Isakstuen har skrevet et stykke som trolig g\u00e5r rett hjem hos middel\u00adaldrende kultur\u00adbrukere.<\/p>\n
<\/p>\n
SLUKNET: N\u00e5r den utemmede forelskelsen er over og det bare er hverdag og vane igjen \u2013 hva gj\u00f8r man da? Det fors\u00f8ker Du (Hermann Sabado) og Jeg (Hanne Skille Reitan) \u00e5 finne ut av i \u00abHan andre\u00bb.<\/p>\n
Foto: Lars Opstad \/ Nationaltheatret<\/p>\n
Lykkens motsats<\/p>\n
Monica Isakstuen har gjort brutalt \u00e6rlige granskninger av kj\u00e6rlighetens, familiens og sam\u00adlivets morkne og skygge\u00adlagte kroker b\u00e5de i romaner<\/a> og skuespill<\/a>.<\/p>\n Her tar kvinner valg som g\u00e5r p\u00e5 tvers av rolle<\/strong>\u00adforventninger, her kan m\u00f8dre revne av sinne. Isakstuen setter ord p\u00e5 mamma<\/strong>\u00adlykkens mot<\/strong>\u00adsats.<\/strong><\/p>\n I \u00abHan andre\u00bb er det knapt gl\u00f8r igjen av den ild\u00adfulle forelskelsen. Liden\u00adskapen er skj\u00f8vet til side av vaner og hver\u00addag\u00adstralt, og \u00abJeg\u00bb (Hanne Skille Reitan) kjenner at hun vil noe annet.<\/p>\n Men det skal litt til for \u00e5 gi opp noe man har satset p\u00e5, s\u00e5 \u00abJeg\u00bb har tatt med \u00abDu\u00bb (Hermann Sabado) til et sted ved havet.<\/p>\n Kanskje kan det ordne seg?<\/p>\n \u00c5 OVERLEVE SOM PAR: Monica Isakstuen inviterer publikum inn til den vanskelige praten. Stykket har humor, f\u00f8lelser og mye gjenkjennelig for den som har levd eller lever i et parforhold. <\/p>\n Foto: Lars Opstad \/ Nationaltheatret<\/p>\n Bitende og gjen\u00adkjennelig<\/p>\n Starten er fin og energi\u00adfylt. Mariann Hole, som spiller \u00abHun andre\u00bb og er en slags speiling av Jeg-personen, springer begeistret fra rom til rom og oppdager verden p\u00e5 nytt.<\/p>\n Men det er noe som ikke stemmer i Holes sprudlende spill: \u00d8ynene hennes er fylt av t\u00e5rer. Det er som om det under\u00adliggende og verkende i stykket, pipler ut allerede i \u00e5pnings\u00admonologen, fra \u00f8ynene til \u00abHun andre\u00bb.<\/p>\n Det samme skjer n\u00e5r \u00abJeg\u00bb har en fantasi\u00addr\u00f8m. Ogs\u00e5 hennes \u00f8yne flyter, ogs\u00e5 hun gir et annet inntrykk enn det teksten sier. Og snart er idyllen brutt, snart er hverdags\u00adlivet og alt det gr\u00e5 en realitet.<\/p>\n \u00abJeg\u00bb vil noe annet og mer, vil oppdage noe p\u00e5 nytt, mens \u00abDu\u00bb fors\u00f8ker \u00e5 komme henne i m\u00f8te uten helt \u00e5 forst\u00e5 hva det er hun \u00f8nsker og vil.<\/p>\n Og her, i dette, er Isakstuen p\u00e5 sitt beste.<\/strong><\/p>\n Bitende og gjen\u00adkjennelig maler hun frem de sm\u00e5, essensielle og trivielle uutholdelig\u00adhetene i et sam\u00adliv. Djevelen ligger i detaljene, og Isakstuen kjenner sin djevel.<\/p>\n DE ANDRE: \u00abHan andre\u00bb handler ogs\u00e5 om \u00e5 skjele til hvor vellykkede andre er, hva de f\u00e5r til, hvordan de har det sammen.\n<\/p>\n Foto: Lars Opstad \/ Nationaltheatret<\/p>\n Parallelt<\/p>\n De to parene befinner seg p\u00e5 samme sted der ved havet. Kanskje er de to ulike par, i hvert fall beskylder de hverandre for \u00e5 spionere, men samtidig speiler de hverandre.<\/p>\n Det ene paret tilsyne\u00adlatende lykkelig, det andre i en revnende tilstand. De m\u00f8tes fysisk og samtidig p\u00e5 et annet bevisst\u00adhets\u00adniv\u00e5.<\/p>\n Isakstuen lar teksten bevege seg mellom helt konkrete m\u00f8ter og m\u00f8ter som kunne skjedd i et parallelt univers.<\/strong><\/p>\n Slik utforsker hun par\u00adfor\u00adholdene for \u00e5 dykke dypere inn til de to som fors\u00f8ker \u00e5 finne tilbake til hverandre. Ett av grepene hun bruker, er en gjentakelse av scener, at de samme replikkene spilles ut av de ulike karakterene i ulike settinger.<\/p>\n Jeg synes det fungerer godt.<\/p>\n SAMME PAR? To par befinner seg p\u00e5 samme sted i \u00abHan andre\u00bb. Det ene paret er tilsynelatende lykkelig, det andre i en tilstand av fortvilelse. De speiler hverandre \u2013 kanskje er de to utgaver av samme par?<\/p>\n Foto: Lars Opstad \/ Nationaltheatret<\/p>\n Klaver\u00adtramping<\/p>\n Hanne Skille Reitan gj\u00f8r en sterk rolle som \u00abJeg\u00bb. Det er et krevende grave\u00adarbeid rolle\u00adfiguren hennes gj\u00f8r, og Reitan bringer frem et utall nyanser, svingninger og f\u00f8lelser uten at karakteren bikker over i noen klisj\u00e9.<\/p>\n Og det selv om manuset et par steder er noe uv\u00f8rent.<\/strong><\/p>\n I en scene bringer Jeg-personen noe umotivert inn et fatalt perspektiv i teksten n\u00e5r hun uttrykker \u00f8nske om at de heller skulle mistet et barn enn \u00e5 ha det s\u00e5nn at de ikke har lyst p\u00e5 hverandre som par.<\/p>\n Isakstuen vet at hun, med sine presise formuleringer, tydelig har invitert publikum til \u00e5 \u00e5pne det litt m\u00f8rke rommet i seg selv som heter \u00abhva hvis\u00bb \u2013 det rommet der man \u00e5pent kan tvile p\u00e5 alt og dr\u00f8mme om et annet liv.<\/p>\n Denne kontrakten med publikum, som gir rom for \u00e5 \u00e5pne det skj\u00f8re og s\u00e5re i denne typen begj\u00e6rs\u00adtenking, blir n\u00e6rmest klaver\u00adtrampet i n\u00e5r \u00abJeg\u00bb heller vil ha et d\u00f8dt barn enn \u00e5 ha det slik hun har det n\u00e5:<\/p>\n Jeg er usikker p\u00e5 om det gagner tekstens og forestillingens prosjekt \u00e5 bringe inn \u00f8nsket om en uskyldig tredje\u00adparts d\u00f8d p\u00e5 denne m\u00e5ten.<\/p>\n Og det kan v\u00e6re hardt for den i publikum som sitter p\u00e5 erfaringen \u00abJeg\u00bb s\u00e5 lettvint utbasunerer.<\/strong><\/p>\n Her tar teksten en uklok retning, men ensemblet h\u00e5ndterer den godt, og teksten henter seg heldigvis inn igjen.<\/p>\n BRA L\u00d8ST: Forestillingen beveger seg enkelt mellom konkrete rom og ulike bevissthetstilstander, godt hjulpet av lyssetting og scenografi. <\/p>\n Foto: Lars Opstad \/ Nationaltheatret<\/p>\n Litter\u00e6rt<\/p>\n Spillet er preget av over\u00adskudd, energi og tett replikk\u00adveksling, selv om stykket best ivaretar det kvinnelige perspektivet.<\/p>\n Samtidig har replikkene et noe litter\u00e6rt preg i fremf\u00f8ringen.<\/strong><\/p>\n \u00abGisper\u00bb blir uttalt med g, for eksempel, og innimellom stopper det litter\u00e6re preget uttale\u00adflyten.<\/p>\n Men leken med spr\u00e5ket, skiftene og vridningene p\u00e5 hva som blir sagt, turneres elegant b\u00e5de i tekst og av ensemblet.<\/p>\n Likhetene med dramatiker Arne Lygre er \u00e5penbare, men Isak\u00adstuen har samtidig en helt egen dramatisk stemme, ikke minst i hvordan hun lar karakterene n\u00e6rmest g\u00e5 seg vill i hvordan de skal h\u00e5ndtere spr\u00e5ket.<\/p>\n \u00abHan andre\u00bb er i tillegg sv\u00e6rt under\u00adholdende, og vil trolig g\u00e5 rett hjem hos den middel\u00adaldrende middel\u00adklassen.<\/p>\n Det kan fort bli gull for teateret.<\/strong><\/p>\n Se Karen Fr\u00f8sland Nyst\u00f8yl snakke om stykket i \u00abNyhetsmorgen\u00bb:<\/p>\n Om stykket<\/p>\n Tittel: \u00abHan andre\u00bb<\/p>\n Av: Monica Isakstuen<\/p>\n Tid: 4. desember 2025 – 17. januar 2026<\/p>\n Sted: Nationaltheatret, Oslo<\/p>\n Varighet: Ca. \u00e9n time og 45 minutter uten pause<\/p>\n Medvirkende: Hanne Skille Reitan, Hermann Sabado, Mariann Hole, Bernhard Arn\u00f8<\/p>\n Kunstnerisk lag:<\/p>\n Publisert<\/p>\n 08.12.2025, kl. 11.55<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Midtlivs\u00adkrisen sl\u00e5r tungt inn i Monica Isakstuens nye stykke. Hos dem som lever i et par\u00adforhold, vil trolig…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":107504,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-107503","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115684257494004422","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/107503","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=107503"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/107503\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/107504"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=107503"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=107503"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=107503"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\n