange tenker kanskje at det ikke er s\u00e5 farlig, men disse dingsene er enkle \u00e5 manipulere.<\/p>\n S\u00e5rbare personer<\/p>\n Profilerte og medieeksponerte personer er ekstra utsatt, men enkeltpersoner kan ogs\u00e5 v\u00e6re det, gjerne av personer som de allerede har et forhold til. Personer som allerede er kontrollerende, f\u00e5r en uant verkt\u00f8ykasse dersom de har litt digital innsikt.<\/p>\n \u2013 V\u00e6r p\u00e5 vakt dersom dingsene begynner \u00e5 oppf\u00f8re seg litt rart, sier hun.<\/p>\n Barn er spesielt s\u00e5rbare med tanke p\u00e5 b\u00e5de overv\u00e5kning og digital manipulering. Eldre, eller personer med lav digital kompetanse, er ogs\u00e5 utsatt.<\/p>\n Begrenser privatlivet\u00a0<\/p>\n \u2013 Alle disse verkt\u00f8yene er greit for en del mennesker, men p\u00e5 sikt vil det utfordre privatlivet vi har. Hjemmet som privat sone blir mindre privat, sier Lintvedt.<\/p>\n Er vi riktig uheldige, er privatliv sjelden vare om f\u00e5 \u00e5r.<\/p>\n \u2013 Uavhengig av hva som er intensjonen, f\u00e5r man mindre privatliv. Det er derfor retten til privatliv er s\u00e5 vidt definert. Det handler om retten til \u00e5 v\u00e6re alene, til \u00e5 utvikle relasjoner og til \u00e5 v\u00e6re uforstyrret. Mye av dette har vi mistet, sier Lintvedt.<\/p>\n \u2013 S\u00e5 hva kan vi egentlig gj\u00f8re?<\/p>\n \u2013 Vi m\u00e5 stille strengere krav til hvordan dingsene lages. Er alle funksjonaliteten n\u00f8dvendig? Sier Lintvedt.<\/p>\n Lintvedt legger til at man b\u00f8r kvitte seg med alle dingser som ikke fungerer som de skal eller som ikke er i bruk.<\/p>\n T\u00f8rresen har ogs\u00e5 noen r\u00e5d til dem som er bekymret:<\/p>\n \u2013 Sett deg inn i hva slags data som samles inn, og hvilke samtykker du gir knyttet til personvern. Ofte kan en bruker endre innstillinger og bedre databeskyttelsen. For \u00e5 forbedre roboters funksjon er det gunstig \u00e5 samle inn data for s\u00e5 \u00e5 bruke disse til \u00e5 forbedre systemene for sansing og kontroll. Med visuelle og multimodale spr\u00e5kmodeller i stor utvikling kan det bety at b\u00e5de bilde- og lyddata fra en robot i hjemmet kan v\u00e6re interessante data \u00e5 trene p\u00e5.\u00a0<\/p>\n Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Titan.uio.no<\/a><\/p>\n![\"Mount](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/Mount%20Rushmore.jpg\")
<\/p>\n![\"H\u00f8yttalere](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/COLOURBOX30805965.jpg\")
H\u00f8yttalere og telefoner som lytter og svarer n\u00e5r du sp\u00f8r, kan ogs\u00e5 v\u00e6re en utfordring med tanke p\u00e5 \u00e5 ivareta personvernet. Foto: \u00a0Colourbox D\u00e5rlig personvern\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0<\/p>\n
![\"Europeiske](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/google%20datasenter%20i%20nederland.jpg\")
<\/p>\n